A Perfect Circle på Tons: Profesjonelle studiomusikere på jobb
Foto: Jonas Grannes
ANMELDELSE: A Perfect Circle gjorde ikke så mye ut av seg på scenen. Heldigvis har de musikken å lene seg på.
A Perfect Circle er en kostbar gjeng: På 26 år har de kun gitt ut fire album og turnert i Europa omtrent like sjeldent. Det føles derfor alltid som en stor begivenhet når de først er i landet, og sist spilte de i Oslo Spektrum i 2018.
Overraskende nok – lik Alice Cooper og flere headlinere – var de satt til å spille på den litt mindre Vampire Stage på festivalens siste dag.
Da bandet gikk på scenen ble det imidlertid krystallklart at A Perfect Circle ikke var interessert i å drive med verken arenavennlig rockeshow eller publikumsfrieri, og at de nok gjør seg best på en litt mer intim scene.
Bandets grunnlegger, produsent og gitarist Billy Howerdel, kom ut i en nøytral t-skjorte og jeans, som om han var kledd for en vanlig bandøving.
Vokalist Maynard James Keenan, som er mest kjent for å være vokalisten i Tool, droppet den langhårede parykken han har pleid å bruke når han spiller med A Perfect Circle, men han var fortsatt den eneste på scenen som hadde pyntet seg for anledningen.
Han var iført dress, og den eneste som hadde sminket seg og stylet sveisen, men holdt seg likevel i bakgrunnen gjennom hele konserten. Kanskje for å understreke at A Perfect Circle først og fremst er Howerdels prosjekt, og ikke et Tool-sideprosjekt.
Fra supergruppe til studiogruppe
Stjernefaktoren var tonet ned under årets Tons of Rock:
Siden A Perfect Circle slo gjennom på begynnelsen av 2000-tallet har de hatt en varierende besetning med medlemmer fra andre kjente rockeband, som Queens of the Stoneage, The Smashing Pumpkins og Marilyn Manson.
Denne gang hadde de med seg noen mindre kjente gjestemusikere på gitar og bass.
Til gjengjeld hadde de med seg trommeslager Josh Freese, som spilte på de tre første albumene, men som ikke har turnert med bandet på mange år.
Det var ingen tegn til slitasje der i gården: Freese var like hardtslående som han var for over tjue år siden, og bommet ikke på et eneste slag, men det kan jo tenkes at han har fått god trening i å holde takten i alle årene han var turnétrommis for synthpunkerne Devo.
Fordelen med å ha et band bestående av en profesjonell lydtekniker (Howerdel), en av verdens største rockevokalister (Keenan) og innleide yrkesmusikere, er at lørdagens konsert låt utrolig bra.
Selv nær scenen, hvor lydbildet har en tendens til å bli litt grøtete eller bråkete, var lyden perfekt balansert mellom at man kunne høre detaljer, og akkurat passe med trøkk.
Alle på scenen gjorde jobben sin til punkt og prikke, men ikke noe mer. Litt mer intensitet og energi ville løftet konserten ytterligere, kanskje til og med et element av kaos. Her var det ingen rom for feil.
Fåmælt Maynard
Med tanke på hvor få album A Perfect Circle har gitt ut, var de temmelig gjerrige på låter fra debutalbumet Mer De Noms (2000), og andreplata Thirteenth Step (2003) dominerte settlisten.
I de rolige, mest utsvevende instrumentalpartiene står bandet i fare for å skli ut i et litt søvndyssende og intetsigende Pink Floyd-territorium.
A Perfect Circle er desidert best når riffene er harde og trommene stramme, å «jamme» er ikke deres største styrke.
Det samme gjelder prating mellom låtene: Keenan sa knapt et ord gjennom hele settet. Hver gang Howerdel skulle stemme gitaren var det derfor helt tyst fra scenen.
I noen øyeblikk så det nesten ut som om vokalisten var litt ubekvem og ikke visste hva han skulle ta seg til, men det bekrefter bare inntrykket av at A Perfect Circle er en slags innadvendt og mer følsom musikalsk fetter av Tool.
Settet ble avsluttet med deres største hit Judith, som de ikke har fremført i Norge siden de spilte på en liten klubb i Kristiansand under Quartfestivalen i 2000.
Å høre denne sangen live var verdt turen i seg selv. A Perfect Circle ga ikke mer enn de måtte i går, men det man fikk var mer enn bra nok.
Karakter: