Fysiske formater gjør comeback hos de unge: – En slags protest
Foto: Ida Madsen Hestman
Interessen for fysiske musikk- og filmutgivelser er nå så stor at Platekompaniet har åpnet sin første nye butikk på seks år. Musikkeksperter tror trenden er en motreaksjon på en stadig mer digitalisert hverdag.
– Kunder i tjueåra kommer innom for å hamstre filmer de ikke finner på strømmetjenestene, forteller daglig leder i Platekompaniet, Rune Pettersen.
– Vi ser at det er i tiden å ville ha ting fysisk, selv om det ikke betyr at man slutter med strømming.
Etter å ha sett en sterk vekst i salget av vinyl, CD og Blu-ray, har kjeden for første gang på seks år åpnet en ny butikk, denne gangen i Stavanger.
I 2019 måtte kjeden legge ned flere butikker etter flere år med underskudd. Nå har utviklingen snudd.
Jakten på kvalitet
For Platekompaniet handler veksten om mer enn nostalgi. I tillegg til at aldersspennet blant kundene blir større, registrerer Pettersen at smakshorisonten hos kundene er bred, samtidig som de er opptatt av kvalitet.
– Vi ser at kundene våre kjøper filmer fra alle sjangre og vi opplever generelt en sterk etterspørsel etter filmer med god bilde- og lydkvalitet, både i 4K og som spesialutgaver, forteller han.
Utviklingen bekrefter det tallene allerede har vist en god stund, og som speiles i salgsstatistikken for musikkindustrien fra International Federation of the Phonographic Industry (IFPI) fra august.
– Vi opplever absolutt den samme utviklingen, bekrefter Big Dipper-innehaver Andreas Leine Jakobsen hos platekonkurrenten i Møllergata noen kvartaler bortafor Platekompaniet.
– Interessen for vinyl og fysiske utgivelser holder seg sterk, og vi har også hatt god vekst de siste årene. Det er veldig positivt for hele bransjen at flere og flere oppdager eller gjenoppdager musikk på fysisk format, sier han.
– Samtidig er det klart at markedet er i endring når store konsern og kjeder kommer sterkere inn, forteller Jakobsen.
CD-dilla
Kanskje mest overraskende er det økte salget av CD-er og CD-spillere.
Det siste året har salget av CD-spillere økt med 20 prosent, ifølge tall fra elektronikkjeden Power, i en NRK-sak fra mai tidligere i år.
I sommer skrev The Guardian om hvordan de unge «gjør CD-er kule igjen» og at salget av CD-spillere hadde skutt i været. Det samme meldte The Telegraph og musikkmagasinet Rolling Stone i høst.
Musikkmagasinet fulgte opp nyheten med setningen: «og du vil kanskje bli overrasket over hvem det er som kjøper dem».
Jo, generasjon Z og millennials.
En ung kvinne står bøyd og blar gjennom CD-ene i hylleradene idet TBAs utsendte trasker inn i Platekompaniets lokaler i Storgata. Her hadde CD-salget en vekst på 14,9 prosent bare i fjor.
Silje Marie Husebø vet godt at hun enkelt kan bestille album på nettet, men vil helst lete etter dem selv i butikken.
– Da kan jeg oppdage litt andre ting samtidig på veien, forteller hun.
– Jeg fikk så lyst til å plukke opp igjen det å høre på CD-er og samle inn favorittalbumene mine. Og så skaffa jeg meg en ny CD-spiller, forteller hun.
Husebø er født i 2000 og forteller at hun akkurat rakk å høre på CD-er i oppveksten før overgangen til MP3-spillere kom.
– Før var jeg mer glad i spillelister, mens nå er det kulere å høre på hele albumet, forteller hun.
– Med CD-er kan man også studere coverne, og bla gjennom dem og lese tekstene. Det blir en hobbyaktig tilnærming til musikken.
Det er også andre grunner til at Husebø velger fysisk format når hun skal høre musikk:
– Jeg prøver å ha mindre skjermtid, og da er det fint å ikke måtte gå på telefonen for å høre på musikk. Jeg tror det er flere som er i den båten der.
– En slags protest
Rune Pettersen i Platekompaniet tror CD-oppsvingen handler om flere ting, blant annet hva strømmetjenestene ikke kan tilby.
– Det er mye man ikke får på strømming og flere artister og grupper er flinke til å gjøre noe ekstra ut av disse produktene slik at man som fan opplever at man får mer enn bare musikken, sier han.
– Det er blitt lettere tilgjengelig nå som man får tak i billige CD-spillere som man ikke trenger et helt stereoanlegg til.
Instituttleder ved musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Anja Nylund Hagen, beskriver den fysiske trenden som en sunn reaksjon i den digitale formathistorien:
– Det er snart 20 år siden første versjon av Spotify ble lansert, og strømmetjenestene har rukket å endre seg mye siden da. I tillegg til all musikken som finnes i tjenestene, er det vanvittig mye annet lydinnhold hvorav støy og generisk KI-generert musikk tar plass, forteller hun.
– Trender som denne vitner om at vi mennesker reagerer og skaper motreaksjoner. Det er bra. Også ligger det sikkert markedskrefter bak. Noen må finne på noe «gammelt» nytt når markedet presses.
NRK-veteran og musikkekspert Arne Berg, kjent fra musikkprogrammet Jungeltelegrafen (senere omdøpt til Musikkreisen), tror tendensen til å omfavne det fysiske, handler om mer enn musikk:
– Eller kanskje det ikke handler om musikk i det hele tatt, sier han, og utdyper:
– Min enkle analyse er at da kunstig intelligens kom og til og med begynte å lage musikk – og skrive artikler – ble det fysiske formatet en slags protest, og mer enn bare en nostalgitripp, men en grensestein: hit, men ikke lenger, sier han til TBA.
– Jeg tror det handler om å holde fast i noe vi holder på å miste, noe håndgripelig. Akkurat som det plutselig sitter masse unge folk og leser fysiske bøker på t-banen om morran, er det mange som vil ha CD-spiller og kassettspiller – noe som er helt uforståelig rent kvalitetsmessig – akkurat nå.
Håndgripelig og taktilt
Redaktør i musikknettstedet Ballade, Guro Kleveland, er ikke mindre begeistra for trenden med å omfavne fysiske formater:
– De fysiske formatene er en kontrast til og et opprør mot det fragmenterte og abstrakte, sier hun til TBA.
– På en fysisk utgivelse forholder du deg til et helt album der delene utgjør en villet helhet, i motsetning til løsrevne stykker som ikke står i forhold til noe.
– Det er også en trend i tiden på mange plan, at vi søker tilbake til nærværet, det mer bestandige og håndverket. Vi vil ha bøker å bla i og lukte på, vi vil samles til offline-aktiviteter og vi vil kjenne og se på plata vi skal spille, sier Kleveland.
– Verden vår blir stadig mer abstrakt og fragmentert gjennom teknologien og automatiseringen. Vi er omgitt av uro, engstelse og frykt for hvordan fremtiden skal bli. Vår menneskelige og kulturelle reaksjon er å søke det vi kan holde i, se og kjenne.
Vil støtte artistene
I tillegg til at fysiske butikker legger til rette for andre typer musikkoppdagelser og lytteopplevelser enn de som skjer inni plattformtjenestene, peker Anja Nylund-Hagen på egenverdien i det fysiske, også for artistene selv:
– Fra et artistperspektiv, er formatet også et fysisk avtrykk, en ting. Det kan stå ut som en representasjon av artisten i møte med publikum, sier hun.
– Det kan være noe konkret i kontrast til alt som flimrer forbi i vår ellers digitalt orienterte oppmerksomhet.
For NRK-veteran Arne Berg handler det også om å støtte artistene økonomisk når han kjøper musikken fysisk:
– Spotify er jo musikkens svar på Elon Musk, og beriker bare seg selv, påpeker han.
– Jeg som konsument vil jo støtte musikere gjennom å kjøpe musikken deres fysisk, framfor å bare konsumere strømming hodeløst. Jeg gjør begge deler, da.
Berg, som er kjent for sitt CD-dominante kontor på Marienlyst, er ikke overrasket over at formatet har fått en ny oppblomstring. Han har en klar mening om hvorfor CD-formatet er best:
– Det er den beste lyden, samme hva vinylfetisjistene sier. Å sette på krisp, klar CD-lyd er uovertruffent, sier han.
– Den kan bare matches av høyttalerne i et musikkstudio, men der koster høyttalerne like mye som leiligheta mi.
Rune Pettersen i Platekompaniet har alltid hatt trua på at det fysiske produktet ville overleve ved siden av strømmeplattformene.
– De har begge livets rett og utfyller ulike behov.
– Tror dere at dere som butikk som selger fysiske formater vil ha fortsatt vekst, da?
– Ja, det gjør vi.
– Er det håp for at MP3-spilleren vil gjøre comeback også nå?
– Nei, det tror vi ikke.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ:
Del dette
Oppdag mer fra Kulturplattformen TBA
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.