Klubbglade rytmer og tunge tekster: Dette hører vi på nå

Dette snurrer i skallen om dagen:

Grim Pil – 7tusenbyen

Grim Pil og produsent Heffy Beluga presenterer noe av det beste av norsk emo-trap – og på trøndersk! På få år har duoen utvist en ufattelig produktiv og oversydende kreativ spirit, et samarbeid som formelig «tenner bål uten bensin». Siden første utgivelse i 2020 har de spydd ut en ep-trilogi som vel egentlig var albumer, og en mixtape-trilogi. Nå antydes den «ordentlige» album-trilogien med denne «del én» av Kong Ødemark. Denne gang med sakrale inspirasjoner fra kirka og klubben, som står i kontrast – eller som likning – til den norske naturen på coveret, som også sies å ha vært Grim Pils fristed og estetiske verksted.

Her står Beluga igjen for mesteparten av låtsnekringa og det stilistiske overblikket. I tillegg til Timmyakas Badminton og Selburosa, Tommy Tees herlig bråkjekke Oppenheimer, og Mounir Emils The Weeknd-assosiative Nebula

Det er stemningsfullt og energisk fra start. Kanskje årets mest episke tungtbrummende produksjon, 7tusenbyen, skyter fra seg med overjordiske topper prega av orgel, et forvrengt kor og knipsing. Og en outro samplet fra en ulansert låt av Drowsy, aka Øyvind Lingjerdet og Lasse Digre fra 2013, kalt Seven thou city.

Mer trist og ærlig, enn innbitt, går Pil hakkene lengre inn i sin darkness og dyrker sin Ødemark. 

LES OGSÅ: Rambow albumdebuterer med mengder av glimt i øyet

LES OGSÅ: Succession S4: Sterk start på en lovende avslutning

Overmono er brødrene Tom og Ed Russell. Foto: Elliot Morgan

Overmono – Skulled 

Det walisiske brødreparet Tom og Ed Russell (aka Truss og Tessela) har bakgrunn fra techno, dubstep og drum ’n’ bass. De begynte produsere musikk sammen i 2015, under et navn inspirert av forstaden Overmonnow. De ga ut en ep-trilogi med den meieri-aktige tittelen Arla 1 – 3 på XL Recordings, og starta sitt eget label, Poly Kicks, som blant annet gir ut Joy Orbison som de tidvis samarbeider med. En av de siste spillejobbene deres var på den anerkjente (kjendisfylte) festivalen Coachella i april. 

Debutalbumet Good Lies er en reise som aktiverer hele kroppen. Mønsteret i det bevisste lydbildet er et konstant skifte av hovedkarakter. Lydbildet nekter å skue for langt tilbake, for å romantisere en tid man knapt var klar over verden, blant annet i bruk av lyder og samples fra svært nær framtid: Her finner vi sampkes av norske Smerz, Tirzah og Slowthai over pulserende synther og two-step beat.  

Samtidig bærer sporene på en slags følelsesmessig vekt av ungdommelig nysgjerrighet og en konstant rastløs søken etter et uttrykk, og identitet i et system av lyder og harde beats som lurer og lokker i natta. 

Skulled kjører på med en durende motor og frenetisk cabasa som om det var en bilvask-børste på speed, før en omhyggelig drømmende synthmelodi bryter opp det hele, legger seg over, og skaper dybde. 

Barnlige, smurfeforvrengte vokaler legger seg over et spenningsfylt lydrom, der tunge trommer skaper en spennende og grenseløs atmosfære, midt i ingensteds. 

LES OGSÅ: Når AI-teknologi er utbredt for allmennheten, er det betimelig å undersøke hvordan dannelsen av Yellow Magic Orchestra utspilte seg både som et laboratorium for innsamling – og spredning av idéer fra nær sagt hele jordkloden, skriver Endre Dalen

Yuné Pinku – Trinity

Den 20 år gamle irsk-malaysiske londoneren Asha Yunè starta karriera som så mange andre før henne: Ved å fremkalle rare lydbilder og programmere musikk på soverommet. Etter hvert fikk det mer struktur og et uttrykk hun lette etter: Et slags ekstrovert musikkuttrykk, med preg av introvert selvbevissthet og engstelse.

Hun Så har den Roskilde-aktuelle produsenten og artisten en god evne til å bake inn 30 år med ravekultur inn i sine melodiske nye formater, med hint av psych og hyperpop. Sammen med engasjerende techno og garage, pålagt milde vokalmelodier. 

Med sin ferske EP, Babylon IX, går hun lengre i å det å skape rikere detaljer og mer teksutur i produksjonene. Så også på sporet Trinity, som med en behagelig nedtonethet, samtidig oppleves drømmende og flyktig, injisert av et detaljmangfold av sofistikerte synther og lydlek, sammen med hennes behagelige vokal. 

LES OGSÅ: Døden på Oslo S: «Melankolien slår som en knyttneve i magen»

Sjekk forresten ut siste video fra Babylon IX, Sports:

Larsiveli – Judas 

«Du har førti folk i video’n din/ Men du henger bare med to av de».

Larsiveli lirer av seg noen spenstige linjer på sin siste singel, Judas. Tematikken er langt fra ny, og slange-likninger i rapkontekst er parodisk mye brukt. Men denne produksjonen gir slangene litt ny drakt, og samtidig bretter rapperen fra Horten seg mer ut, gjør seg sårbar, og veksler mellom ærlige, inderlige sangstrofer med mye pathos, og som står i herlig kontrast til den brummende beaten til JNS.

Ikke minst kommer det flere snappy onelinere som appellerer godt til lattermuskelen – «Jeg er fra skauen, jeg er fra Borrevannet/ Der alle pisser på Hoggorm».

LES OGSÅ: Kids in Crime-regissør Kenneth Karlstad om moral, estetikk og fitte

6lack – Inwood Hill Park

«Can’t you see that I’ve been hostile for weeks? Don’t you know you change the patterns of my sleep?» Den sørgmodige, guddommelige stemmen fra Atlanta (sone 6, derav tallet) maler et ambivalent bilde på et destruktivt forhold på andrelåta Inwood Hill Park. Innfall av forvrengte ulelyder minner om angst og paranoia. Og samtidig trykker låta på hektaknappen, med sin catchy boom-bap-beat, og et magnetisk refreng. En dunkel, trykkende atsmofære tegnes opp – som om du skulle oppholdt deg i denne parken nattestid i duskregn. Steminga speiles i coverarten der han står og skuler mot en lilla skylagt himmel. En grubler. 

Uttrykket matcher 6lacks (Ricardo Valdez Valentine Jr.) genuine vokalsignatur og uttrykk som bor og gror under rnb-pop-soul-hiphop-fanen. Fem år etter forrige album East Atlanta Love Letter, er han tilbake med en innholdsrik fullengder.  Hele nitten spor kan høres voldsomt ut, men det fungerer overraksende bra, lyder organisk, og låtene balanserer hverandre, mens 6lack beveger seg smidig i tempo- og stemningslandskapet. 

Dynamikken låtene seg imellom gir kraft og intensitet til hvert enkeltspor, og gjør at dette faktisk funker, til tross for et ambisiøst antall spor.

LES OGSÅ: Norsk-russisk-ukrainsk prosjekt: – Det skal være smertefullt

Rema – Charm

Rema har ikke bare fått Calm Down-versjonen sin med Selena Gomez på topp fem på Billboard hot 100, men også relansert forårets album Rave & Roses, med seks nye spor.

En av de nyere singlene er Charm – som jo er akkurat dét: En varm, saktegående, men upbeat produksjon som inviterer til kroppslig reaksjon, og samtidig med en inderlig melodisk mykhet, som alt for lett klistrer seg fast til skallen.

LES OGSÅ: Blåmalte dansegulv, trønderske urter og stygge omfavnelser

Hør hele lista her, med blant andre Louielexus + Åse, Pussy Riot, Boys Noize og Alice Glass, tendai, Laurence Guy, Q, Little Dragon:

Del dette

2 thoughts on “Klubbglade rytmer og tunge tekster: Dette hører vi på nå

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

TBA
Verified by MonsterInsights