13 skumle plater som vil drepe Halloween-festen
Ominøs og ondartet musikk som utvilsomt setter sitt preg på fest, nach eller neste utbrudd av svartedauen.
Det er en skummel verden vi lever i og Halloween sitt inntog i Norge gjør den på ingen måte noe bedre.
I stedet for å jobbe mot, har vi i TBA bestemt oss for å heller å hjelpe å dra det hele ned i det totale mørket der denne kjøpekraft og tannråtebefengte tradisjonen tross alt hører hjemme.
Vi har samlet et bakerdusin med i all hovedsak dødsbra norske album som er såpass skremmende, urovekkende og stemningsskapende at man ikke går uberørt fra det. På godt og vondt.
Darkthrone – A Blaze In The Northern Sky
It’s the true face of evil!
Prøv å gå og legg deg alene etter denne.
Fun Fact: En hel verden er redd for denne Black Metal-klassikeren. Sist undertegnede hørt på dette mesterverket stod jeg og skreik i en jordhytte midt på natta, langt inni de svenske skoger. Heavy Shit-garanti!
Ulver – Teachings In Silence
Musikk fra graven. Ulvers post-millennium dystopi er til å ta og føle på – ja det lukter til og med litt død av hele plata, i all sin tristesse og foruroligende skjønnhet.
Mortiis – Født til å Herske
Alle er redde troll, men har du noen gang hørt et troll lage musikk?
Stemningen leder oss til middelalderslott og kalde fuktige fangehull som gir blanke i menneskerettigheter og kriminalomsorg er et fjernt fremmedord.
Det er altså her vi sitter, i Mortiis’ herredømme her han angiveligvis går rundt og hersker i sitt føydalske Dungen Synth-rike.
Deathprod – Treetop Drive
Her har du dark ambient dronemusikk fra det grimme 90-tallet med skumle intensjoner.
Her får fire seige stykker basert på Åses Død av Edvard Grieg, satt i et sjelsettende stemningsrom.
Utarm – Apocryphal Stories
Fyttehælvete dette er utfordrende greier. Det føles farlig på ekte. Dronenoiseblackmetal-kjøret går hardt her og det er tvilsomt at denne får en full rotasjon på Halloween-festen, men den som intet våger intet vinner!
Årabrot – I Rove
Verdens beste norske EP gjennom tidene.
Her får man så mye sonisk kjølhaling gjennom 18 bankende minutter at man går krokbøyd ut av det på når det endelig er over. En undervurdert palate cleanser om nachspielet har vokst seg for stort
Coffin Vomit – Moss
Når man sitter på musikk som omkranser tvilsomme temaer som kister, oppkast og plankebyer så vet man at man er ved endeliktet.
Norsk Harsh Noise Wall på skogstur inn i det mørkeste hælvete.
Erlend Apneset Trio – Åra
Det må ikke være HEAVY for at det skal være skummelt. Bare hør på djevelskapen som utfolder seg på låta Lysne.
Sett dette bekmørket på repeat og du får permanente frysninger.
Deaf Centre – Through Time
Det er skremmende å forholde seg til flunkende nye ting man ikke kjenner til, så bare her treffer splitter nye Through Time perfekt.
Trenger du å forsterke en følelse av å ha gått inn en mørk og tett skog og du sliter med retningssansen og det er ikke engang edge-signal på mobilen?
Og du vet ikke hva klokka er, men du merker at det begynner å bli sent og du kjenner at angsten begynner å bygge seg opp fordi skog og trær og greiner skal vel ikke se sånn ut, alt skal vel ikke bare være dødt-følelsen? Litt sånn følelse får du av det her.
Killl – Killl
Et album og et liveband som oppfører seg som et personifisert og sterkt tilstedeværende epilepsianfall som prøver å være snill og servere deg dessert bestående av gelé med syntetisk sitron og mer sprit enn vann.
Intense saker for nok skremmer bort noen og enhver. Med andre ord en klassisk lakmustest av en plate.
Alexander Rishaug – Y (59°54′54,76′′N 10°44′46,03′′Ø)
Kontekst, kontekst, kontekst, ville en kjepphøy foredragsholder på markedsføringskurs om sosiale medier skreket til deg.
Det vekker vonde minner. Det stemmer med denne plata her også, bestående av opptak inne i det bombeherjede regjeringkvartalet.
Uroen ligger i stillheten og styrken i antydningen. Et no-bullshit verk som ikke kan brukes til stort annet enn å legge seg ned og lytte intenst på. Musikk til når alt er over.
Bonanza Of Doom – Bonanza Of Doom
Brötzmannske tendenser på denne gjengen her når de setter i gang jazzkatalysatoren og øser bare flommer over deg. Ja, jazz ER farlig.
J-Diva – Transmissions-triologien
Nå får vi det nesten til å høres litt andektig ut med triologi og greier, men Gry Jannicke Jarlum klarte å gi ut tre album på én dag, behørlig titulert:
1: Sex Me, 2: The Golden Girl Of Soul og 3: The Motherfucking Diva Queen.
Jupp.
I tillegg var det noe reality-opplegg på TV som aldri burde vært vist og et evig mas om UFO-obduksjoner. I 2002 hentet disse tre CD-ene totalt FIRE prikker fra de individuelle terningkastene.
Om du klarer å source denne triologien så trenger du ikke noen annen halloween-kostyme.
Hva er vel mer skremmende enn å treffe på en eier av Transmisson-triologien til Jarlum? Nå har hun blitt med i Norgesdemokratene også, noe som legger et slør av gufs over det hele. Mørkt.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ:
Del dette
Oppdag mer fra Kulturplattformen TBA
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.