Spansk flamenco-pop, Charli-Crash, Nokia-prinsesser, charva-drittunger, Koppen og Kars: Dette hører vi på nå

Spillelista er oppdatert. Dette snurrer i mars-skallen.

På lista for mars kan du blant annet høre disse:

Foto: Warner Music

Charli XCX – Constant Repeat

Hennes femte album er visst også en hyllest til David Cronenbergs 90-talls-filmklassiker, der hun poserer skadd og sexy på bilpanseret. Crash er en eksplosiv skildring av Charli XCX’ selv-destruktivisme, sterke følelser som kjærlighetssorg og begjær, og det er mye å ta av. Foruten flere hommager til 90/00-talls house-klassikere og 80-talls synthpop, er spor som Constant Repeat er en fin eksemplifisering av hennes smidige vokal, og en en god klubblåt. (Sjekk for øvrig ut originallåtene hun har interpolert i lista vår)

– Ida Madsen Hestman

Rosalía – Bulerías

Spanske Rosalìa Vila Tobela, kanskje best kjent for hennes fornavn, er en popstjerne av rang som ikke skyr sine organiske spanske folkemusikkrøtter. I Bulerías (spansk for «bobler») møter vi støvete, perkussive trommerytmer over en innledningsvis enslig stemme i Rosalìas formidling. Når låta går over i en call-and-response med en kor som roper, kan man ikke annet enn å forlate setet og gynge med i dans. En litt annen vri enn undertegnedes første møte med den spanske sangfuglen med låta Yo x Ti, Tu x Mi med Ozuna.

Bulerìas er hentet fra Rosalìas tredje studioalbum MOTOMAMI som er ute i dag via Columbia. Anmeldelsene står i kø for å hylle skivas flotte fusjon mellom pop, R&B og bachata.

– George Ofori

Skjermdump: Youtube

Bad Boy Chiller Crew – Footsteps On My Shoes

Bad Boy Chiller Crew prøver ikke late som de er noe mer enn det de er: Bradford-gutter som har det gøy, og det skinner igjennom, og spruter ut av øretelefonene. Charva-livsstilen deres er koda inn i hvert bidige spor. Her er det fylla og morro, rølp a dølp for alle penga. Og med ingredienser som motorkjøretøy, babes, og husfester. Enhver arbiderklasse (evt arbeidsløs) kælls drøm. Så evner de også å skape suggererende beats, og gode tekster med fres. Nylig ga den bassline-baserte trioen ut mixtapen Disrespectful: En sårt trengt energisk tilskudd til musikkfloraen – og en «hit-rekke» man ikke har sett maken til på en stund. Footsteps On My Shoes er bare en av flere låter med godt driv til din neste fest.

– Ida Madsen Hestman

Lemur Collective – I Found Love

Den Oslo-baserte jazztrioen Anna, Thomas og Lyth beskriver seg selv som en spretten, liten instrumentaltrio som spiller det de kaller «juksejazz». I denne miksen fusjoneres jazz, funk og Lo-Fi hiphop beats. På deres andre singel I Found Love teamer de opp med vokalist Anita Antal for å levere en myk, men dansbar låt med bassdriv og oppsvulmede refrenger. Dette gir noen nikk til bandet Fieh som hvordan den moderne jazzen får en «coolness» i lydbildet, noe man heller drikker en whiskey sour til enn…konjakk. For eksempel. Lemur Collective jobber sin vei til en EP.

– George Ofori

Foto: Koppen

Koppen – Formfett

I likhet med denne dingsen man drikker kaffe av, er også Koppen en stayer på den norske undergrunnsscenen. Digital funk møter hiphop, møter andre elektroniske sprell. Og nå er jaggu Koppen ute med Ep-en Formfett. Her er det mye som lokker nikkemuskelen i nakken, samtidig som lydbildet byr på mange snodige og artige «moves» – så også tittelsporet som er både catchy, dansevennlig og lættis.

– Ida Madsen Hestman

Wanlov The Kubolor – Swimming in Plastic

Wanlov The Kubolor er en født i Romania/oppvokst i Ghana som mikser vest afrikanske med balkan melodier og rytmer, og leverer tekstene på såkalt pidgin engelsk, twi-dialekt, og rumensk. 

Resultatet er et spennende, uortodoks lydbilde – og ikke uten kledelig humor og absurditet – og som gjør reisen gjennom hans siste album White Card: The Artivist unik. På låta Swimming in Plastic er det kanksje nettopp det forsiktige, delikate og myke lydbildet, prega av Wanlovs melankolske vokal og harmonerende xylofoner, som gir teksten sin doble bunn: Et ironisk lag – og samtidig preg av alvor.

– Ida Madsen Hestman

Nilüfer Yanya – Stabilise

Londoneren Nilüfer Yanya er rockehåpet fra England som nå er ute med sitt andre album, Painless. Stabilise er ett av flere spor som preges av et sterkt driv og en melankolsk klangbunn, med ekko av postpunk og Radiohead – men ikke for mye. For samtidig oppleves uttrykket friskt og fremoverlent. Lydbildet er organisk og komplekst, takket være bevisst håndtering av lydkildene.

– Ida Madsen Hestman

Sjekk ut resten av lista og følg den her:

Kan krangel i parforhold også gi god stemning? Dette hører vi på nå

Kald klem fra mor i nord

Anmeldelse Barry S 3: Mørkere, morsommere og bedre

Jeg velger meg april: Dette hører vi på nå

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.