Ary – Darkstar: Sorgtunge beats
Ary. Foto: Ida Bjørvik
ANMELDELSE: Flammen holdes i live i Arys melankolske pop-univers.
*Karakter nederst i saken*
I lys av Arys valg om å definere seg bort fra en instrumentell musikkbransje, er det litt overraskende at Darkstar – hennes andre album – er langt mer polert og grandios pop enn debuten.
Det betyr ikke at det norske supertalentet har tatt ett steg frem og to tilbake.
Albumet fremstår selvsikkert, der Ary (Ariadne Loinsworth Jenssen) holder begge hendene på rattet og orienterer seg i sitt egenartede, musikalske rom.
Tapet av tvillingbroren var en vesentlig del av debutalbumet For Evig (2022). Det er noe sterkt i at Ary i stedet for nå å gjøre «noe helt annet», ærlig går videre inn i sorgprosessen på Darkstar.
Det triste er ikke over, det er bare inne i en ny fase.
Mange av tekstene er melankolske, tidvis med noe gotisk over seg, som kom de fra et dyp der artisten har vent seg til å leve med mørket.
Likevel: Musikken er også fengende, dansevennlig og nyansert, og med tekster som har bredere nedslagsfelt utover det rent private.
Flere steder er det uanstrengte anstrøk av klubbmusikk, i kontrast til den mer skjematiske bruken av klubbfrierier som har herjet popmusikken i noen år nå.
En del av æren må Matt Karmil ha, som har mikset og mastret utgivelsen.
Utviklet og nyansert
For om lag ti år siden var popkarrieren til Ary på full fart oppover, men hun fant seg ikke til rette i en popmusikk-sfære der andre produserte låtene hennes.
Etter å ha vært borte fra offentligheten i en lang periode vendte hun tilbake – med egenprodusert musikk og et kritikerrost debutalbum på eget label.
Plutselig har fire nye år gått, og når hun nå inviterer oss inn på andrealbumet, bærer produksjonen og tekstene preg av en artist som har fortsatt å vokse.
Albumet er ledsaget av singelen Withering Rose (eneste spor på albumet med en medprodusent; Spellemann-vinner Coucheron), der hun kritisk reflekterer rundt sin erfaring med musikkindustrien.
Singelen har et sinne i seg, med en vokal som krever å bli hørt. Men den er også en deilig, tidvis 2-step-inspirert låt som trygler om å bli remikset av de riktige DJ’ene.
Noen steder i låta føles tekstene med sine referanser og metaforer («You wanna leave the bourgeois / Eat the placenta / We’re not in Kansas anymore» etc.) i overkant insisterende og utstuderte. Samtidig er det nysgjerrighetsskapende for meg som lytter at Ary tidlig på albumet annonserer at hun har noe å melde.
De utleverende (og jevnt over gode og akkurat passe pop-kryptiske) tekstene fortsetter på Formaldehyde, som med sin lengde på over fem minutter langsomt griper tak i meg som lytter.
Sorgen fortsetter umiddelbart i Werewolves. I disse låtene kommer det virkelig frem hvilken stemme Ary har – som bærer av en skjør og kjølig pop-sensibilitet, på lik linje med eksempelvis Lana Del Rey eller Susanne Sundfør.
Arys blodklubb
Det barokke skyves litt i bakgrunnen fra og med I Switch, der klubbelementene trer tydeligere frem.
Tekst og vokal føles for meg ikke helt i synk med produksjonen akkurat her, men allerede i neste låt – drivende Running – har Arys stemme funnet et mer nitid samspill med den pulserende beaten.
Det fortsetter på Matador, og forvrengte vokal-samples og andre fiffige lyddetaljer hever begge disse fengende sporene.
Vi trenger at popmusikk inneholder noe konfronterende, slik Ary insisterer på gjennom sine tekster.
Når vi beveger oss mot slutten av Darkstar er det like fullt behagelig når musikken glir over i mer stemningsbasert terreng.
Den ensomme synthen i begynnelsen på New Night of Always høres ut som noe Ryuichi Sakamoto kunne laget.
Det er hypnotiserende, og magien fortsetter utover i låta, når Arys vokal siver inn og techno-rytmen duver elegant i bakgrunnen, akkompagnert av sakrale synth-harmonier.
Påfølgende Dark blir et slags postludium, og sammen er dette grøsningsfremkallende bra og noe av det beste jeg har hørt av ny musikk på en stund.
«I am not a saint», kunngjør Ary på den vakre avslutningen Wear Me on a Silver Chain, for andre gang på albumet.
På Darkstar har artisten behov for å formidle ulike menneskelige og musikalske sider av seg selv – og lykkes til gagns, med kjernen og hjertet i behold.
Karakter:
8 / 10
Ary – Darkstar
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: