Top Boy-stjerneskuddet aktuell i Sam Mendes’ nye film Empire of Light: – Har vært nødt til å vokse opp fort

INTERVJU: Skuespiller og modell Micheal Ward snakker med TBA om å spille voksne roller, å jobbe med store Hollywood-navn og hvilken film som gjorde mest inntrykk på ham som barn.

– For meg handler denne filmen om ensomhet – og hvordan to som kjenner på ensomhet tiltrekkes hverandre gjennom noe felles opplevd. At de får en connection gjennom det. Det er en film som skildrer viktigheten av mellommenneskelig forståelse – samtidig som den også adresserer mange andre viktige temaer som mental helse, rasisme, seksisme, feminisme. And stuff like that. 

Micheal Ward prater til oss via skjermen, fra et sted i London til Oslo. Den enorme avstanden blir fort glemt med digitalisering, men den karrieremessige reiseruta har gått ganske raskt også for den jamaikansk-britiske skuespilleren. 

Siden han slo igjennom med Netflix-serien Top Boy, har den talentfulle skuespilleren og modellen blant annet havnet på Forbes’ 30 under 30-liste, han har vært håndplukket av nå avdøde Virgil Abloh til å stå modell for Louis Vuittons AW20-kampanje – og fått BAFTA Rising Star Award fra det britiske filmakademiet. 

Og nå står Hollywood for tur, når han blir å se i Sam Mendes’ Empire of Light.

LES OGSÅ: Top Boy S4: Holder på spenningen mens den fortsetter å peke på brennaktuell tematikk

Voksne roller

Satt til kystbyen Margate i Kent I England, rundt 1980/81, sentrerer filmen rundt kinoen Empire Cinema og dets ansatte, der Michael Ward spiller den nyansatte Stephen. Han blir fort kjent med Hilary Small (Olivia Colman), som har sine egne mentale utfordringer, og er basert på Mendes’ egne mor. De to utvikler et spesielt forhold, til tross for den store aldersforskjellen. 

– Vi hadde definitivt kjemi fra start. Det var også noe som utviklet seg etter hvert. Men det var ikke noe jeg opplevde som veldig vanskelig, mener Ward, om det å spille ut et kjærlighetsforhold til en kvinne som sikkert er dobbelt så gammel som ham selv. 

Satt til 80-tallet, skildrer filmen en tid preget av store politiske omveltninger, med sosiale utfordringer, og der rasismen plutselig står på døra – bokstavelig talt, noe som også skjer i filmen, og som Wards karakter, Stephen, må betale for.

– For meg var det nødvendig for karakteren Stephen at han hadde disse utfordringene han ble utsatt for – han er ellers skrevet som en veldig god karakter. Det at han har en kamp han må ta i møtet med samfunnet, følte jeg var veldig viktig.

LES OGSÅ: Bafta-vinner Barry Keoghan bekreftet til Top Boys siste sesong

– Det slår meg at Stephen har mye til felles med Jamie i Top Boy, ved at de begge har noen likehetstrekk, til tross for at de begge er i veldig ulike miljøer? De virker ganske voksne for alderen og virker ansvarsbevisste?  

– Det er noe jeg virkelig liker å ta med i mine måter å spille på, denne følelsen av modenhet, fordi karakterene jeg har spilt har måttet vokse opp fort. Hvis du skjønner hva jeg mener? Jamie i Top Boy har måttet vokse opp fort, fordi foreldrene hans døde, og han må passe på lillebrødrene sine. Det er som det er. Og med Stephen – selv om han skal på college, så har han vært nødt til å bli voksen fort, fordi det ikke er noen andre i dette samfunnet som er lik ham. Dermed er han nødt til å gå gjennom flere situasjoner i livet som ikke representerer normen, sier Ward. 

– Det er hvorfor både Jamie og Stephen blir voksne så mye raskere. Og det er det som er likhetene mellom dem. Foruten det, er de ganske forskjellige i form av hvordan de prater og kommuniserer, og i hvordan de reagerer og håndterer ulike situasjoner. Jamie ville reagert totalt annerledes enn Stephen om han ble utsatt for rasisme, hvis du skjønner. Men det er bra å utforske de ulikheten også, og prøve å forstå hvordan ting ville vært tilbake på 80-tallet. Men også hvordan en situasjon som det Stephen møter på i den samtiden, ville vært i dag. 

Grepet av dansefilm med Channing Tatum

Å jobbe med Sam Mendes, innebar også å jobbet med flere store navn og Hollywood-personligheter. nærmere bestemt regissørens faste samarbeidspartner, og en mildts sagt legendarisk fotograf: Roger Deakins (fotograf på blant annet Blade Runner 2049, Frihetens regn, No Country for Old Men, Prisoners, Skyfall, Fargo, 1917) . 

– Jeg husker godt den første dagen da vi øvde i London. Og det var en scene vi holdt på med hele dagen. Etter hvert kommer Roger inn, og øyeblikkelig sier han til Sam (Mendes) at «dette her funker ikke fordi dette og dette og dette». Og så ble alt gjort om, men bare det å se at Roger hadde denne evnen til å umiddelbart se hvorfor noe ikke ville fungere visuelt, det var ganske fantastisk. Og det å se to mennesker som stolte på hverandre, i Sam og Roger, gjorde at også jeg ble trygg i prosjektet. Hele prosessen var litt sånn, man jobbet på en veldig lyttende og samarbeidsvillig måte.

Empire of Light er like mye en hyllest til kinofilmens magi, og er dermed sist i rekka av flere nyre filmer med lengtende nostalgiske blikk på filmkunstens historikk, i selskap med Steven Spielbergs The Fabelmans, Paul Thomas Andersons Licorice Pizza og Damien Chazelles Babylon. 

Dog er det ingen storslått arthausfilm som ligger planta i Wards minnebank når han skal trekke frem den filmen som først grep ham: 

– For meg var det Step Up 2: The Streets som var den tidligste filmen jeg kan huske. Film var alltid underholdning for meg og vennene mine da jeg var yngre. Vi gikk på kino for å ha noe å gjøre da vi ikke trengte å ha på skoleuniform lenger. Det kunne være en fredag, for eksempel, der man gikk hjem og skifta til vanlige klær og så stakk man senere til den lokale kinoen vår. Og jeg husker vi så Step Up 2: The Streets, og vi kom ut dansende, og hadde plukket opp noen nye dansemoves vi ville vise hverandre. Og jeg føler at der ga deg meg en større opplevelse, fordi filmen hadde rørt noe ved meg, og vennene mine på en måte som gjorde at vi dansa og hadde det gøy hele vei hjem igjen. Jeg tenkte at denne filmen definitivt har hatt en påvirkning på oss – og sikkert på mange andre også. 

Empire of Light kommer på kino 24.februar.

LES OGSÅ: The Last Duel-skuespiller Jodie Comer til TBA: – Åpenbart hvorfor tematikken er relevant