Karpe World: Et imponerende kaos
ANMELDELSE: Karpe vil ikke gå i glemmeboka når de gir seg på topp. Dessverre blir kapitalkreftene også for store selv for Karpe i deres eget «Neverland».
*Dette er en anmeldelse av Karpe World. Anmeldelse av Karpe-konsertene under Karpe World kommer som egen anmeldelse*
«Det kan bli alt og ingenting, dette her», sier en stemme på Jernbanetorget før avgang opp til Ekebergsletta torsdag.
«Hovedartisten i dag er vel været».
Kanskje det. Vi vet jo faktisk ingenting om hva som venter på Ekebergsletta denne gang.
Karpe har som kjent annonsert at de legger opp.
Men uansett hva som gjemmer seg bak den samme riggen til Tons of Rock som nå er omdøpt til Karpe World, er det tydelig at Karpes farvel-prosjekt ikke vil gå ubemerket hen.
Men hva er egentlig dette Karpe World som eget konsept?
Opp-pimpa street court
Flyvende, gigantiske oppblåste dyr, kjøretøy og andre objekter titter frem mellom trærne idet vi kommer oppover Ekebergparken. Det føles litt som om å være i et dataspill.
Vel inne på området er det tydelig at Karpe ikke tenkte å stramme inn noe som helst på «oppblåsbare ting»-budsjettet.
Tons of Rock-korset har blitt transformert til en oppblåst gigaversjon av Corn Flakes-pakka fra Glasskår-coveret.
Pariserhjulet står fortsatt igjen etter Tons. Det gjør også Big Dipper-standen, scenene og barene. Hele riggen og plantegningen er den samme.
Okkult dødsmetall er byttet ut med en slags opp-pimpa Sørenga street court.
Et kjapt blikk på barkartet vekker imidlertid større entusiasme enn uka før: Her har et langt mer folkelig drikkeutvalg fått plass, bestående av både Fireball og Minttu. Det gir umiddelbart plusspoeng.
Det er også, i selvfølgelig Karpe-ånd, et større fokus på kulinariske opplevelser fra ulike verdenshjørner – med stands som Gazakjøkken og egen Jollof Rice-stand, som er berikende innslag på helhetsinntrykket.
Youngs Thai standen har overlevd rockefestivalen. Det har også biff-restauranten Trancher, men nå har man skiftet innstilling til det å spise kortreist, håndplukket og håndskåret entrecôte:
I motsetning til uka i forveien, har biff nå blitt noe vi har ironisk distanse til.
Et nytt skilt som har kidnappet den gule Wolfgang Wee Uncut-logoen med identiske fonter og illustrasjon av Wee selv, der det står: «Hvite menn som pusher femti».
Vi finner hverken pepperkake-papadums eller Salmalaks-stand her, men er mer opptatt av å finne den smått berømte Syverkiosken som det har blitt reklamert for i forkant som skal ha forflyttet seg hit fra Maridalsveien. Hvor er den?
Det er fint å se ideelle non-profit-sjapper og lokale aktører så som Palestinabutikken Al Quds blandt storkommersielle kjede-konsepter og samarbeidspartnere som SmoothieXchange, Ali kaffe, Red Bull, Peppes og Maarud.
Arbeidsklærleverandøren Blåkläder er det siste vi trodde vi ville se blant øvre middelklasse-publikumet, her med Chirag poserende i «blåkläder» på en reklameplakat med sitt beleilige sitat fra fra Hus/hotell/slott brenner.
Blåkläder-reklamestanden er blant de mest lættise på sletta med en konkurranse som går ut på å henge så lenge man kan i tøyet (for å demonstrere hvor slitesterkt det er? haha). Det burde vanke en eller annen reklamepris her.
Begeistringen stiger enda mer av å registrere at det faktisk er flere fornøyelsespark-aktiviteter her:
Du kan kjøre «Toyota»-radiobiler for en hundrings, stå i lang kø for en karusell som tar deg høyt opp, eller ri på en rodeo-hai!
Man kan gå på Karpe-kino aka. Absolute Cinema, med visninger av Vegg vegg vegg og se ulike musikkvideo-program.
Vi vil gjerne teste flere ting, ikke minst stand-up-scenen, men køene er så lange og innescenen er så liten, at dette får vi ikke til likevel.
På et tidspunkt overhører vi noen utbryte: «Jeg hadde helt glemt at vi skulle se Karpe, jeg!».
Vi skuler opp mot den store hovedscenen. Hva som lurer under de mange hvite dukene der oppe, gjenstår å se.
Men hva annet skal skje før Karpe går på scenen?
Kryptisk musikkprogram
I en tilfeldig post på Instagram kan man finne ei liste over artistene som skal spille på Sheriff-teltet, scenen som har skiftet navn fra Moonlight på Tons of Rock uka før.
Der er det listet opp fire artister per dag, men det er kjemisk renset for generell artistinfo, lenker og ikke minst tidspunkt.
Chirag (som har signert posten) virker mer fokusert på at Syverkiosken og promoforestillingene til Galvan Mehidi er på plass enn å gi disse innflydde artistene noe rettferd og oppmerksomhet. På det beste ganske kritikkverdig, på det verste ganske forkastelig.
Men ikke nok med det. Karpe(world) har fulgt opp med å ha ENDA en scene uten noe info: Mike It Happen-scenen – også kjent som Vampire-scenen på Tons.
Hva som kommer til å skje på scenen veit vi ikke.
Langt inn i torsdagen har Karpe World-appen enda ikke klart å gi noe info om artister, heller ikke nettsiden. Ingen tidspunkter er annonsert.
Et tilfeldig møte med NRK-journalist og Karpe-venn Sandeep Singh – som viser seg å være hele slettas Karpe World-orakel – kan informere om at de mystiske artistene blant annet har vært 2J, Siyabång og dessuten Kamelen – og at alle disse spilte tidligere på dagen torsdag, noen så tidlig som i 15-tida.
En gang i 19-tida ser vi en insta-post fra noen på området som har sett en kryptisk programplakat på dass.
Vi rekker ei låt av Timbuktu og regner med at alt kommer på plass i løpet av lørdagskvelden. Hvem trenger vel info på et så lite arrangement.
???
Mike It Happen-scenens program (fra plakaten som ble avbildet på en dass) har kopiert lingoen til The Riddler fra Batman, som også har funnet veien til Pasta-låta til Karpe, med artister som ???, ???, ???, ??? og til slutt SURPRISE.
Store spørsmålstegn er akkurat det vi føles oss som, idet vi ser det velter ut et slags lavterskel varietéshow med diverse «bros» som jazzer og kompiser av Karpe som slenger ut Mike’s Corner-døra for å dra en låt her og der.
Første dag passerer vi scenen når Emilie Nicolas gjør unna et par låter. Dessverre låter tracksene så komprimerte ut at vi må søke ly alle andre steder.
Fredag og lørdag får vi omsider med oss litt flere av de forhåndsannonserte ???-artistene og Surprise – som viser seg å være Arif og Stig Brenner samt Ari Bajgora.
På et av fredagens ???, ???, ???, ???-show figurerer Snorre Monsson som en slags sirkusdirektør. Jonis Josef dukker opp og sjekker om vi er i stand til å ro. Så kommer Swank Mami, og deretter Tyr. Etter en kort minnemarkering til Dutty, preget av pinlig mye kakling lengre bak, gjør Sa_G sin inntreden sammen med Bianca.
Tanken bak en slags laidback bakgård-setting med plaststoler på scenen er kul, men som helhet minner oppsettet litt om en teaterscenografi.
På lørdagens show dukker omsider samtlige ???-artister opp på Karpe-låta Pasta: 2J, Arif, Yosef, Cely, Sli0h, B-Boy-Myhre, Bianca, Sa_G, Jonas Benyoub – også Karpe da (SURPRISE).
Formatet der hver artist ikke kjører mer enn en til to låter hver, er helt greit. Det er showete, og det legger veldig opp til at man kan komme og gå, men stemninga på konserten blir også deretter.
Man skal ikke lengre bak enn til Red Bull-standen før man merker at publikum virker ganske uinteresserte.
Selv også når det er ordentlig konsert, føles det ikke som om publikum har tålmodighet til å egentlig være helt tilstede.
Stjerneartisten Seinabo Sey har en stemme som fremkaller gåsehud på Sheriff-scenen, men mange fremmøtte har mye de skal fortelle hverandre. Danske Gilli trekker flere inn under samme teltduk og skaper god kok. Det gjør også London-rapperen Raf Saperra.
Les anmeldelsen av Karpe World-artisten Rizwan-Muazzams konsert fra Roskilde dagen i forveien.
Ideen med mystiske artister er kanskje god på papiret, men dette er Live Nation, dette er ikke en hemmelig hippie-festival i et skogholt.
Kanskje det hadde hjulpet med et program over hvem som spiller, slik at man kunne hørt seg litt opp på forhånd?
Karpes Neverland?
Det er vanskelig å vite hva som er tenkt med hele opplegget Karpe World.
Det er en åpenbar Tusenfryd-referanse her, og noe Chirags beltespenne med fornøyelsesparkens logo hinter til når duoen omsider står på scenen.
Her romantiseres en Oslo-sommer på Norway Cup, bare at denne gang er man sånn passe voksen og drikker Red Bull, Fireball og Minttu med 18-årsgrense.
Noen vil vel også påstå at det er en kunstnerisk visjon bak det hele, slik som med Air Chappal-boden der man kan kaste (og vinne) sandaler. Opplegget er en eller annen LOL-ete kommentar rundt barnemishandling.
Dessverre blir kapitalkreftene også for store selv for Karpe.
«Huset til Chirag» er ved første øyekast ganske forlokkende der vi blir tatt med til noe som fremstår som en autentisk stue fra 90-tallet, og noe som kunne fungert som ganske fin kunstinstallasjon med all detaljrikdommen.
Det viser seg egentlig å bare være en av samarbeidspartnerne, Solo, sin nyskapende måte å lage Solo-bar på, med karaoke og en sneip-avstemming over hvem av Chirag og Magdi som «går Solo», med Solo-logoen dandert over, og der sneipene så klart er byttet ut med Solo-korker.
Vi følger strømmen, knipser korker oppi Chirag-røret og kommer oss raskt ut.
Området er så klart laget for noe helt annet. Det er ikke mange som har vært på både Tons Of Rock og Karpe World b2b og det merkes på småpreiket på publikum.
Flere er entusiastiske over at Karpe har fått til dette og mange i norsk presse slenger rundt seg med storslagne og historiske ord.
Har ingen her vært på festival før?
Strengt talt er dette bare et alminnelig, om enn stort, festivalområde med mat-, drikke-, merch- og salgsboder som har gjort noen lure reklamebyrå-vrier på innpakningen sin, slik at de gir en eller annen konnotasjon til Karpe-katalogen.
Dét, isolisert sett, fremstår ganske vellykket.
Bare synd at all logistikken er rævva.
Når Tons of Rock avvikles, spilles det konserter overlappende på minimum to scener samtidig. Slik får man bedre publikumsflyt og en langt bedre opplevelse for alle parter.
På Karpe World er det lite annet som skjer samtidig, dermed blir det mye trøkk på én scene av gangen.
I denne sammenhengen der folk ikke vet hva som skjer hvor og strengt talt kun har kjøpt billetter til hovedartisten, blir det andre skadelidene av oppsettet.
Når Karpe stenger av de andre scenene 30 minutter før de selv starter, skaper det så mange flaskehalser mot hovedscenen at stemningen blir smått kaotisk og sur.
Vaktene finner det for godt å sperre av området ved pariserhjulet, og de som hadde tenkt seg litt på siden av scenen, blir sendt rundt og lengst bak.
Det skal til syvende og sist vise seg å ikke være det største problemet.
Vi er tross alt i et av de mest privilegerte landene i verden, så her skal det drikkes og kakles som aldri før under konserten.
– Ida Madsen Hestman og Sten Ove Toft
Karakter:
Karpe World som fornøyelsespark:
4 / 10
Karpe World som musikkfestival:
5 / 10
Karpe World som markedsføring for Karpe:
10 / 10
Pressefaglig massesuggesjon:
10 / 10
Anmeldelsen er basert på Karpe World torsdag 2. juli, fredag 3. juli og lørdag 4.juli 2026.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: