Hvor gode eller jævlige er fotball-VM-låtene?
«Når sportskommentatoren er det mest energifylte med hele supporterlåten, da må man gå i seg selv.» TBA vurderer de norske VM-låtene.
Det er fotball-VM, og de norske herrene er med. De har tatt bilder i vikingkostymer og fått voksenkjeft for både dét og bruk av rune-inspirerte fonter på draktene sine – og dessuten er bortdrakta svart! Fy og æsj, mener mange. Eller noen.
Men nok om det: For det er andre former for estetiske øvelser som er langt mer bekymringsverdige: All musikken som dukker opp for anledningen.
Vi går gjennom de norske låtforsøkene – de fleste er uoffisielle bidrag.
Fordi mengden VM-låter er helt sinnsyk, har vi gjort et lite utvalg som både rommer etablerte låtskapere og de mest populære låtene, til de litt mindre kjente. Formmessig spenner utvalget seg fra det mest formulaiske og forutsigbare – til det mer gærne og nyskapende – og ikke minst har vi bestrebet sjangerbredde, selv om det er mye «rai-rai»-faktor som dominerer lista.
Vi opererer med egen karakterskala på allsang-faktor som er 90 prosent av poenget med ei fotballåt; muligheten for at samtlige med kort hukommelse skal kunne stemme i på tribune-nivå.
Vi bedømmer fotball-VM-musikken:
1. Girl in red + Marstein – Rødt hvitt blått

En internasjonal suksess møter en lokal musiker i et relativt tamt forsøk på noe relativt diffust. Låta er nesten blottet for allsang-faktor selv i all sin repetitive insistering.
Det rusler avgårde i gangfart her, ganske bakoverlent med konstante refrenger og gulvtamperkusjon – noe som fører tankene i retning Karpe – for mer enn noe annet er låten perfekt for kulturtantevugging!
Det eneste som stikker seg ut her er tittelen i store bokstaver; RØDT HVITT BLÅTT, som den heter, er over ganske kjapt før den blir altfor enerverende.
Målt opp mot mye av det andre vi får servert her så er dette egentlig å betrakte som en bra ting.
Allsangfaktor: 2 / 10
Total karakter: 3 / 10
– Sten Ove Toft
PSSST: Girl in red er aktuell med sin første hovedrolle i spillefilmen Lave forventninger
2. Oljeberget + Katastrofe – Vikingblod
Om du først skal lage ei låt med tittelen Vikingblod, må du gå all in. Så hva i huleste er dette for noe?
Jeg vet ikke hva som er verst: De generiske trommene, den halvlunka «rocka» gitaren – eller er det den glættpolerte stemmen som synger en tekst som sier:
«Jeg kan null om norrøn mytologi eller historie, men har likt kolonialisering helt siden jeg hørte om Colombus på barneskolen, og bruker formuleringer som «gutta krutt» uironisk. Jeg kan lage så stormannsgale rim om lille potit-Norge, at du aldri vil finne på å synge med».
Hvis det norske herrelandslagets fotballkunster skulle speilet kvalitetene i denne låta, ville vi aldri kvalifisert til VM. Ingenting redder denne begredelige låta fra sin egen Katastrofe.
Allsangfaktor: 2 / 10
Total karakter: 1 / 10
– Ida Madsen Hestman
3. Soppgirobygget – Norge skal til VM
En ting som er bra med ubegrenset skjermtid er at konsentrasjonsevnen til kidsa nå om dagen er nesten ikkeeksisterende.
Et av mange resultater av dette er at musikken rettet mot den unge lovende tiktok-generasjonen blir dertil kortere. Et godt eksempel er dette latskapsopplegget til Soppgirobygget som klokker inn på knapt to og et halvt minutt.
Her har man enkelt og greit slengt på noen tracks på en faktaopplysning (les: Norge skal til VM).
Melodien har de heller ikke klart å gjøre selv, da dette venstrehåndsarbeidet egentlig er We’re Not Gonna Take It av Twisted Sister, en låt som i seg selv er et kraftsentrum av en allsanglåt.
Om ikke annet, blir det vel noen streams ut av dette også. Et forsøplende ran av ei låt.
Allsangfaktor: 4 / 10
Total karakter: 1 / 10
– Sten Ove Toft
4. Nicolay Ramm og Markus Neby med Stjerner for Norge – Sammen for Norge
«Vi er fra sør, vi er fra nord». No shit, Sherlock. Men er det en sketsj? Tror ikke det.
«Vi løfter våre hender for våre beste menn» – er dette Hillsong?
Nei, det er virtuosen Markus Neby og Nicolay Ramm som ikke har evnet å dy seg her heller. Selv om det lugger i ørehårene.
Det er sluttpakke-bonanza hos NRK og musikkformidlingen nedsables, men statskanalen kan gjerne ta seg både råd og til rette med våre skattepenger, og kaster de på et grusomt generisk monster av en allsanglåt – som paradoksalt nok er flådd for allsangfaktor.
Norge trenger denne sangen i fotball-EM like mye som Etipoias sultkatastrofe trengte sangen Sammen for livet i 1985.
Det hele er spekket med skamløse vokalister, her kalt Stjerner for Norge (haha), som jokker og modulerer om hverandre, mens tekstene etterlater en rar eim av fantasiløs og hul KI-propaganda fra LinkedIn.
Det er ikke sånn at bare fordi man har kjøpt Sissel Kyrkjebø med på en elendig låt med glorete video, så vil den automatisk bli bedre bare fordi Se ilden lyse har blitt en gjenganger på nachspiel.
Til tross for at NRK ikke kan ta seg råd til dette her, er resultatet paradoksalt nok både for billig og grandios for Grandiosa-folket, en klassisk stormannsgalsak som man rett og slett blir fyllesyk av.
Allsangfaktor: 1 / 10
Total karakter: 1 / 10
– Ida Madsen Hestman og Sten Ove Toft
5. Deepthroat Diaré – Norske baller
«Pikken ut for hele Norges land».
Hvis man først skal være middelmådig på tekstfronten, kan man jo like gjerne si noe dumt. Deepthroat Diaré får sagt det alle tenker.
Oslo-bandet har som mål å gi «könsrock», som de eksplisitt kaller det, «et ansikt i Norge». Vel. Her får ansiktet mye kjønn i hvert fall.
Det går i grunnleggende riff og melodier og atonal gauling, men selv Deepthroat Diaré med Norske baller kan bli for monotont. Takk for bidraget, men nei.
Allsangfaktor: 2 / 10
Total karakter: 2 / 10
– Ida Madsen Hestman
6. Midtlivskrise – Storeslem
I miksen av ekstremt middelmådig «festmusikk» og pompøse allsang-forsøk, har det også dukket opp en hel utgivelse fra Fucking North Pole Records full av undergrunne og obskure norske punkband (Jada, Deepthroat Diaré er med).
Ja, det er mye penger som har forvilla seg inn i fotballen, men det som gjør at den er spennende, er det som er mest punk: spillernes attitude, råskap, fandenivoldsket og risikotaking. Punk er en av fotballens mest selvsagte bestanddeler.
I rekka av punkbandnavn som befinner seg nærmere død enn fødsel, har Midtlivskrise laget en riff-glad sak.
Det starter lovende med allsang-refreng – «Nå tar vi storeslem/ Nå tar vi seier’n hjem!». Men det er også det hele.
Det er en smått lunka melodi til at dette fester seg slik at man vil høre det på nytt. Det låter også som noe uutnytta potensiale i arrangering og miks/mastring – i stedet høres dette litt for flatt og komprimert ut. Jeg savner mer intensitet og stamina i vokalen som drukner i testo-koret og nedi sitt eget gitarriff.
Allsang-faktor: 4 / 10
Midtlivskrive: 8 / 10
Total karakter: 3 / 10
– Ida Madsen Hestman
7. Matchvinner – Slam Dunk
Forutinntattheten vår sier at vi skal en tur til Bergen. Den låter i hvert fall helt ekstremt bergensk denne to minutter korte krabaten som ligger og plasker et sted mellom bergens-tekno, pop og rap.
Låta er laget i 2023, og med en basketballreferanse i tittelen er det vanskelig å si hvem denne er rettet mot, men Øyvind Alsaker-referansen gjør at vi slenger denne med i potten.
Det er ikke mye allsang å hente her, til det er låten altfor vanlig, til å være sportsteknorap.
Allsangfaktor: 1 / 10
Øyvind Alsaker-faktor: 4 / 10
Total karakter: 2 / 10
– Sten Ove Toft
8. El Papi – Olé, Olé, Olé (Det går ned)

Her satt man og tenkte at sambareferansene forsvant med Tysklands 7-1 nedsabling av Brasil i 2014, men så feil kan man ta.
En kort sak som klokker inn på rett i underkant av 3 minutter som er stappet med en haug av «Olé»-er og så klisjétung skrivekunst at det nesten fortjener egen medalje.
En klassisk 13 på dusinet-aktig sak som du kun kommer til å høre på en spilleliste som noen på butikken har kastet sammen.
Allsangfaktor: 2 / 10
Total karakter: 2 / 10
– Sten Ove Toft
9. Jahn Teigen – Optimist
Teigen stod faktisk bak en glemt VM-låt, På vei til USA fra ´94. Men Melodi Grand Prix-låta Optimist er langt bedre og mer allsangvennlig, og allerede brukt av det norske Ishockeylandslaget (og norske fans i USA) som for lengst har skjønt det:
Her er låta med et enkelt refreng som lyrisk passer med Norges reise i VM (både i ishockey og fotball) som alle kan gaule med til.
Denne Teigen-klassikeren er ikke bare undervurdert i norsk musikkhistorisk sammenheng.
Refrenget er enkelt og dumt og vakkert på samme tid, og fremkaller gåsehud idet melodi og tekst sammenfaller på magisk vis: «Optimist/ Jeg vet det går bra til sist/ Så lenge jeg lever her/ Er jeg en optimist». En låt som rører ved den norske folkesjela når den gaules til i kor fra tribuna.
Allsangfaktor: 10 / 10
Total karakter: 10 / 10
– Ida Madsen Hestman
10. Ringnes-Ronny – Noreg

Nok en gjesteopptreden av Øyvind Alsaker. Når sportskommentatoren på introen er det mest energifylte med hele supporterlåten, da må man gå i seg selv.
Prøv å si dét til noen som kaller seg Ringnes-Ronny, liksom. Provoserende slappe saker.
Allsangfaktor: 1 / 10
Øyvind Alsaker-faktor: 3 / 10
Total karakter: 1 / 10
– Sten Ove Toft
11. Kevin Lauren, BEK & Moberg – Haaland
Sjokk og vantro: Her har man gjort det enkelt og latt seg (blant annet) inspirere av VM-låta fra det særs tvilsomme mesterskapet i Russland i 2018 og vridd det om til en norsk versjon som ene og alene handler om Haaland.
Det pøses ut noen tirader med nødrim som overhodet ikke gir noen mening. Er dette i det hele tatt en fotballåt?
Om man ikke fra før er nok forvirret over at Kevin Laurens alder ikke helt matcher ordforrådet, så ble vi i det minste ganske forvirret av dette her.
Allsangfaktor: 1 / 10
Karakter: 2 / 10
– Ida Madsen Hestman og Sten Ove Toft
12. Kvelertak – Mjød
Hvorfor skal bare de som lager dårlig musikk kuppe VM?
At ingen enda har plukket opp denne juvelen i norsk musikkhistorie til å male tribune-energien, er et gigantisk spørsmål. Kvelertaks Mjød er en ÅPENBAR allsanglåt og refrenget er enkelt nok:
«Odin ga oss/ Suttung sitt mjød/Det magiske mjød/ Det daglige brød». Det er i seg seg selv VM-vennlig nok, men kan sikkert justeres noe.
Bare åpningsriffet inviterer til trampeklapp, vanlig klapp og generell growling og skråling – og roing.
Låta skaper et energisk brus som går gjennom kroppen, slik en VM-låt skal gjøre, for å oppildne fansen.
Allsangfaktor: 8 / 10
Total karakter: 9 / 10
– Ida Madsen Hestman
13. Munkerud Turn – Norges beste menn
I Norge så er man overbevist om at 80-talls powerballader hører fotballen til og Munkerud Turn er klinkende enig.
Her har man falsettaktig vokal, gitarsoloer, kommentatorklipp-bridge og generell klisjétekst.
Det hukes av i alle boksene, men det når ikke helt opp når det er manko på trampeklapp-riff på den ene siden og litt vel mye fortellertrang på teksten. Det blir alt for lite skrik-og-skrål-vennlig for vår del.
Allsang-faktor: 4 / 10
Totalt: 3 / 10
– Sten Ove Toft
14. Den BB – Alt for Norge
En av Norges største norskspråklige artister (målt i strømmetall, ifølge ham selv) har vært så breial og gitt den gamle landslagslåta ny drakt.
Den BB står bak en moderne og leken edm-versjon av Alt for Norge, men gjør lurt i å ikke bruke låta mange har et hellig forhold til på en ikke for blasfemisk måte:
Ved å spille på et barndomsminne om å se Norge som 7-åring på Ullevål, vekkes gamle minner til live, og nostalgi flettes sammen med en egensnekra komposisjon med fengende vers.
Til tross for litt vel glætt og friksjonsfri estetikk og polerte vokaler, kunne dette gått så mye verre.
Kledelige pianoakkorder foreslår annerledes harmonier i samspill med allsangen på original-refrenget. Man har både jekket opp og ned takta, slik at den både er dance-vennlig og en gaulevennlig ballade på samme tid.
Trampeklapp-sekvensen er i overkant, og den kunne man spart seg for, men er heldigvis ikke for lang. I stedet for å gå ut med en svulstig modulering til slutt, går vokalen heller kledelig ned.
Men det er selvsagt originalen som settes på når man skal bedrive allsang før neste kamp.
Allsang-faktor: 3 / 10
Total karakter: 4 / 10
– Ida Madsen Hestman
15. Go-Go Gorilla – Over vannet for å vinne

Så klart måtte Alex Rosén slenge seg på her også.
Bandet smeller til fra start med et fint riff som setter standarden for resten av låta. Her er det klisjétekster som det skal være i denne sjangeren, både viking og bonderomantikk (bl.a. et lite nikk til Bønda i fra nord) i skjønn forening.
Over vannet for å vinne er et streit levedyktig bidrag i denne ellers miserable kloakkbrønnen av fotball-låter vi har har måttet lide oss gjennom, men den mangler litt for å trumfe hele bunken vi har blitt tildelt.
Helt topp om du liker Jokke (les: Oslo-rock) og lett ølmarinert hoiing, men vi savner litt mer energi og Go-Go Rosén galskap.
Allsangfaktor: 5 / 10
Total karakter: 7 / 10
– Sten Ove Toft
16. Erdetsokrates – Norges nye vm sang

Denne er forferdelig lett å få klistra på hjernen, med sin enkle og lekne melodi og produksjon.
Sokrates Solberg står bak en rekke artige låter under artistnavnet Erdetsokrates, og har komponert årets mest lættise VM-låt.
Med forseggjorte leveringer og flow, har han en forferdelig smittende energi, og står dessuten for et av de beste verselinjene blant årets VM-låter.
Den nedpå, rufsete stilen speiles i «coverarten» der tittelen står skrevet med Comic sans i et word-dokument. Dette er gull.
Allsangfaktor: 7 / 10
Total karakter: 8 / 10
– Ida Madsen Hestman
17. Racer – Bønda 2026

Når Norge skal til VM må kultlåta Bønda ifra nord fra 1998 fram igjen. Den fikk en liten oppussing i 2000. 26 år etter har en like tent Prepple Houmb gått inn i studio igjen og flikka på teksten. Nusa, Haaland og Solbakkens fullmåne er med.
Racer er en selvskreven gjest til fotballfesten og selv om man har hørt låta ørten og førti tusen ganger, tåler man den igjen og igjen. Uansett hvor i stadiet man er. Dét er forresten en viktig egenskap og kvalitet.
Som bassist Aslak Dørum selv sier det: «Det er Racer. Og Racer er et band som dukker opp når folk trenger hjelp».
Så er det også Racer som står for den mest presise beskrivelsen av nordmenn i utlandet: Vi er bønda i fra nord.
Allsang-faktor: 8 / 10
Total karakter: 10 / 10
– Ida Madsen Hestman
18. Oral Bee Ft. Pimp Lotion – Playaz fra nord

«Lise Klaveness whaddup!»
Kan man overhodet komme unna med en norsk trap-VM-låt?
Selvsagt, viser Oral Bee med sin makker Pimp Lotion som for anledninga har tatt av munnteipen.
Playaz fra nord er en rein sjarmøretappe som utviser selvsikker balansegang mellom attitude og selvskryt som bare Oral Bee kan.
Sett opp mot mye av det andre på lista her, er dette en mesterklasse i intonasjon og bruk av humor.
Hør bare på måten han verbalt tonelegger linjer som «Vi frykter ikke Mbappé» på, eller hva med ei linje som: «Sist vi var i VM var jeg neandertaler».
Og når man først skal dra fram klisjeer fra norrøn mytologi, er det få som kan gjøre det med like selvsikker flow og uanstrengthet som når strofene «Vi tror på pimpguden Odin og Tor» bouncer ut av høyttalerne og drar en fiskekrok i smilebåndet, mens nikkerefleksen slår inn.
Til tross for noen billige nødrim, litt mumlete mumle-rap (!) og noen «Uh!» for mye, er denne produksjonen gjennomført og energisk, tilstedeværelsen gjennomsyrer produksjonen fra start til slutt. Bassen og beaten brummer og freser, med en fengende plystrete melodilinje og et refreng som er lett å like og lære.
Playaz fra nord er ei låt med personlighet, der Oral Bee får harselert med spesifikke referanser og får inkorporert sitt eget univers, Tåsen-babs og persona naturlig inn i VM-estetikken.
Allsang-faktor: 8 / 10
Total karakter: 9 / 10
– Ida Madsen Hestman
19. Vazelina Bilopphøggers – Duellen i LA

Vazelinas gamle VM-låt fra 1994 får ny aktualitet!
Rockabilly-legendene fra Gjøvik går all in i den amerikanske drømmen, med Morgan Kane og Morricone-homage, og baker inn fotball-referanser på veien, i sin fengende Western-fantasi om det lovløse landet.
Virkelighetsflukten er komplett med dette atmosfæriske lydlandskapet i et tøffende og bassladd tempo, bestående av western-lada messingblås, plystring og fjetrende koringer – og ikke minst et superenkelt og dialektpryda allsang-refreng.
Det er ikke alle band som kan skryte på seg å være kredible hos både rap- og svartmetall-hoder, og samtidig bli booket av gamle hipstere til Øyafestivalen.
Vi forstår godt hvorfor ingen i musikk-Norge kødder med Vazelina.
Allsang-faktor: 10 / 10
Total karakter: 10 / 10
– Ida Madsen Hestman
Ekstra Joker Deuchland:
20. Kitschkrieg Ft. Blumengarten og Shirin David – Gut Genug aka «Norge scorte mål»
Skal det bli denne låta som vinner Norges hjerter? En tysk poplåt? Hvordan blir setningen «Du bist gut genug» til «Norge skårte mål!»? Hør og bedøm selv.
Vi kan spare oss for låtas eneste vers som glir lite godt i ganen, og som vi uansett ikke skjønner. Men refrenget er svært allsangvennlig. Så simpelt og gjennomført.
Nå gjenstår det å se om denne tyske dudens fengende refreng på en tysk poplåt få samtlige menn til å ville synge som Truls Heggero?
Allangfaktor: 9 / 10 (gå ned en oktav, så klarer du det)
Total karakter: 9 / 10
– Ida Madsen Hestman
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ:
