Bugge Bang Live er virkelighetens mannosfære kommentert
Jon Sindre Fjellvang som Bugge Bang og Albert Holskjær som den faste gjesten Sivert i livepodcasten Bugge Bang Live på Nieu Grünerløkka. Foto: Sindre Tonna
ANMELDELSE/ KOMMENTAR: Harselering med middelmådige mannepodcaster, og alt som er galt med dem, har aldri før vært så morsomt.
Det florerer av hissige troll i kommentarfelt på Facebook, mens aggressiv retorikk forkledd i dress og slips diskuterer biologisk kjønn på Dagsnytt 18. Hva er det som skjer?
Menn med aggresive meninger om de av annet kjønn enn dem selv, er det også på det nystartede humorhuset Nieu Grünerløkka, som på kort tid har rukket å bli en liten gledesspredende institusjon ved Akerselva og den gamle Legevakta.
Bugge Bang Uncut er dette sprøe «podcast»-konseptet du sikkert har fått opp i feeden din, med den skråsikre «podcastverten» Bugge Bang og hans faste gjest, Sivert Hagtvet, har inntatt humorfestningens øverste etasje. Dette er deres første liveshow.
Det skulle bare vært ett. Og det ble fire. Og så et ekstrashow til. Og det har vært utsolgt alle gangene. Så populært har Bugge Bang Uncut blitt på kort tid.
Harselering med mannepodcast-inflasjonen
Podcastparodi som liveshow? Hva slags format er så dette?
Podcasten Bugge Bang Uncut beskrives som et konsept som «tør å ta samfunnet på kornet og si ting sånn som de faktisk er». Eller som Bugge Bang selv sier det fra scenekanten: «Podcasten hvor jeg inviterer folk jeg synes er menn».
Dette er harselering med inflasjonen av middelmådige menn med middelmådige meninger som føler seg enda mer viktige av å si ting som er innlysende, helst i podcastformat.
Med andre ord: Glem vitenskapen, Bugge har lest noe – både på butikken og hos optikeren. Vær varsom-plakat og etiske journalistiske retningslinjer gjelder ikke her. Fagpersoner får i hvert fall ikke komme, dette er synsing om temaer og agendaer som passer fryktelig bra med eget verdensbilde og egen situasjon.
Bak prosjektet og karakteren Bugge Bang, finner vi Jon Sindre Fjellvang, også kjent som han fyren bak de sylskarpe Karpe-parodiene på NRK, humorprogrammer som Nissene i bingen, Hvite gutter og han som spilte Eldste McKinley i humorsuksessen Book of Mormon.
Mens Albert Holskjær, hittil en hakkene mindre synlig stand-up-fyr og tekstforfatter, blant annet for Humoretaten og Alle mot alle, har fått på seg dressbukser, slips, pensko, vest og talefeil i rollen som Sivert (et navn som passer veldig bra med stilen av en eller annen grunn).
Formatet henter utgangspunkt i Wolfgang Wee Uncut, og skulle du likevel være litt i tvil, har stilen på tittelfonten sørget for å hjelpe deg med å skjønne det.
Nailer formatet
Fjellvang og Holskjær-duoen nailer formatet «livepodcast», til tross for at dette er et scripta show og egentlig en form for hybridprosjekt. Dynamikken mellom de to på scenen er svært god.
Det blir stadig tydeligere hvordan Bugge og Sivert utfyller hverandre gjennom ulik retorikk som også understreker hva slags personligheter de har.
Bugge Bang er selvsikker og dum og synes han selv sier mye viktig – også når det kommer til ord og fraser han uttaler feil og ikke forstår, men likevel sier med største skamløse selvsikkerhet og pondus.
Sivert er en levende personifisering av menn som prøver hardt å kode at man tilhører et slags høyere intellektuelt sjikt gjennom denne konservativt velstelte kleskoden, og er bare en sixpence i tweed unna å gli rett inn som statist på settet til en lavbudsjettsfilm fra 2.verdenskrig. Eventuelt et skoleprosjekt om Peaky Blinders.
Han er opptatt av å prate om objekter, kulturelle sjangre og formater som skal signalisere «elitistisk smak», så som klassisk musikk, klassiske litterære verk og filosofiske tenkere.
Han er også et eksempel på folk som ikke har noe som helst forståelse for det de hevder å være fan av. For selv om man kan lese, må ikke det nødvendigvis bety at man automatisk forstår innholdet og tar det til seg – som når Sivert drar frem Nietzches Ecce Homo, uten å evne å si så mye mer utover budskapet i sin egen «oversettelse», nemlig at han selv «ekke homo».
De to demonstrerer også kunsten å sitere velkjente popkulturelle tekster, ved å integrere de i samtalen – enten det siteres fra Karpes Under overflaten (som Marit Larsen) når de snakker om Mette Marit «Larsen», eller Grønnsaks-spisevise i en slags latterliggjøring av norske kostråd.
Lag av humor
Mye av det Bugge Bang Live får til med presisjon er å skape ulike lag av humor: Fra det eksplisitt banale og tåpelige, til alt det som fortelles mellom linjene. Fra latterlig til smart.
Et eksempel er Affeksjonsverdi-praten (en snutt av denne ligger ute på internett), som i tillegg til å i seg selv være komisk, reint eksplisitt – at Bugge Bang ikke har forstått filmen, men henger seg opp i at huset ikke er så fint og bryr seg null om det mellommenneskelige som skjer – blir endra morsommere i det man skjønner at samtale-sekvensen er en overforklarende allegori.
Her oppsummeres hele tankesettet til klisjeen av en mannosfære-mann som bare evner å måle verdi i det som har betydelig pengeverdi, og som kun har relasjoner som er transaksjonelle – noe som kan forklare manglende familieliv og venner – og som sikkert vil få bakoversveis av å finne ut at biblioteker er et gratis gode for alle.
Mye av komikken er i god gammel stand-up-stil ved at noe først presenteres som sant, før sannheten så modereres.
Et av høydepunktene der denne teknikken kommer veldig til sin rett, er når Sivert har høytlesning fra sin selvskrevne bok, som er en slags moderne tolkning av Hamsuns Sult, lagt til Siverts verden.
Det kommer omsider frem at han iløpet av dagen han forteller om, har sittet på Café Sara og stirret på folk fra et bord i hjørnet.
Her understrekes Siverts «spesielle evne» til å omgi seg med overdrivelser og selvhøytidelige beskrivelser i samme ordelag som med den smått gråe tilværelsen han egentlig lever.
Som når han forteller om turen hjemover fra Café Sara, til sin mor, der han fortsatt bor, med en sigarillo i hånda og Oslo-natta bak seg: «Foran meg lå Ekeberg. Mitt Soria Moria. Mitt Israel».
Gjester og overraskelser
Det Bugge Bang Live kanskje lykkes best med, er de øyeblikkene der de evner å skape uforutsette overraskelsesmomenter – spesielt fordi dette er et scripta show. Her er gjestene en viktig ingrediens som bidrar til å utvide universet, og som i seg selv kan komme litt overraskende på.
Olav Svarstad Haugland (sønn av Valgerd!) stikker hodet frem i rollen som den kansellerte komikeren Asgeir Wold, en litt trist figur som har hatt «en hendelse ved Latter», med Ørjan Burøe-aktig skjegg, klein dressjakke og caps, og litt for kul kred-band-t-skjorte (Slomosa).
Wold forteller om veien tilbake til stand-up-scena – noe som involverer framvisning av ekstremt harry plakater av egne show med macho-harry titler og fonter på skjerm.
Han får også kjøre litt stand-up denne kvelden, og kommer med en bråte av veldig tørre og prepubertale machovitser som er så banalt dårlige, at det er uhyre komisk.
Flere av vitsene handler om behandling av damer (før utbrudd som «ingenting er lov lenger!»).
Virkelighetens kommentarfelt live
Den eneste gjesten som spiller seg selv, må selvsagt dyttes inn i et format der hen sjeldent kommer til orde.
Hver live-sending har en spesielt invitert gjest som er med for å representere en slags motsats, eller en politisk slagside som står i kontrast til det Bugge og Sivert står for.
Poenget er at denne gjesten skal stå som synlig bevis på hvor rause Bugge Bang Uncut er ved å tross alt invitere personer som både er ikke-menn (Sigrid Bonde Tusvik), og ikke-hvite menn (Chirag i Karpe).
Bruken av en virkelig person, gir en ekstra følelse av umiddelbarhet og usikkerhet, spesielt på vegne av gjesten.
I kveldens tilfelle, med AUF-leder Gaute Skjervø som gjest, blir det så nært virkeligheten at Bugge og Siverts manus ikke er snakk om parodi en gang, men rein copy paste-plagiat av kommentarfelt (som vi også seinere har sett i et ferskt Facebook-kommentarfelt om AUF-lederen).
Det er ikke fiksjon, det er imitasjon.
I Trump-æraen har det blitt en saying at når virkeligheten er drøyere enn fiksjonen, er det kanskje vanskelig å harselere om den.
Humoren gir seg til kjenne i måten ytringene fremtrer på, i tone og trykk, som i hvordan Bugge konstant feilstaver ord han vil flotte seg med. Eller i måten Sivert nesten ler litt når han skal legge frem et poeng, som om det er for å selv påpeke at «det er jo litt tullete» dette som andre mener: Det er tross alt ham selv som er fornuftens stemme her.
De to karakterene balanserer hårfint på grensa mellom kommentarfeltets copy-paste-virkelighet og overdrivelse.
Slik fremstår karakterene Bugge og Sivert akkurat ikke for karikerte men mer som hele, om enn litt enkle, mennesker vi kan tro på.
Lik nettrollene, kommer Sivert med antydninger om at Gaute, som jo er en voksen mann som er leder i et ungdomsparti, rett og slett må ha pedofile motiver.
Stråmennene blir ikke mindre herfra.
Skjervø som tross alt kan politikergamet, utnyttet formatet og slenger seg med i samtalen han egentlig ikke skal få delta i.
Det er ingen underdrivelse å si at det topper seg når vi kommer til Utøya.
Strava-rute på Utøya
Her klarer Bugge Bang Live å latterliggjøre den manglende sympatien mannosfære-mennene har, og som de utleverer for verden helt selv, ved å:
1. Å kringkaste Strava-tallene sine, noe det går sport i om dagen.
2. Å bagatellisere andres traumer, ved å få samtalen til å handle mer om seg selv i stedet.
I dette tilfellet: En Utøya-overlevende som får servert Bugge Bangs gjennomgang av Strava-tallfestet løperute – eller sparkesykkel-rute – på samme øy.
Som om ikke sketsjen er drøy nok i seg selv, har Skjervø et lite ess i ermet, går ut av manus, og får satt Bugge Bang himself ut av spill, med en replikk om at det er god trening å svømme over også.
Det er nesten helt stille før folk bryter ut i en latter, og som i et millisekund føles en smule lettet ut, i anerkjennelsen av at det er lov å le her, ja. En slags ventil som frigjør en rekke undertrykte ting.
Skjervø har tatt en Eminem i 8 Mile: Han har tenkt ut det potensielt mest ignorante en mannosfære-mann kunne funnet på å si til ham og sier det selv. Bugge Bang må se seg tapt i den plutelige konkurransen om å være mest drøy, og må hente seg litt inn igjen.
Det er her absurditeten i mannepodcastene blir så tydelig:
Midt oppi en kaotisk verden preget av framvekst av hatprat, egoisme, fascisme og folkemord – der folk rett og slett løper og svømmer for livet – ja, der sitter det altså en gjeng ubetydelige, middelmådige menn i dress, skjorter, pensko og smarte biller, med trang til å kuppe hele mediesfæren og klore seg fast der, enten det er gjennom sjokkerende utsagn og provoserede whataboutism, før de kaller seg kansellert, eller det går i løpekonkurranser og Strava-tall, til bolle-lanseringer og enda flere intetsigende «diskusjoner». Alt for å kuppe narrativet.
For, let’s face it: Det er for hardt for visse menn å takle livet som en helt gjennomsnittlig person som ikke kan noe som helst spesielt. Det er litt som han uintelligente mobberen i klassen som ikke tåler å ikke få oppmerksomhet, og bare må lage litt baluba.
Harselering med middelmådige mannepodcaster, og alt som er galt med dem, har aldri før vært så morsomt som med Bugge Bang Live.
Dette er virkelighetens mannosfære kommentert.
Karakter:
9 / 10
Bugge Bang Live
Av og med: Jon Sindre Fjellvang og Albert Holskjær, Nieu Grünerløkka, 8. og 22. april 2026
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: