Spiseplikt for de mette, ensomhet for de tørste

KOMMENTAR: Mens politikere, interesseorganisasjoner og mange andre kjemper for at det skal bli lov å ta seg «et glass til maten», er det en stor gruppe mennesker som har mistet sitt sosiale tilholdssted på grunn av skjenkeforbudet.

Da jeg la meg på juleaften, god og mett etter en stor julemiddag, i et hus fullt av familie, i en by langt unna nedstengte Oslo, kom jeg til å tenke på et brunt utested i hovedstaden: Ocean bar.

Mange tenker på Ocean som stedet lengst opp i Trondheimsveien med skjenketid helt til klokka tre. I tillegg til å være ett av få steder i Oslo som har 18-årsgrense – noe som ofte gir lang kø i helgene – er det ett av få steder som åpner så tidlig som mulig, nemlig klokka åtte om morgenen.

Da jeg syklet til min tidligere jobber i Næringsetaten suste jeg ofte forbi gjester med kalde halvlitere på uteserveringa. Og mens mange av oss feirer jul med familien, arrangerer Oceans tyrkiske eiere vanligvis julefeiring for stamkundene sine. Mat, drikke og sosialt samvær for personer som ikke har så mange andre steder å være på julaften.

Pubens felleskap

Da jeg skrev masteroppgave om bartendere på populære utesteder i Oslo for flere år siden, dukket det opp overraskende mange historier om ensomme mennesker. En bartender fortalte om sin mor med begrenset helse som hadde sitt sosiale nettverk på et brunt utested. Mora var dårlig til beins, og nabolagspuben ble hennes sosiale møteplass.

Selv om de færreste gjestene var venner utafor pubens fire vegger, var det et fellesskap. Hun kunne fortelle at bartenderen – det var stort sett alltid samme bartender på jobb – ofte kunne ringe gjester som ikke hadde vært innom de siste dagene. Hun fortalte at det ikke var mange andre som etterlyste dem hvis de ikke møtte opp på steder. Utestedet hadde også arrangert minnestunder for gjester som hadde gått bort.

En annen bartender sa noe jeg har tenkt på mange ganger i årene siden intervjuet. Han fortalte at det eneste som er tristere enn en alkoholiker, er en ensom alkoholiker.

LES OGSÅ: Jeg skammer meg: Å klassereise i rap

Mer mat enn fest

Vi vet at koronapandemien forsterker mange negative effekter. Mange med rusproblemer får større rusproblemer. Var du ensom da pandemien starta, er det gode muligheter for at du er mer ensom nå.

Mange personer med varierende grad av alkoholproblemer har mistet sitt sosiale felleskap som en følge av skjenkestanstopp. Det er mange ensomme, triste alkoholikere.

Sosiologen Øystein Skjælaaen skrev i sin doktorgrad om hvordan, og hvorfor, mennesker valgte å bruke morgenen sin på en pub med en halvliter i hånda. I en av avhandlingsartiklene Alene, sammen. Om former for fellesskap rundt morgenpilsen, beskrev Skjælaaen et felleskap som kunne bestå av anerkjennende nikk, korte samtaler, og ikke minst stillhet.

Mange oppsøkte puben fordi dette var det fellesskapet de hadde, og selv om det kunne være lite samhandling å observere for personer utenfor, var det en fellesskapsfølelse.

Alkohol er billigere på dagligvarebutikken og Vinmonopolet. Når mennesker med alkoholproblemer oppsøker utesteder, er det fordi de ønsker mer enn rusen.

Det er selvsagt ikke bare mennesker med alkoholproblemer som benytter utesteder som sosiale rom. Særlig i storbyen bor mange trangt.

Regjeringens anbefaling om maksimalt ti gjester (hvis alle kan holde en meter avstand) er utopisk for mange tusen i trange leiligheter. Utestedene kan derfor være en frisone og sosial møteplass – og ikke minst en pause fra kontorhjemmet etter at kontoret flyttet inn på få kvadratmeter.

Med stengte utesteder har mange studenter på trange hybler mistet muligheten for å møte nye venner og medstudenter.

LES OGSÅ: – Historiene er innimellom så drøye at man må le

Alkohol for de velstående ?

Når vi nå diskuterer om det burde være lov å ta seg «et glass til maten» er det ikke akkurat vanskelig å være enig i dette. Korona har mange egenskaper, men blir ikke mer smittsom ved at en gjest drikker ett glass vin fremfor juice til det som ligger på tallerkenen. Enten man liker det eller ikke, er alkohol ofte en del av opplevelsen med å spise ute på restaurant, og for restaurantene er det ikke mulig å drive lønnsomt uten å kunne tilby gjestene en helhetlig opplevelse.

Fra et næringsmessig utgangspunkt gir det derfor mening å åpne for skjenking av alkohol i kombinasjon med spising. Det er heller ikke veldig sannsynlig at smittefaren vil øke nevneverdig av dette.

Da den tidligere regjeringen innførte spiseplikt var loven utformet på forskjellige måter. I første runde var det krav om mattilbud, noe som ble tolket som at det var tilstrekkelig å bare ha et tilbud om mat.

I neste runde var det innskjerpet til at det faktisk måtte kjøpes mat som et premiss for å få kjøpt alkohol. Dette resulterte i suppe til 50 øre og et enormt pølsesvinn i Bergen. På Debatten tirsdag 04.12 var helseministeren tydelig på at dette ville være å omgå intensjonen. Debatten denne gangen virker derfor som en måte for å sikre at loven faktisk fungerer etter intensjonen.

LES OGSÅ: ANALYSE: Kanskje grunnene til hvorfor vi ikke liker enkelte kvinner på film kan fortelle oss mer om vår egen moral og vårt samfunn?

Ulikhetene forsterkes

Samtidig er det et klasse-element i dette.

Olav Thon var kritisk til skjenkeforbudet høsten 2020 og uttale: «Det er spesielt forunderlig at det ikke skal gå an å ta et glass vin til maten på Hotel Bristol. Jeg tror ikke akkurat det er publikumet som besøker Bibliotekbaren på Bristol som er den største smittefaren i Oslo.»

Dette kan sikkert stemme – i likhet med mange andre veldrevne og anerkjente restauranter – men det er ikke alle som har råd til å ta et glass vin til maten på Hotel Bristol.

Min frykt er at det kun åpnes for skjenking til maten med strenge krav til matservering. Dette vil i praksis bety at skjenkeforbudet er opphevet – men kun for noen: Politikere og lobbyister som mener Lorry er en brun pub, kan klappe seg selv på ryggen, mens de sosiale møteplassene for mange forblir stengt.

På samme måte som politikere sier at de ikke har stengt restauranter, bare stengt alkoholserveringen, kan man da si at det ikke er noe skjenkeforbud, men et matkrav.

Dersom det faktisk åpnes for at man må spise et fullverdig restaurantmåltid til drikken, betyr dette alkohol for de velstående, hjemmefester for de mindre bemidlede, og ensomhet for de mange med alkoholproblemer.

Basert på det vi vet om korona, vil krav om avstand mellom sittegrupper for å hindre smitte mellom gjester, bordservering for å hindre sirkulering i lokalet, og kortere skjenketid for å hindre resultatet av for mange øl, sannsynligvis ha mer å si, enn om det står en matrett på bordet ved siden av alkoholen.

Hvis det ikke smittemessig kan forsvares, burde selvsagt restaurantene kunne få lov til å servere sine gjester igjen. Samtidig, må vi ikke glemme gjestene som foretrekker sitt måltid flytende. Som er mer sultne på noen å dele situasjonen med, enn et måltid.

Så lenge det ikke er gode smittemessige grunner for det, burde ikke mat til glasset være et krav. Det eneste som er tristere enn en alkoholiker, er en ensom alkoholiker.

Følg TBA på: Facebook og Instagram