En guide til Oslo World 2021

Oslo World 2021 er i gang. Her er en guide for alle musikktyper.

Få musikkfestivaler kan måle seg med bredden av musikktilbud Oslo World har, og i tillegg ofte et tilbud av artister som av ulike grunner er ukjente for oss også.

Åpningskonserten er den store stemmen fra Mali, Oumou Sangaré, en konsert de fleste sikkert kommer til å få med seg. Et selvsagt valg for den vante Oslo World-gåer, og gjør seg unektelig godt om bakgrunnsmusikk i stua på Nesodden. Men kanskje ikke like spennende for de som vil ha noe med litt mer fart i seg. Og hva annet bør man sjekke ut, forresten?

Oslo World er kjent for å fokusere på glokalisert musikk: Musikk som binder tradisjonelle stilarter med mer verdensomspennende musikkstiler. Eller som også er eksempler på hvordan globale musikkstiler opptrer i nye kulturelle kontekster. Alle våre anbefalinger er eksempler på dette i større eller mindre grad. 

Så, dette er et utvalg av hva du burde få med deg, ut ifra hvilken sinnsstemning/musikktype du er:

Hvor ofte ser du en rapper fra Ukraina som attpåtil er kvinne? Alyona Alyona spiller på Blå. Foto: Alyona Alyona

Alyona Alyona

Hun er et slags ukrainsk svar på Silvana Imam møter KUUK (hvis ene medlem jobber med Oslo World i dag, red anm.), møter Leikeli47 – selv om vi ikke helt vet hva hun rapper om. Men vi vet at Aylona Aylonas tekster handler om feminisme og det å stå opp mot makta. Selvfølgelig har hun fått den best passende scenen å brette seg ut på: Blå, noe som nok vil bidra til å trekke stemningen opp enda et par hakk.

PASSER FOR: De som skal møte Oslo World for første gang, eller er søker energisk musikk som får deg til å røre på deg, og ikke vil risikere å ende opp sittende på en stolrad med andre musikk-forståsegpående veteraner på 50+ i en konsertsal og bli hysjet på. 

María José Llergo.

María José Llergo

María José Llergo har tatt flamenco til nye avant-gardiske steder, i miks med popstemt lydbilde – men er ufravikelig på det som er kjernen i sjangeren: Nemlig det å kalle på, og kjenne på følelsene for så å kunne initiere både små og store revolusjoner. Du trenger ikke forstå spansk, historiefortellingen kommer til deg gjennom det stemningsfulle lydbildet.

PASSER FOR: Deg som liker det gamle med det nye mens du nipper til et godt glass rødvin. Eventuelt for deg med hjertesorg som har behov for å speile eller forsterke din egen situasjon i smerten i musikken, eller leve deg inn i det soniske lydbildet til Tu Piel.

LES OGSÅ: Oslos nye rap-håp, sjelfull rnb, dragejenter og M.I.As arvtager: Høydepunkter fra Bylarm 2021

I vater enda? Det finner du kanskje aldri ut på Altin Gün. Foto: Sanja Marusic

Altin Gün

Infisert med syrete, surrealistiske lyder, gitarer og synther, er tyrkiske Altin Gün og deres gitardrevene psykedeliske funk selve motgiften for kalde høstdager. Deres eklektiske lydsammensmeltinger av funk, rock og folk, er det perfekte soundtracket til din varme sommerdag med dank. Musikken er tilgjengelig og inviterende, og får fort gang i groovemuskelen din – ja, til og med en låt som visstnok handler om søyler: Goca Dünya.

PASSER FOR: Deg som lengter etter 70-tallets syrete populærmusikk med noko attåt, eller bare liker å rykke til litt i hofta under spacede omstendigheter.

Bedouin Burger er Lynn Adib og Zeid Hamdam og kan se ut som de kommer ut av en Wes Anderson-film.

Bedouin Burger

Når vi snakker om syrete musikk: Bedouin Burger har et interessant og bredt spent uttrykk: Lynn Adibs forførende arabiske vokal er formet av beduin-musikk og jazz, møter Gudfaren av arabisk indiemusikk (selv om «indie» er et forvirrende ord om dagen): Zeid Hamdams arrangemeneter. Vi har hørt at man ikke skal sammenligne musikk med mat, men selv beskriver duoen seg selv som kethup og pommes frites. Det var ikke våre ord, men det gir mening med den der burgeren i navnet.

PASSER FOR: De som digger moderne, sofistikert arabisk pop, det vil si alle med god smak og respekt for seg selv.

LES OGSÅ: Nader Khademi: – Å kunne le med andre mennesker, det er føkkings heroin

Ana Moura spiller i Jakobs kirke. Foto: Sharon Pannen

Ana Moura

Fado’en hennes henter inn elementer fra både jazz og funk. Stemmen leder deg gjennom sagn-aktige lydlige landskap like fullt som den er i sentrum, slik skaper Ana Moura følelsladde opplevelser av alt som ligger tilstede i følelsesregisteret.

PASSER FOR: Deg som lengter tilbake til dine faste ferieturer til Portugal, eller ser etter noe som både ligner og ikke ligner Joni Mitchell på en gang.

Pongo og Ami Yerewolo.

Pongo + Ami Yerewolo

Pongo driver med kudoro, en sjanger som kanskje er fremmed for mange nordmenn med liten kjennskap til Angola eller deler av utelivet i Portugal. Elementer av House og hiphop kan derimot være mer gjenkjennbart. Ami Yerewolo kan plasseres innenfor hiphop, med en sin feministiske rap og vestafrikanske instrumenter. Dette blir eksplosivt! 

PASSER FOR: Deg som søker den ekstatiske klubbstemninga på slutten av en festivaldag, som ikke vil at festen skal være over. Det sikreste kortet for å en real dansefest. Her får man også to konserter i en.

Marina Satti spiller i Jakobs kirke. Foto: Pinelopi Gerasimou

Marina Satti

Er du kulturkjerring (det er ikke ment negativt), vil du sannsynligvis befinne deg på denne konserten. Og du er her fordi du har lyst til å høre den nye Björk, bare med mer sydlige vibber fra greske sagn, enn trolsk stemning.

At konserten er i Jakobs kirke er også en fantastisk match for den gjennomgående lydbilde som er så unikt for Marina Satti. Her ligger alt til rette for en ganske ikke-religiøs sakral opplevelse når tradisjonell gresk musikk mikses med elementer fra moderne elektronica, jazz og pop. 

PASSER FOR: Nye og rutinerte kulturkjerringer av alle kjønn og aldre. Kanskje du er en allerede, du lever bare i fornektelse.

Bachar Mar-Khalifé 

Bachar Mar-Khalifé er summen av arabisk musikk, elektronika og hip-hop. Dette her er musikk av typen man finner ved en tilfeldighet, som når man ankommer en ny by, snubler inn i en tilfeldig bar, og oppdager en helt spesiell stemning. Det shottes, danses, og prates. Musikken innebefatter utestedet på sitt beste, men tilpasses også den stigende stemningen som tar til utover kvelden – ja, også den som tenderer mot de mer angst-pirrende låtene.

PASSER FOR: Deg som liker rytme og ikke har planer om å sitte stille.

Lina og Paul Referee liker skyggelagte vegger, i dobbel forstand. Foto: Mileu

Lina_Raül Refree

En form for spansk Susannah and the magical orchestra i sine mest hjemsøkte perioder. Dette er et samarbeid mellom fado-sanger Lina og pop-produsent Raül Refree (ja, han har jobbet med Rosalía). Lina sjelfulle historier på ekte fado-vis, bekles av Raüls elektronika-elementer og pianoklang.

PASSER FOR: deg som allerede har omfavnet det dunkle høstmørket, og eventuelt melankolien. Mer rødvin, takk.

Undergrunn er en klikk fra Ensjø/Tøyen-området i Oslo. I front: Marstein og UG Pus. Foto: Undergrunn

Undergrunn

Hvis du ikke satt i Sofienbergparken i sommer og hørte på Altin Gün, satt du kanskje på St.Hanshaugen som i en scene fra Joachim Triers Verdens verste menneske, snudde noen kalde, og lytta til Toppen av Oslo. Undergrunn er et freskt rapkollektiv bestående av purunge Oslo øst-gutter med lange rapversj og god kål på både språk og rytme, og som har gjort det å «poppe Paracet» til sitt varemerke.

PASSER FOR: Deg som liker den søvnige varme beaten som passer til hva som helst, når som helst på året, med ordrappe vers fra unge lovende raptryner. Og drikker Tuborg.

Trio da Kali spiller tradisjonell mandingo-musikk og består av Hawa Kasse Mady (vokal), Lassana Diabate (balafon), Mamadou Kouyate (Ngoni). Foto: Youri Lenquette

Trio da Kali og Kringkastingsorkesteret

Trio da Kali opptrer på Oslo World sammen med KORK, så her ligger alt til rette for en storartet opplevelse. Trio De Kali slekter mye på griot-tradisjonene fra vest-afrikanske land: En kombinert musiker og historieforteller, og de er her nettopp for å fortelle historier, med alle instrumenter og stemmer de har tilgjengelig. Len deg tilbake, og lytt. 

PASSER FOR: Deg som ønsker en stor orkesteropplevelse, rett og slett. Også et sikkert kort for kulturkjerringene i byen av alle aldre. 

Kajsa Balto. Foto: Karoline Bjorheim

Kajsa Balto

Kajsa Balto er kanskje et samisk (og litt roligere) svar på tidlige perioden til Gåte, om man skal forsøke seg på en sammenligning av prosjektet. Her trekkes både elgitar og cello inn i låtene og veves naturlig sammen i form av ulike musikalske reiser ledet av Baltos fantastiske stemme.

PASSER FOR: Deg som trenger en opplevelse, men enda har langt igjen til neste ferietur. For deg som har fått øynene opp for samisk musikktradisjon og joik men også liker sammensmeltning av det gamle med det nye.

Iskwē

Hadde Susanne Sundfør eller Robyn vært Metis og fra Canada, kanskje de hadde minnet litt om Iskwē. Selv om det bare er en digital konsert, vil det ikke nødvendigvis «bare» være en digital konsert: Iskwē er multimedia-kunstner i tillegg til musiker og artist.

Iskwe er ikke bare mutimedia-kunstner, hun er også en multi-sjanger-musiker. De siste års albumutgivelser har vært en reise fra alternativ americana-klang til pop-electronika med innslag av elektronisk pow wow og mer tradisjonelle elementer fra Cree og Metis-sang og -kultur. De som var på konserten med A Tribe Called Red (nå: The Halluci Nation) på Oslo World for to år siden vil kjenne seg igjen i denne musikken, selv om den kanskje ikke appellerer like mye til dansefest. 

PASSER FOR: Leter du etter en ny sterk kvinne i spenninga mellom postrock og pop, er dette hu du vil se. 

Amadou og Mariam. Foto: Juliot Bandit

Amadou & Mariam

Amadou og Mariam er kanskje den mest oppløftende popmusikken på årets program. Sprutfull av suggererende arrangementer, og miks av både tradisjonelle instrumenter som digitale, byr deres lydbilde på både melankoli og dopamin, idet tradisjonelle instrumenter møter digitale.

Duoens historie i seg selv er noe en eller annen Hollywood-auteur burde laget Oscar-storfilm av: Amadou og Mariam ble begge blinde som barn, og møttes i 1975 ved institutt for unge blinde i Bamako, Mali. Her skulle de senere jobbe som undervisere, og hadde stor innflytelse på den kunstneriske retninga til institusjonen (de var influensere ved å faktisk gjøre noe, men uten å kringkaste det).

Da de giftet seg i 1980 fant de like så godt ut at de ville utgjøre et sterkt musikalsk team. Eventyret var i gang, til tross for manglende innspillingsmuligheter til å produsere musikk man kunne spre. Da de omsider fikk laget noen kassetter etter at de flytta til Elfenbenskysten, skulle det få mer fart på karrieren. I senere tid har duoen blant annet jobbet med Manu Chao og Damon Albarn.

PASSER FOR: De som kjøpte billetter for tre måneder siden. Andre kan ta et gjensyn med deres Tiny Desk Concert.

Chicuelo & Marco Mezquida

I likhet med María José Llergi, er Chicuelo & Marco Mezquida også flamenco-basert, men har tatt en annen retning – noe som også spesielt viser diversiteten i flamenco som sjanger – gjennom gitar og piano. Sammen skaper de unike lydbilder som man er fristet til å kalle jazzenco – dere hørte det her først! (og på konserten, da). 

PASSER FOR: Deg som liker litt semi-eksperimentell jazz som samtidig er rolig nok til at man kan holde en lav samtale med sin kjære i dempet belysning, og vugge litt på kroppen i sittende stilling.

Ps. Spellemannsprisvinnende og viden kjente Beglomeg, med rockeikonet Raymond Hauger i front spiller også på Oslo World, med påfølgende etterfest på Hausmania. Men dit skal du vel allerede. Og hvis ikke du skal så bør det kanskje settes på konsertlista. I allefall hvis du vil undersøke litt mer av det norske musikklandskapet.

Sjekk ut vår Oslo World-spilleliste:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *