Yungblud til TBA: – Verden er full av raske løsninger. Da trenger du noen på andre siden som sier at det er «bullocks»

Vi snakket med den britiske artisten om generasjon Z og musikkens forsonende kraft.

– Jeg tror det er mye press på unge folk i dag. Men jeg tror også det er makt og kraft i felleskap. Alle har noe vakkert å bidra med til verden. Selv om du bare har gått ut døra og stemt på et politisk parti, så har du bidratt til felleskapet.

Han setter to knallgrønne øyne i meg med en oppriktig mine. Sort sminke er gnidd utover for et smokey eyes preg – eller etter en fuktig natt i forveien. Det sier han i hvert fall selv. Men Dominic Richard Harrison, også kjent som Yungblud, er ikke noe mindre engasjert i samtaleemnene i dag av den grunn – tvert imot.

En kollektiv bevegelse

Han er en svipptur innom Oslo under sin første turné etter at verden åpna igjen – ikledd de karakteristiske rosa sokkene og bukseselene, befinner han seg i en sofa over Sentrum Scene på en rastløs søndag. 

Han er blitt utpekt av selveste Mick Jagger som en som står for den typen post-punk vibe som får ham til å tenke at det fortsatt er litt liv i rock and roll. Når 25-åringen fra Doncaster skriver sitt tredje studioalbum med selvtitulerte Yungblud, er det fortsatt brennaktuell tematikk det går i.

– Jeg tror at det har gått opp for meg hva min generasjon synes er viktig. Og jeg tror jeg er her for å forsterke det, ikke bare framføre låter, sier han.

– Snakker på vegne av din generasjon, mener du?

– Jeg snakker kanskje heller innenifra min generasjon. Og jeg skulle ønske jeg ikke trengte noen pedestal, sier han.

– Fuck den, mitt prosjekt handler mer om en kollektiv bevegelse. Jeg begynte å skrive musikk fordi jeg følte at ingen fra min generasjon ble hørt. Jeg var pissed off over at de ikke virket representert.

LES OGSÅ: – Jeg er fed up med fast fashion

– Pandemien gjorde meg stor

Han adresserer temaer som identitet, seksuelle overgrep og trakassering, utenforskap og psykisk (u)helse. Han har ikledd seg Ukraina-flagget og fått et stappfullt konsertlokale til å rope «Fuck Putin!». Og han kom Norge i forkjøpet med å male regnbueflagg på asfalt som en reaksjon på hat mot skeive, nærmere bestemt utafor Expo XXI konferansesenteret i Warsawa. 

I forkant av konserten i Helsinki skjedde en masseskyting i USA som fikk sinnet hans i kok og som han adresserte fra scenen:

– Grunnen til at jeg snakker ut om masseskyting, er ikke fordi jeg har løsningen. Men jeg har en plattform der jeg når ut til flere millioner mennesker på Instagram, Tiktok, Twitter og YouTube, sier han. 

– Hvis ikke jeg bruker den plattformen, er det en skam. Sosiale medier er en reell kraft. De gir makt, og de gir folk mulighet til å bidra til faktisk endring. Jeg kan bruke noe som er virtuelt for å nå ut til ekte folk, det er derfor pandemien gjorde meg stor, fordi jeg brukte tiden på å nå ut til folk og bringe folk sammen, sier han. 

Han er også klar på at med tiden kan man også endre standpunkt.

– Jeg sier det jeg mener akkurat nå. Og ja, kanskje jeg kan endre mening, og da må jeg stå for det jeg har sagt tidligere. Men som en artist, venn, bror, elsker, eller person, har jeg kommet meg dit jeg ville, jeg har blitt det jeg ville bli.

LES OGSÅ: Melafestivalen 20 år: – Man skapte noe som Oslo mangla

Foto: Universal

Følelser lyver ikke

Siden verden åpnet igjen etter pandemien har han blitt ganske så travel. Ikke bare er han på turné når vi møter ham. Med sitt splitter nye album, skal han igjen ut på turné. Noe han gleder seg til: 

– Jeg hadde bare spilt ett lite show i 2019 før. Men nå har jeg endelig fått sjansen igjen til å reise mange steder, og bygge opp karrieren ordentlig. Få kontakt med folk.  

Han har blitt kritisert av anmeldere for å lage uinspirert og formularisk pop, men Yungblud er ikke enig i det. Han mener det er andre ting som er problematisk med dagens popmusikk:

– Vi lever i en industri basert på trender. Og det er kjedelig. Problemet er at det ikke eksisterer noen spirit, sier han, og blir kort litt tankefull. Han har snart tenkt ferdig:  

– Vet du hva jeg tror det handler om? Jeg tror det handler om følelser. Jeg vokste opp med Bowie, Oasis, The Smiths, og The Cure, Blondie… og jeg tror det som skjedde var at de klarte å fange en følelse. Det var musikk som hadde en stemning og en energi. Og energi lyver ikke. Alle kan lyve til deg, men følelser og energi, lyver ikke. Selv om du undertrykker det så lyver det ikke. Jeg tror det er det som har connecta med folk, dette med å være seg selv. Man må være en antitese til det som bare er basert på trender, sier han.

– Verden er full av raske løsninger. Da trenger du noen på andre siden som sier at det er «bullocks», på samme måten som de trendy kidsa sier at musikken min er «bullocks». Det må eksistere to sider av hisrtorien. Alltid.

LES OGSÅ: Det må – i Kristoffer Borglis ånd – eskalere. Og det skal eskalere så jævlig også

– Alt er gjort før

Han snakker som om det er noe som står på spill, og er svært engasjert i alt han snakker om. Snart har han også begynt på en lang monolog:

– Vet du hva som er forskjellen på oss og tidligere generasjoner? Alle de gamle punkerne som sier de ikke liker meg, sier at alt jeg gjør er gjort før. Men selvfølgelig er det det. Alt er gjort før, men på ulike måter. Og tidligere generasjoner har kjempa for retten til å elske noen, de har kjempa for like rettigheter, for endring, for frihet, når det gjelder kjønn, rase, alt det der… Men forskjellen er at vi har internett, sier han.

– Hver eneste én av oss har en stemme, med en mulighet til å nå direkte ut til milliarderer av mennesker. Hvis 5000 kids ville gått utafor Stortinget og demonstrere for skeives rettigheter før internett-alderen og dersom redaktørstyrte medier skulle bestemt seg for å ikke dekke det, så ville mange ikke fått det med seg. Men i dag, så ser du alt gjennom sosiale medier. Det er det som gjør min generasjon annerledes fra de andre som ikke er vokst opp med internett på samme måte. Vi kommer nærmere hverandre, og vi blir ett.

I en tid der verden virker å gå sakte til helvete, med et dusin mulige katastrofer i sikte, er emo pop-punkeren Yungblud overraskende optimistisk. Vi kunne kanskje trenge flere slike.

Hold deg oppdatert på det vi skriver om: Følg oss på InstaTwittah og Fjasboka

About Post Author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.