Elsket og sensurert: Shane MacGowans Fairytale of New York
Shane MacGowan fra videoen til Fairytale of New York, med blant annt Matt Dillon i rollen som politimannen som bringer MacGowan til karsjotten. Skjermdump: Youtube
Født 1. juledag, død 30. november: Tilfeldighetene lar oss åpenbart ikke separere Shane MacGowan fra hans juleklassiker Fairytale of New York, heller ikke ved hans bortgang.
Shane MacGowan (1957 — 2023)
Samme året som vi mistet Sinéad O’Connor gikk også Shane MacGowan hen og døde. Hva året 2023
har imot frittalende irske sangere er jaggu ikke godt å si, men her sitter vi igjen på jorda, et par store
stemmer fattigere.
MacGowans død burde markeres ved å dra frem hans politiske brodd, eller The Pogues’ mesterlige
syntese av irske folketoner og punk som banet vei for utallige etterfølgere. Men timingen gjør at vi rett
og slett ikke kommer oss unna Fairytale of New York: MacGowans største bidrag til den
popkulturelle sangboka, og spesifikt kapittelet med julesanger.
De fleste julebord med karaokeinnslag har stavret seg gjennom ujevne fremføringer av låta, skrevet av MacGowan og hans bandmakker Jem Finer, og fremført i duett med Kirsty MacColl, et annet talent som brått ble revet fra oss, dog 23 år tidligere.
Dårlig start
Sangen hadde en seig fødsel, pinet av problemer med plateselskapet Stiff Records, som gikk konk i 1986 og ble solgt til ZTT Records i 1987, og at bandets opprinnelige bassist Cait O’Riordan, som skulle ha sunget delen som etter hvert tilfalt MacColl, forlot The Pogues i oktober samme år.
På toppen av det hele hadde hun blitt sammen med Elvis Costello, som hadde produsert Rum, Sodomy and the Lash for The Pogues i 1985, men som hadde gjort seg upopulær i prosessen. At han stakk av med bassisten deres kan umulig ha bedret relasjonene.
Da The Pogues skulle spille inn sitt tredje album, If I Should Fall From Grace With God, ble
Fairytale of New York dratt frem igjen i håp om å endelig få den på plass.
Produsent Steve Lillywhite, den gangen mest kjent for sitt arbeid med Big Country, XTC, Simple Minds, og de tre første albumene til U2, var gift med Kirsty MacColl, og foreslo å la henne prøve seg på en guidevokal. Resultatet imponerte bandet nok til at de tok med seg MacColl videre. Resten er historie.
LES OGSÅ: «Remikset» gammel dokumentar om rusmiljø til musikkvideo
LES OGSÅ: Hvor langt har vi egentlig kommet i å forstå alle nyansene av en arbeiderklasse?
Sensurert og politisert
Et av mine favorittøyeblikk mot slutten av livet på Appen Tidligere Kjent Som Twitter™ kom i
november 2020. Da hadde den årlige blesten om ordbruken i The Pogues’ julehit ført til at BBC sensurerte låta på Radio 1, mens BBC Radio 2 spilte originalen og lot presentørene på BBC 6 Music velge fritt selv.
Dette førte igjen til at den høyrepopulistiske aktivisten og skuespilleren Laurence Fox forsøkte å slå politisk mynt på situasjonen ved å oppfordre folk til å drive salget av singelen til toppen av den britiske singellista, akkompagnert av hashtaggen #DefundTheBBC.
Responsen fra The Pogues’ offisielle Twitterkonto var rask og kontant: «Fuck off you little herrenvolk shite». Fox’ tweet har siden den gang blitt slettet.
LES OGSÅ: Hva skal vi med moral i samtidas arbeiderskildringer?
LES OGSÅ: Fra Montero til I Want Your Sex: Popmusikk som har ført til frustrasjon, boikott og sensur
En stemme for den irske diasporaen
Det blir nok en del forfyllede tolkninger av Fairytale of New York i år, nå som MacGowan og
MacColl kan fremføre den sammen igjen hvor enn de eventuelt måtte møtes.
Samstundes blir det forhåpentligvis litt tid mellom slagene til å reflektere over poeten Shane MacGowan utover julelåta til The Pogues, og hvor viktig hans stemme er for den irske diasporaen, om den så befinner seg i London eller New York.
Frem til da tillater jeg meg å synge med på refrenget:
«The boys of the NYPD choir / were singing ‘Galway Bay’
And the bells were ringing out / for Christmas Day»
Følg oss på Tiktok, Instagram, Twitter og Fjasboka
3 thoughts on “Elsket og sensurert: Shane MacGowans Fairytale of New York”