UK Garage møter 2-step, Løkka-rap, Sørafrikansk popiano og Lulesamisk synthpop: Dette hører vi på nå

Nia Archives. Pressefoto: Univrsal Music

Musikken som snurrer i vår skalle.

Oppidan med Cutty Ranks – Armed & Dangerous 

Som en av de raskest voksende produsent- og dj-navna innen UK Garage, har Isobel Frances Fielding, aka Oppidan, skapt seg et navn på en prouksjonsstil med særpreg som blander 2-step, bassladde innflytelser og visker ut grensene mellom garage, dubstep, grime og house, noe som glir godt inn på den stadig voksende NUKG-scenen.

I tillegg til at hun er en solid teknisk dj. Armed & Dangerous er nok et eksempel på hennes teft for atmosfæriske og energiske produksjoner. Hit the floor.

LES OGSÅ: Hvordan påvirker Tiktok fremtidens musikk? Svaret ligger kanskje i Nigerias cruise beat

Ari Bajgora med Siyabång – Ville Vesten

Ari Bajgora, Grünerløkkas store sønn, er ute med sin første ep. Foto: Distortion

Det er omtrent åtte år siden vi kunne lese om Løkka-fenomenet Ari Bajgora, en bebrillet 11-åring som frekventerte Sofienbergparken, Birkelunden og Olaf Ryes plass for å rappe foran randoms mot penger – og sjarmerte folk i senk! Som fjortis varma han opp for 6ix9ine på Sentrum Scene.

Som nittenåring er han ferdig med vgs og har endelig gitt ut debut-ep-en Situasjon Mixtape på labelet Distortion. Ari Bajgora er sjarmerende som vanlig, og har en særegen stil og flow og en egen språklig retning, med et spenstig vokabular og vendinger.

Flere av låtene har vært ute en stund, som forhåndsfavoritt Løsningsorienterte, og Thorvald Meyers Sønner fra 2022. På mixtapen er det også tre nye låter, deriblant Tommy Tee-produserte Torggata Boogie, i perfekt timing før vi ser ham på hjemmebane på Piknik i Parken.

Blant de ferskere spora på ep-en er Ville Vesten med Siyabonga Mbilase Papa aka Siaybång – kanskje en av Norges feteste gjeste-rappere – som legger på noen sjefete linjer. Låta er produsert av produksjonstamet Philippe, Fu3go og MM, og er minimalistisk pryda med lure synther og dunkende bass, og et rope-rantete refreng om brekkjern og hull i sekken.

Ari Bajgora spiller på Piknik i Parken og Slottsfjell i sommer.

LES OGSÅ: Rap-Norge hedrer Dutty Dior: «Elsker deg lillebror»

Tyla med Gunna og Skillibeng – Jump

Johannesburgeren Tyla er aktuell med sitt debutalbum. I sommer gjester hun blant annet Roskilde. Pressefoto

Amapiano ble for alvor et fenomen i fjor sommer – riktignok i nordisk kontekst. Denne sør-afrikanske undergreina til house, karakterisert for sin dominerende bruk av keyboards, log drums, perkussive basslinjer og lounge-aktig preg. Johannesburgeren Tyla Laura Seethal tar med sin smidige rnb-vokal inn og har coina termen popiano – altså et uttrykk vevd ut av pop og amapiano.

Med sitt selvtitulerte debutalbum fortsetter hun på en bølge av hit-materiale på rekke og rad.

Bangeren Jump med Skillibeng og Gunna er skreddersydd til å kle særpreget og kontrastene i vokalspennet de tre imellom, mens de glir over en breial og atmosfærisk beat med romslig bruk av perkussive variasjoner.

Det er utvilsomt noe med arrangementes dandering, originale detaljer, så som koringa her, trykk og timing, som også gjør at produksjonen står seg ut. Men det er det flere på dette albumet som gjør.

Tyla spiller på Roskilde i sommer.

LES OGSÅ: Trøndersk heimstaddiktning, Tunge Trond og trancenderende lyd fra Grorud: Dette hører vi på nå

Rambow – Kan Du Relatere?

Rambow fra Furuset har sluppet en skikkelig banger. Foto: Plusmonkey/ Zen Made Media

Rambow er virkelig i skuddet i dagen. Ikke bare fikk vi vite at han blir å se med Tungtvann i Operaen i september. Nå er han ute med nok en singel som smeller hardt og trekker i nikkemuskelen.

JNS (F.H.D.S og Lay Low Freestyle) har produsert en suggererende sak det er vanskelig å ikke la seg rive med av, med et spenningstema som speiler godt Rambows energiske flow og presence, og et hook som klistrer seg til hjernen som en alien-baby. Denne låta går allerede på repeat.

Rambow spiller på Landstreffet i Stavanger og med Tungtvann i Operaen i september.

LES OGSÅ: Tungtvann inntar operaen med et stjernegalleri fra norsk hiphop – og Kringkastingsorkesteret

Empress Of – Femenine / Preciosa

Med samplet pusting og energiske rytmer slukes jeg inn i hennes cinematiske univers fra start.

Det er en mildt sagt inspirerende tilnærming når den hondurisk-amerikanske artisten og produsenten Empress Of stiller med sitt siste album.

De tospråklige tekstene skildrer forsøk på å navigere blant intime relasjoner – og når de blir transasjonelle. Om lengsel etter nærhet, om å gjøre seg tilgjengelig, underkastelse, utnyttelse, naiviet. Det kan bli komplisert. Det følende skal tidvis brytes opp av oppstemte og klubblystne rytmer og tempo.

Det er en god stemningsveksling, der raske, tunge rytmer  møter softe harmonerende synther og en sympatisk vokal som på Femenine som nikker til 00-talls house, lo-fi og dance.

Samme eksperimentelle sjanger-reise gjør søvnløse, euforiske Preciosa. Vokalspennet utforskes så langt det kan strekkes – for å si det mildt: En rød tråd er stemmen som grunnelement gjennom eksperimentering og samplinger. På Preciosa er en samplet forvrengt humming eller nynning vikarierende for synther som melodisk base. Det gir mer dybde og tekstur.

LES OGSÅ: Musikken som tente oss i 2023

Ejlis – Siste gong

Ejlis er en ny stemme fra Valdres og et slags resultat av bygd og by (?). Nå har hun gitt ut sin første ep, Start, som både låter tradisjonsrikt – og samtidig ikke. Med tekster om dyptgående utforskning av selvet og av relasjoner, i et pop-aktig landskap, pryda med innstikk av rnb, hardingfele og langeleik. 

Siste gong er en låt om en knotete relasjon, og har et særlig lettfestelig refreng, sunget på Ejlis’ særegne dialekt med sin sjelfulle vokal, og støtta opp av et mangfoldig lydbilde av strykere, saksofon, piano. Vi håper det blir mer rnb-leik fra Valdres fremover.

Nia Archives – F.A.M.I.L.Y

Foto: Lola Banet/ Universal

Som produsent og DJ, har Nia Archives crafta sitt eget uttrykk og trademark, kombinert med et fjes på musikken. Et med en karismatisk utstråling, sammen med en menneskelig, jorda tilnærming i tekstene, såre avtrykk som vitner om levd liv.

Det er den mer utradisjonelle kombinasjonen av alt dette i en sjanger uten særlig mange ansikter på musikken, som har gjort at hun har skapt seg et navn. Nia Archives har også noe å melde, og hun har allerede meldt ifra om ting – som at MOBO-prisen (britisk musikkpris for ikke-hvite utøvere), ikke hadde noen utmerkelse for sjangeren elektronika/dance.

Så kom det på plass, og hun vant den i fjor. Men hun har vunnet priser og vært nominert til mye annet: BRIT for «Best Rising star», og produsent for DJ Mags «Best», før hun solgte ut et stort varehus-takeover-prosjekt i Manchester med kapasitet på 10 000. Og varmet opp for selveste Beyoncé på hjemmebane. 

Men veien hit var ikke akkurat noe som dalte ned i fanget, og ble ikke tatt seriøst. Hun måtte også tidlig bli voksen, og flytta hjemmefra da hun bodde i Leeds som 16-åring. Hun begynte å produsere selv og hun ga ut musikk selv. Det var sånn hun først fikk oppmerksomhet.

Det er et Loud univers på debutalbumet Silence Is Loud. Et som ikke minst rommer kjærlighet og ekstase: F.A.M.I.L.Y handler om noe traumatisk, men er aller mest oppstemt og dansetriggende – mens hun synger «F.A.M.I.L.Y/ Cause somethimes things don’t feel right». 

Nia Archives spiller på Øyafestivalen i sommer.

LES OGSÅ: Berlins technoscene offisielt lagt til Unescos kulturarv-liste

Ánndaris Rimpi – I goassak vuollána 

Verden trenger definitivt mer syrete synthpop på Lulesamisk. Årets fineste, mest snodige og sjarmerende låtnummer fra årets Sámi Grand Prix, handler om å ikke gi opp, til energiske og catchy 80-talls synther. Ánndaris Rimpi er vel egentlig for veteran å være som musiker, komponist og kunstner.

Han har komponert for Carte Blanche, Det Norske Teatret, og prestisjetunge Veneziabiennalen, og har sunget opera på Lulesamisk. Dette er mer retropop møter grand prix-formatet, og det funker å kjøre en heller utradisjonell oppskrift, med et ekstremt kort refreng, om det kan kalles for det, og en produksjon som ikke prøver seg på noe polert og overdramatisk, men holder uttrykket jorda.

Samtidig presenteres et oppløftende budskap i en befriende oppstemt poplåt i en alvorsprega tid. Låta kommer også med et gladstemt dansenummer med tegnspråk (!).

Det har også kommet musikkvido til YG Marleys herlige Bob-homage Praise Jah In The Moonlight, regissert av Cole Bennet:

Følg spillelista her for oppdatringer og generelt god stemning:

Følg oss på TiktokInstagramBlueskyX og Fjasboka

Del dette

3 thoughts on “UK Garage møter 2-step, Løkka-rap, Sørafrikansk popiano og Lulesamisk synthpop: Dette hører vi på nå

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

TBA
Verified by MonsterInsights