Sebastian Stan til TBA: – Jeg prøver å finne ut hvordan man skal være mann i dagens verden
Sebastian Stan i Fjord. Foto: Tudor Panduru
INTERVJU: For den rumenskfødte Hollywood-stjernen ble barnevernsfilmen Fjord en personlig reise tilbake til røttene og til en oppvekst der menn ikke skulle vise for mye følelser. TBA møtte Sebastian Stan i Cannes.
CANNES, FRANKRIKE: – Jeg forstår den selvbevisstheten som kan komme når man er innvandrer og prøver å passe inn uten å miste seg selv.
Sebastian Stan er kanskje mest assosiert med Hollywood og store roller, ikke minst som James Buchanan «Bucky» Barnes aka the Winter Soldier i Marvel-universet.
Når TBA møter ham sammen med et knippe andre journalister i Cannes, er det lite superhelter i monitor, men langt mer politiske temaer han er opptatt av.
Hollywood-skuespilleren som også er knyttet til den kommende Batman ll-filmen av Matt Reeves, er for tiden aktuell på norske kinoer i Cristian Mungius kritikerroste Gullpalmevinner Fjord.
I filmen som er satt til Norge, spiller han nok en gang mot Renate Reinsve, i rollene som et rumensk-norsk ektepar som opplever å få barnevernet på nakken.
Men det er mer ved tematikken til filmen som Stan kjenner seg igjen i enn man kanskje skulle tro.
For Stan er prosjektet ekstra personlig.
Tilbake til Romania
Han er selv født og oppvokst i Romania.
Da den rumenske Gullpalme-vinneren Cristian Mungiu tilbydde ham en rolle i sin nye film, føltes det riktig, forteller Stan. Det var ikke bare fordi han har fått muligheten til å snakke rumensk på film for første gang.
Mungiu er ikke akkurat fremmed for filmer med kontroversiell og tabubelagt tematikk, og Fjord er intet unntak.
Filmen er basert på sanne hendelser, ikke minst den omstridte Naustdal-saken, da et norsk-rumensk foreldrepar ble fratatt sine fem barn av barnevernet etter at det kom fram at ungene ble fysisk avstraffet.
– Det er virkelig en sammensatt historie og det liker jeg veldig godt, forteller Stan.
– Det er ganske vilt – eller rettere sagt ganske komplisert, synes jeg. Det er vanskelig å ha en entydig mening om saken. På den ene siden er det svært forståelig at vi trenger barnevern, ettersom barn så ofte lever under forferdelige forhold uten noen til å beskytte dem. Samtidig – i en verden der ekteskap blir stadig sjeldnere og familier splittes – forstår man jo verdien av en trygg ramme for barnas oppvekst, et hjem, sier han.
– Da jeg leste manuset var jeg usikker på hva jeg skulle mene, og jeg ble nysgjerrig på å forstå bedre nettopp hva som egentlig er det rette å gjøre her. Hvem bør i siste instans ha omsorgen for disse barna? Svaret avhenger jo av den enkelte sak, men akkurat denne situasjonen var ekstra komplisert fordi den involverer ulike kulturer, skikker, religioner og trossystemer.
Skuespilleren mener filmen synliggjør de store forskjellene som tidvis finnes mellom ulike land.
– Og når disse tingene støter sammen, lurer man innerst inne på om selve intensjonen fortsatt handler om barnas beste, eller om det også ligger andre ting bak?
Han tror Fjord er så aktuell som den er fordi det er mye innvandringsfiendlighet både i Europa og USA.
– Jeg håper filmen kan treffe en nerve i USA, med tanke på hvor raske vi er til å dømme «de andre» – uansett hva det måtte være, enten det gjelder politikk, religion eller hva som helst, sier han.
– Ekstremisme er svært skadelig og for meg er det åpenbart at det å være ekstrem ikke funker. Likevel ser det ut til å være nettopp den måten folk reagerer på ting, uansett hvilken side de står på. Jeg lurer på om folk ser den sammenhengen selv.
– Jeg ville bare være amerikansk
Stan forlot selv Romania som barn og har opplevd følelsen av å måtte prøve å finne sin plass i nye kulturer. D
a han var ni år, begynte han på en tysk offentlig skole i Wien.
– Jeg prata nesten ikke tysk. Ingen snakka med meg. Moren min var veldig beskyttende og sa at jeg ikke skulle fortelle hvor jeg kom fra.
Da han senere flytta til USA som 12-åring, tok det 3-4 år før han virkelig følte seg som alle andre, forteller han.
– Jeg var til og med redd for å invitere klassekamerater hjem til meg, fordi jeg ikke visste om de ville like maten vi spiste. Rumensk mat er jo så tung og kraftig, husker han.
– Min erfaring er en bagatell sammenlignet med det filmen tar opp, men jeg forstod den følelsen der.
Det er må han snakker om denne selvbevisstheten som oppstår når man er innvandrer og prøver å passe inn uten å miste seg selv.
– I mange år ønsket jeg bare å være amerikaner og passe inn. Men da jeg ble eldre, innså jeg at det var viktig for meg å vite hvor jeg kommer fra. Dessuten snakket jeg fortsatt språket. Etter hvert som jeg har blitt tryggere på hvem jeg var og er, har jeg villet forstå den verdenen jeg kommer fra.
– Man skal være sterk
For å finne karakteren sin, den rumenske familiemannen Mihai, hentet han inspirasjon blant annet fra mennene han selv hadde rundt seg som barn.
– Jeg hadde jo rumenske menn i livet mitt mens jeg vokste opp, som bestefaren min, faren min og vennekretsen til foreldrenes mine, så jeg forsto nok litt av denne mer tilbakeholdne væremåten.
– Det er en kultur der man ikke alltid oppfordres til å vise følelser eller svakhet, Man skal være sterk, holde fast ved sine verdier, og bare stå på. Jeg vet ikke om det nødvendigvis er bra, for å være helt ærlig.
Det er en tematikk Stan også har utforsket i flere av sine siste roller. I Cannes i 2024 spilte han en kald og emosjonelt fraværende Donald Trump i Ali Abbasis sterke satire, The Apprentice. Rollen som den rumenske faren som kjemper for retten til å forsørge barna sine, har flere likheter hva gjelder følelser, eller fraværet av de.
– Det er en større diskusjon om hvilke konsekvenser dette får for menn. Vi lærer jo ikke alltid å sette ord på hvordan vi har det.
– Tror du det er tilfeldig at din forrige rolle – og kanskje den neste – også utforsker temaer som makt og maskulinitet, eller mer spesifikt paternalisme? Er dette noe du er spesielt interessert i å utforske?
– Vel, jeg har tenkt mye på det, for jeg prøver å finne ut hvordan man skal være mann i dagens verden, sier han.
– Det er noe jeg stadig tenker på, men jeg føler ikke alltid at det er tilfeldig, altså hvordan arbeidet finner deg. Noen ganger finner det deg hvis det er riktig match; noen ganger finner det deg fordi det er noe der du trenger å utforske – ikke bare for din egen del, men også av andre grunner. Så kanskje… tja, det kan ligge noe i det, jeg vet egentlig ikke.
– Føler du at du får utforsket følelsene dine nok i de ulike rollene – for eksempel i The Apprentice eller her? Hvis karakteren for eksempel har lyst til å gråte – er det rom for det?
– Jeg tror det jeg liker aller best ved å være skuespiller, er at man på en måte får lære mer om ting, og du blir litt bedre kjent med deg selv – hva det vil si å være et menneske, noe som jeg tror er veldig vanskelig. Jeg vet ikke helt … vi har jo våre mønstre, ikke sant? Vi får høre at vi skal være på en bestemt måte. Man er trygg på én ting og usikker på en annen, men man får ikke alltid muligheten i livet til å sette ord på ting eller faktisk oppleve dem, sier han.
– Man stuer alle følelsene bort, og til slutt blir man syk og dør – dør av stress som man … vel, jeg vet ikke. Jeg skulle ønske vi oppmuntret til sånne ting.
– I Europa støtter dere jo faktisk kunstneriske og kreative prosjekter, fordi dere ser at det er viktig for folk – spesielt barn og unge. I USA blir man ikke oppmuntret til det samme, og det er nok uheldig.
Fra Marvel til Mungiu
Stan har de siste årene hatt en enorm variasjon i filmer og roller – fra store Hollywood-produksjoner, til de mer dyptpløyende, introspektive rollene i langt mer kunstnerisk ambisiøse filmer, med vesentlig lavere budsjett.
I forfjor leverte han kanskje to av sine sterkeste roller hittil i karrieren med tidligere nevnte The Apprentice, som han fikk Oscar-nominasjon for, samtidig som han gjorde en ganske spesiell rolle i A Different Man, samme år som han også spilte i Marvel-blockbusteren Thunderbolts.
Han forteller at han gjerne vil fortsette med begge deler, og peker også på at de større blockbuster-filmene også har sin funksjon i det mangfoldige filmuniverset, noe som kanskje er lett å undervurdere.
– Noen ganger vil jeg bare se en «gæren» film. Jeg trenger ikke å se mørke, dyptpløyende filmer hele tiden.
– Jeg trenger ikke alltid dype, mørke filmer fra The Criterion Collection. Poenget er at det er en del situasjoner der det kreative ikke alltid trenger å være like høyt prioritert.
Han setter samtidig stor pris på friheten i den typen auteurfilmer lik den han nå er aktuell med.
– I disse filmene prøver man gjerne å stille et bestemt spørsmål eller utforske noe som er vanskelig. Og det er interessant, fordi det også hjelper deg som skuespiller.
Snart venter flere filmeventyr, som innebærer en rumensk Frankenstein-produksjon, spionfilm om Pinochets fluktplan i England, og Avengers: Doomsday, mens vi venter på å se ham i rollen som Harvey Dent/Two Face i The Batman: Part II, som er utsatt til 2028. Den vil han ikke fortelle så mye om.
Men om han må velge mellom superhelter og europeisk film?
Han trenger ikke å nøle for å svare på spørsmålet:
– Så lenge noen vil ha meg, stiller jeg.
Fjord går på norske kinoer.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: