Dekonstruert julemusikk og sjelfylte dansegulv: Dette hører vi på nå

Dette snurrer i vår skalle om dagen.

På spillelista denne gangen finner du ikke den nye jule-EPen til Sandra Lyng, men du finner blant annet disse:

Wizkid – Balance

Ingen gjestespill virker overflødige på Wizkids femte studioalbum, som kommer 21 år etter debutalbumet Superstar. På More Love, Less Ego inngår alt i en større dynamisk og organisk enhet. Med nigeriansk-britiske P2J tilbake som lydsnekker fra det kritikerroste og kommersielle suksessen med forrige plate, Made In Lagos, flyttes de estetiske grensene. Kontrastene forsterkes i en lek mellom fysiske og digitale lydkilder.

Låta Balance er pumpa full med en varm, afrodisiask atmosfære, infisert med saksofon, trompet, gitarer, og bass. En låt som både går fort og samtidig chiller for fullt. Perfekt å ha på øra under stressende senter-opphold.

LES OGSÅ: Kids in Crime: Endelig en rå og rett frem oppvekstskildring fra 00-tallet som ikke skjønnmaler noe som helst

André Borgen – Dream, Dream, Dream

Desember har kommet over oss, med det som er av handelsstandens faenskap og dårlig økonomi. Da er det godt André Borgen kommer inn fra siden med sin varme henslengthet. Den alternative julelåta, Dream, Dream, Dream, virker inspirert av I’m Dreaming of A White Christmas. Hans dype, nesten knurrende vokal, er på kanten til det parodiske, og i møte med et oppløftende lydbilde, preget av tverrfløyte, gitar, og luftige trommer, oppstår et interessant, men tvetydig lydbilde. En låt som vokser mer på meg for hver gang jeg hører den.

Darkowa – Searching The World

Hun er DJ, produsent og artist og har blant annet vært shortlistet til Årets Stjerneskudd under by:Larm 2021 og ble tildelt NOPA-stipendet. Nå har Darkowa jobbet frem et sound i samarbeid med produsentene Henrik the Artist og Maud og sluppet sin debut-EP Time Machine. De fire stemningsfulle sporene er både mørke og feststemte, med inspirasjoner fra hyperpop til britiske dansegulv på 00-tallet. 

«I’ll wake up when I’m over you/ I’ll get up when I’m somewhere new/ I’ll shape up when I’m done with you/ Someday soon I’ve got someone new», synger hun på førstesporet Search The World. Rnb-vokalen smyger seg over herlige energiske breakbeats som oser nostalgi, i et tilgjengelig lydbilde som glir godt i mørket.

Late Verlane – Avalanche 

Svenske Late Verlane, aka Viktor Persson, letter på soverromsgardina med albumet My New Castle, anført av singelen Sucker. De mange drømmende kostellasjonene er ledet av Perssons nakne vokal med et islett av lengsel og ungdommelig råskap. Ikke minst gjelder det sporet Avalanche. Den inderlige røsten kler den simple lyddrakten med bunnfall av melankoli, bestående av rolige gitargrep, tangenter, og en sparsommerlig, men leken bruk av lydeffeker.

LES OGSÅ: Yungblud til TBA: – Verden er full av raske løsninger. Da trenger du noen på andre siden som sier at det er «bullocks»

Kadhja Bonet – California Holiday

Multi-instrumentalist og singer/songwriteren Kadhja Bonet har blitt kjent for sin nesten guddommelige teft for drømmende, melodiske lydkonstellasjoner og sjelfulle vokal. Og et spenn som går via (psykedelisk) soul, jazz, funk, folk med mer. Da den LA-baserte musikeren begynte å gi ut musikk igjen i fjor, etter en kort pause siden andrealbumet Childqueen (2018), var det med selvkritisk blikk: Hun så seg selv som en som desperat prøvde å passe inn og bli likt, til tross for at hun lagde musikk som ikke gjorde det. Derfor ville hun omdirigere sin musikalske retning, sa hun. I lys av dette er det interessant at hun har valgt å gi ut en jule-ep der fem av seks spor er gjengivelser av juleklassikere, ettersom konseptet «julemusikk» og coverlåter sees på som et litt forbudt sidesprang. 

«I felt it was a shame to not appreciate good songs just because I can’t get behind the commercialism of Christmas» har hun uttalt i et presseskriv. Så hun har gitt sin egen sjelfylte touch på juleklassikere med Motown-overvekt, samt gitt et eget sterkt bidrag til julemusikk-katalogen: «California Holiday» danner en oppløftende, visuell inngang til resten av den varme bass-badende samlingen.

LES OGSÅ: Fra Montero til I Want Your Sex: Popmusikk som har ført til frustrasjon, boikott og sensur

Klish og Sorte Beats – Jesus

Tromsø-rapper Klish og hans lojale Bodø-produsent Sorte Beats fortsetter sin tradisjon med å dissekere, massakrere, massere og nytolke de mest ihjælspilte poplåtene som er, ved å tilføye litt mer asfalt-realness og autotune.

Med Endelig Helga Natt, følger duoen opp sin serie kalt E.Y.M, etter forrige juletur med Endelig Yordmor Matja fra 2018, og 90-talls eurodance-hyllestene på Endelig Yess Monster fra 2015.

Sist var det Wham!s Last Christmas, Home Alone-soundtracket, Tim Burtons The Nightmare Before Christmas og Abbas Happy New Year som fikk gjennomgå under harselerende tekster om jul og høytid. Denne gang er det litt mer hjemme, med temaer fra The Julekalender og Oslo Gospel Choir, men også koblinger til forrige utgivelse, med eksemelvis Hjemme Aleina 2.

Her finner vi også O Holy Night i barnekorversjon som får gleden av å bli dekonstruert og drøvtygd. Og som smeltes sammen i en nokså høytidelig konstellasjon med utdrag fra Tre nøtter til Askepott som avslutning. Låta heter i hvert fall Jesus og kommer som låt nummer én (legg hva du vil i det).

«Æ rocke en midtskill/ Tre nøtter til allergi, og æ har blitt litt ichy», rapper Klish som også er opptatt av «Jesus med tatoveringer/ Glansbilder e for evig!» og kan dessuten melde at han «Bryr mæ ikke om meninger/ Bryr mæ ikke om meninger/ Nei!». En klassiker for alle som liker ærlig jul uten å måtte gå på kompromiss med stemninga.

Stormzy – My Presidents Are Black

Det er ikke bare i tidsformat at Stormzy bretter seg ut når han gir ut han skriver sitt tredje studioalbum. Han vrenger også skittentøyet. Utvider maskuliniteten sin. Mye har med andre ord skjedd med Stormzy siden gjennombruddshiten Shut Up. Fra breial, rå og illsint grime, har han underveis introdusert mer følsomme temaer, og nå ligger han brakk og blotter sitt indre.

This Is What I Mean er intime og interlige tekster. Men det er også spor der han snakker mer konkret om poltikk, klasse og strukturer – og samtidig er optimistisk ladde, nemlig My Presidents Are Black. «Should’ve left me out the politics/ All I know is fetta cheese and dollar chips/ Niggas went from sellin’ weed to scholarships» rapper ham på låta som også snakker for et fellesskap som backer hverandre, i stedet for å gå med på å bli satt opp mot hverandre – og sender noen passende linjer ned 10 Downing Street også, med beskjed om «Tell Michael Gove that we got something for your nose».

Sjekk ut resten av lista her: