– Sannheten befinner seg ofte i gråsonene
INTERVJU: I kinoaktuelle A Prayer for the Dying utforsker regissør Dara van Dusen frykten for det ukjente.
– Jeg husker fortsatt øyeblikket da jeg lukket boka. Opplevelsen var så overveldende. Jeg satt alene og stirret på veggen og tenkte: Hva i all verden var det jeg nettopp hadde opplevd?
Regissør Dara van Dusen husker fortsatt hvordan det var å lese Stewart O’Nans A Prayer for the Dying for nesten 20 år siden.
– Det føltes som om boka hadde fått et kvelertak på meg. Den dro meg inn i en verden jeg egentlig ikke ønsket å være i, holdt meg fast og kastet meg deretter ut igjen. Da tenkte jeg: Hva om en film kunne gjøre det samme?
TBA møter den amerikansk-norske regissøren på Vega i Oslo. Tidligere i år hadde debutfilmen med John C. Reilly, Johnny Flynn og norske Kristine Kujath Torp i hovedrollene, premiere på Berlin internasjonale filmfestival.
Selv om handlingen utspiller seg i et amerikansk nybyggersamfunn seint på 1800-tallet, er mye av tematikken påfallende aktuell.
– Romanen reiser spørsmål om ego, moral, tro og religion, og hvilken rolle religion spiller i samfunnet. Det finnes ingen enkle svar på slike spørsmål. Alt befinner seg i en gråsone, og jeg likte ideen om å utforske det gjennom film, forteller Dusen.
Frykten for de andre
I A Prayer for the Dying setter en dødelig epidemi felleskapets moralske overbevisninger på prøve.
Det er vanskelig å ikke tenke på en viss Covid-periode når man ser den. Men filmen ble faktisk påbegynt før Corona-pandemien. Filmen handler ikke om covid og romanen ble skrevet lenge før pandemien, forteller Dusen:
– I begynnelsen sa folk at historien var irrelevant, og at ingen ville kjenne seg igjen i den. Så kom pandemien, og plutselig var reaksjonen at filmen var altfor relevant. Folk kom til å kjenne seg for godt igjen, forteller hun.
– Men historien handlet hele tiden om frykten for de andre eller det ukjente. Det kan være frykten for innvandrere, for krefter vi ikke forstår, for naturen eller for Gud – hvis Gud finnes. Men det kan også handle om sykdom, forteller Dusen.
– Vi ønsket at denne frykten skulle være den viktigste drivkraften i fortellingen.
Regissøren utviklet det visuelle språket og fotoet rundt denne ideen:
– Det representerer det ukjente og er en karakter i seg selv, noe skuespillerne må forholde seg til.
– Vi bør leve litt mer i gråsonene
De moralske dilemmaene i filmen blir særlig aktuelle i vår polatiserte samtid der mye blir fremstilt som enten rett eller galt.
– Jeg tror det er en svært viktig del av filmen. I dag virker alt så svart-hvitt. Enten har du rett, eller så tar du feil. Denne filmen var hele tiden ment å omfavne gråsonene. Det er der ting ikke er så tydelige, der det finnes nyanser og vanskelige avgjørelser blir nettopp vanskelige. Du tar ikke alltid det riktige valget, og det finnes ikke nødvendigvis ett åpenbart moralsk riktig svar, sier hun.
– Det er et ubehagelig sted å befinne seg, og kanskje er det derfor vi foretrekker den svart-hvite verdenen. Det er lettere å si at man er imot noe enn å undersøke alle sidene ved en sak. Men jeg tror sannheten ofte befinner seg i gråsonene.
Hun fortsetter:
– Det er ikke det mest behagelige stedet å være, for da må du tenke selv. Du kommer til å gjøre feil, og du må forholde deg til at ting er komplekse og sammensatte.
Likevel mener hun at vi burde leve litt mer i gråsonene.
– Jeg tror vi trenger å være mer åpne for kompleksitet, både i politikken og i måten vi forholder oss til hverandre på. Det er ikke alltid behagelig å befinne seg i usikkerheten, men det er kanskje nettopp der vi må våge å være.
– Klokere neste gang
Dusen veit kanskje mer om svart-hvitt-samfunn enn hva etternavnet hennes kan forelde oss til å tro:
Hun har selv flytta fra USA til Norge og har norsk statsborgerskap. Til hjemlandet vil hun ikke tilbake med det første.
– Det er et interessant paradoks at filmen handler om nordmenn som lengtet så desperat etter å reise til USA. Det fantes en tid da den amerikanske drømmen virkelig var en drøm. Man ville bare komme seg dit, fordi man trodde at alt ville bli bedre, sier hun.
– Nå, i 2026, vil jeg tro at mange amerikanere heller spør seg selv om de kan flytte til Norge. Det er en merkelig tid å leve i.
Da hun først kom til Norge, merket hun seg raskt de store kulturforskjellene fra hjemlandet:
– I USA har vi ikke det samme sosiale sikkerhetsnettet som her. Der styrer man på i stor grad for seg selv. Du må betale for alt og livet blir et slags kappløp der alle prøver å vinne. Her i Norge er det mye mindre av den tankegangen, også kulturelt. Jeg tror det er et veldig sunt utgangspunkt.
Hun synes også Norge er flinke når det gjelder åpenhet.
– Enten du liker politikerne eller ikke, vet du i større grad hvor de står. Jeg tror det er viktig at vi ikke mister den åpenheten. Da Trump ble valgt, kjente jeg hvor heldig jeg var som kunne stole på informasjonen jeg fikk her, fra min norske regjering.
Regissøren erfarer at mange i hjemlandet synes å være forvirret over den politiske utviklingen under Trump og leter etter svar:
– I en slik situasjon kan man ta valg som ikke nødvendigvis er gode. Forhåpentligvis lærer vi av dem. Men vi har utviklet en nærmest absolutt tro på eller total mistillit til lederne våre – og til mennesker generelt. Enten mener vi at noen er fantastiske og ikke kan gjøre noe galt, eller så mener vi at de er forferdelige og hater dem. Det finnes ingen nyanser. Det er farlig. Vi har havnet i en slik situasjon i mange land, og jeg tror vi må finne en vei ut av den.
Det er hele poenget med å se tilbake på historien, mener Dusen.
Hun tror også det er viktig å erkjenne at historien gjentar seg.
– Ting går i sykluser. Vi må se tilbake på historien og se at «dette fungerte ikke, så det skal vi ikke gjøre igjen». Før covid sa vi at noe lignende ville skje, men vi visste ikke at det skulle skje så raskt. Kanskje kan vi være litt klokere neste gang.
A Prayer for the Dyng går på norske kinoer fra 23. oktober 2026.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ:
Del dette
Oppdag mer fra Kulturplattformen TBA
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.