Filmfavoritter fra Venezia 2026: Derfor elsker vi Kore-edas manga-hyllest Look Back

PODCAST: Hirokazu Kore-edas Look Back, basert på mangaen av Chainsaw Man-skaper Tatsuki Fujimoto, traff både kritikere og TBAs utsendte hardt i Venezia.

FILMFESTIVALEN I VENEZIA: Det høres kanskje ikke umiddelbart ut som et hett kinotips: To unge jenter som tegner manga sammen.

Men Hirokazu Kore-edas Look Back, basert på mangaen av Chainsaw Man-skaper Tatsuki Fujimoto, traff både kritikere og TBAs utsendte hardt i Venezia.

Filmen følger Fujino og Kyomoto, to jenter som først blir rivaler og siden finner hverandre gjennom tegning og en felles drøm om å bli mangaskapere.

Filmen ble en av filmfestivalen i Venezias store kritikerfavoritter.

– Jeg synes den var en liten oase, sier Johnny Engdal Silseth i podcasten Hver gang vi rantes.

– Det var et veldig fint sted å være. Dette var en sånn film som jeg kunne ønske varte i tre timer.

Fra rivalisering til vennskap

For Ida Madsen Hestman handler noe av filmens kraft om hvor gjenkjennelig det er å oppdage at noen andre er bedre enn deg på det du selv trodde du var god på.

– Jeg har opplevd akkurat det der. Du har kanskje et talent for noe, og så får du litt ros for det. Men så kommer det kanskje en annen som er flinkere, og så får du veldig dårlig selvtillit.

Men i Look Back blir ikke rivaliseringen mellom jentene bare destruktiv. De oppdager at de har forskjellige styrker, og at de sammen kan skape noe større enn hver for seg.

Samtidig er det en film om et spesielt vennskap. Det som begynner med konkurranse, blir til et samarbeid som gir begge jentene mulighet til å vokse.

– De utfyller egentlig bare ut hverandre, sier Øystein Egge.

– Hun som er så perfekt på bakgrunner, tar seg av det, mens den andre tar seg av karakterene. Sammen blir det stor kunst.

Om verdien av kreative fag

Det er også det skapende arbeidet med å lage manga filmen bruker mye tid på.

Vi ser blyanten bevege seg over papiret, tegningene ta form og jentene forsvinne inn i sitt eget univers.

Kore-eda har selv lagt stor vekt på lyden av strekene og lyden av arbeidet som en del av filmens uttrykk.

Filmen åpner samtidig for en større samtale om hva kreative fag kan bety for barn og unge.

Look Back viser at det å skape arenaer der mennesker som kommuniserer på andre kreative måter enn verbalt kan møtes og dele en interesse, mener Hestman.

– Filmen illustrerer viktigheten av å skape ulike rom hvor barn og unge, eller også voksne, kan utfolde seg, og møte likesinnede.

– Den ene er veldig ekspressiv, mens den andre er veldig introvert, men det er den pasjonen de begge deler som bringer de to sammen, og gjør at de kan hjelpe hverandre å blomstre, sier Hestman.

Filmen tar etter hvert en mørkere vending.

Det er overgangen fra det hverdagslige og lune til det langt mer dramatiske som gjør at Look Back blir sittende igjen.

– Jeg ble rørt av filmen. Sånn virkelig, sier Egge.

– Det var tårer i øynene, og jeg får svært sjelden det.

Hør podcastepisoden av Hver gang vi møtes:

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

LES OGSÅ: