Top Boy S4: Holder på spenningen mens den fortsetter å peke på brennaktuell tematikk

ANMELDELSE: Fjerde sesong av det sosialrealistiske gangsterdramaet Top Boy fortsetter å skildre en del av samfunnet som er underkommunisert på film, TV, og generelt i kulturen.

8/10

Top Boy, sesong 4 (på Netflix: Sesong 2) (Serieskaper: Ronan Bennett)

Det kan synes som at få fikk med seg at det kom en ny sesong av Top Boy nylig. Den kritikerroste sosialrealistiske gangster-dramaserien, satt til Sørøst i London, har den siste tiden vokst seg fryktelig populær, men er lite omtalt i norske medier. Rart, med tanke på hvor glade nordmenn er i England og alt som er britisk. 

Serien har rullet og gått en stund. Fra 2011 til 2013 gikk serien over to sesonger på britiske Channel 4. Den har blitt kritikerrost for troverdige skildringer av mennesker i en utsatt del av London, og knyttet til den fiktive sosialboligblokka Summerhouse i Hackney. Men så ble serien stoppet, grunnet lave seertall. Serieskaper Ronan Bennett uttalte «It felt like a slap in the face to the community it was representing. No answer came back to that, I didn’t understand it».

Men så skjedde sånt som egentlig bare skjer i serier og filmer: En hjelpende, rik hånd kom utenifra. Og ikke fra hvem som helst. Selveste Drake, alias Aubrey Drake Graham, hadde blitt Top Boy-fan, og ville vite hvordan det gikk videre med hovedkarakterene Dushane og Sully. Sammen med sin forretningspartner Adel «Future» Nur, som han også har co-produert Euphoria med, kjøpte han rettighetene. De spytta nytt liv i serien, i samarbeid med Netflix – pluss basketstjerna LeBron James, hans manager Maverick Carter og Jamal Henderson. Sesong 3 premierte i 2019.

LES OGSÅ: Euphoria S2: Fortsetter å utfordre den konforme titteren

Michael Ward som Jamie, med lillebor Stefan, spilt av Araloyin Oshunremi. Foto: Chris Harris/Netflix

Aldrende druglords

Det har skjedd mye når vi runder sesong 4. Forrige sesong brukte tid på å etablere miljøet igjen – det hadde tross alt gått nesten ti år siden de to første sesongene (som for ordens skyld har blitt omdøpt til Top Boy: Summerhouse på Netflix). I de nye sesongene er det fortsatt narkodealerne Dushane Hill, spilt av Asher D, alias Ashley Walters og hans høyre hånd, Sully, spilt av Kano, alias Kane Robinson, handlingen spinner rundt – selv om det blir en god del andre karakterer å engasjere seg i. Dushane er tilbake etter å ha vært i eksil på Jamaica, Sully har akkurat sluppet ut av fengsel.

Ashley Walters som Dushane. Foto: Chris Harris/Netflix

Begge er i midten av 30-åra, og har litt andre tanker om livet og jobbkarrierene sine. Som Dushane sier det selv: «I’m 36 years old, I got no woman. No kids, fucking sleeping on Dris stinking sofa.» Han har forresten også en gjeld å rydde opp i, til druglorden Sugar, som truer med å gå etter familien hans på Jamaica. Men som Sully påpeker: «It’s always about you, Dushane».

Nykommeren Micheal Ward slutter seg også til rollebesetningen som den nådeløse unge gjenglederen for the ZT’s, Jamie. I kjent gangster-narrativ blir det rivalisering og maktspill om områdene, kundene – og vi får innsyn i en business-struktur som ikke er så ulikt et pyramidespill, eller hierarkiet i ganske mange andre lovlige bransjer, faktisk, som film- og tv-bransjen: Det er gutta på gølvet som får de mest ydmykende jobbene, som settes hardest på prøve, og som får minst i fortjeneste. 

Top Boys Season 2. Cr. Chris Harris/Netflix © 2021

Kvinnelige blikk

Der det i sesong 3 (eller 1 på Netflix) er brukt mer tid på å friske opp hukommelsen for oss som har glemt litt fra Summerhouse-sesongene, er sesong 4 merkbart mer rett på sak, mer handlingsfokusert, men har også skrudd opp litt mer for såpeopera-dramatikken. Fotoarbeidet er også uppet opp en notch. Men tematikken utvides også ytterligere, perspektivene er flere. 

Vi får se mer til flere enkeltskjebner som ender mildt sagt dårlig. Og der den mest nærliggende serien man kan sammenligne med – David Simons kritikerroste The Wire, kanskje en av vår tids beste serier – også ble kritisert for sitt fravær av kvinnelige perspektiver, eksempelvis fra blikket til sexarbeidere, strippere, familiemedlemmer, og i kraft av å være ofrene som preger voldsstatistikken, er kvinneperspektivene rikelig representert her.

Erin Kellyman dukker også opp i sesong 4 som kusina til Sully, Pebbles. Foto: Chris Harris/Netflix

Jaq, som spilles overbevisende godt av Jasmine Jobson som er Dushanes skarpe håndlanger, vokser raskt til å bli en av de mest interessante karakterene i sesong 4, og som får litt av hvert å bryne seg på – også sin egen søster, Lauryn (Saffron Hocking) som også gir et godt innblikk i livet som kjæreste til en narsissistisk og manipulativ sosiopat. 

Godt spill gjør også Øyaktuelle Little Simz, aka Simbiatu Ajikawo, i rollen som Dushanes kjæreste, Shelley. Faktisk er det flere av damene som har de mest interessante historiene i denne sesongen, det er også mindre stereotype personligheter for å være en serie med en viss sjangertro forutsigbarhet. 

Mye av seriens autentisitet skyldes god casting. Både rollebesetningen har liknende bakgrunn som karakterene de selv spiller, og flere spiller i en tv-serie for første gang. Mange involverte i produksjonen har også bakgrunn fra miljøene som skildres, og scenene er spilt inn på location der scenen faktisk utspiller seg, som Hackney, Tottenham, Isle of Dogs, og Peckham. 

LES OGSÅ: Anmeldelse: Dave på Sentrum Scene får oss til å kjenne på det å være sammen, selv om vi er alene.

Jasmine Jobson som Jaq og Adwoa Aboah som Becks. Foto: Chris Harris/Netflix

Vold som avler vold 

I en rollebesetning med et lag av rappere som spiller imponerende godt (og der også Dave Orobosa Omoregie har en gjesterolle), stjeler kanskje Kano showet mest med en tilstedeværelse og fremtoning som virkelig gir gåsehud. Hans oppsyn og ansiktsmimikk rommer også et lag av ubehandla sorg og melankoli som likesom røper hvor mye han har vært igjennom.

Samtidig demonstreres det til gangs hva han har blitt forma som og er: Han er også et menneske som har blitt indoktrinert til å raskt ty til ekstrem og brutal vold, framfor noen annen løsning, som et resultat av jobben han har. 

De samme trekkene ser vi utvikle seg i de yngre guttene i serien. Vi ser det i Jamie, og hans yngste lillebror Stefan, eller Stef, spilt av Araloyin Oshunremi som gjør en herlig overbevisende rolletolkning. Det han går igjennom har man kunnet spore tidligere i hans venn Ats, som så seg nødt til å begynne å deale da alenemoren hans mistet jobben og statsborgerskapet sitt i sesong 3. Vi ser ulike eksempler på hvordan vold og fravær av anerkjennelse og omsorg forplanter seg videre fra der den først er påført noen, og hvor raskt den smitter videre.  

Jamie på sydentur. Foto: Chris Harris/Netflix

Det som fortsetter å gjøre Top Boy til en interessant serie, er at den parallelt med krim-narrativet, og kampen for å være «top boy», skildrer flere interessante sideplot som viser tydelig hvordan undertrykkelse, urett og uverdig behandling av et menneske fører til utenforskap som igjen fører til destruktive handlinger, enten det er mot deg selv eller andre. Hvordan det går utover familier og nærmiljø, og hvordan det slår tilbake på hele samfunnet.

Ikke minst fortsetter Top Boy å skildre et samfunnssjikt som er underkommunisert på tv og på film, og generelt i kulturen.

I denne serien får mange sett seg selv representert på skjermen, folk som tilhører den hardtarbeidende arbeiderklassen, eller folk som ikke får lov til å jobbe etter å ha blitt fratatt sine statsborgerskap, eller er lite attraktive på arbeidsmarkedet. Det er eldre og uføre som ikke kan jobbe mer. Det er de som blir tvunget inn i svart arbeid når man ikke får andre jobbmuligheter, eller føler seg nødt til å velge svart jobb fordi de ikke har råd til å ta en lavtlønna lovlig jobb. 

LES OGSÅ: Lyden av den «nye» arbeiderklassen

Vi får slengt i fleisen hvor pill råtten Storbritannias immigrasjonspolitikk er, og vi ser hvem som må betale for den. Vi ser hvem som må betale for gentrifiseringen; de stakkarene som bor i sosialboligblokka Summerhouse – dette stedet som har oppfostret mange av seriens karakterer.

I likhet med The Wire, er Top Boy en serie som forsøker å være pedagogisk, uten at det går på bekostning av autensitet og kvalitet, ved å implisere at her er det jo ting som henger sammen. At kriminalitet og rusmisbruk ikke oppstår i et vakuum. Kanskje denne serien også kan bidra til politisk handling en dag.

Top Boy sesong 4 er tilgjengelig på Netflix.

Nylig ble det bekreftet at det blir en femte og siste sesong på strømmeplattformen.

1 thought on “Top Boy S4: Holder på spenningen mens den fortsetter å peke på brennaktuell tematikk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.