Usmak på Skirri
ANMELDELSE: Det er vel og bra at Skirri ikke betyr godt på samisk, for maten her er alt annet enn velsmakende.
TROMSØ: Idet vi ankommer Skirri, som er en del av etablissementet Kystens mathus, blir vi straks forvirret.
Vi blir stående å vente fordi et skilt ber oss om det, men ingen kommer for å gå oss i møte.
Alt foregår borte i baren noen meter unna, og vi ser med lengsel bort dit og får øye på et svært akvarium innerst i lokalet. Mon tro om man kan velge dagens fangst derfra?
Etter noen retningsløse minutter får vi kontakt med personalet, som leder oss inn i restaurantens nav.
Vi får velge bord helt på egenhånd og slår oss ned ved vinduet.
Stedet ser litt ut som en kjøpesenterrestaurant, men hvem bryr seg om innredningen når utsikten byr på sjø og storslagne fjell?
Laminert meny
Vi kommer til dekket bord. En laminert meny informerer oss om hva som er dagens serveringer.
Restauranten er oppkalt etter «skierri», det er dvergbjørk på samisk.
Man kan lese at veksten er populær innen samisk matlaging og at den anvendes til røyking, som det er sterke tradisjoner for innenfor det samiske.
På åttitallet ble det til og med laget en film med tittelen «Skierri -dvergbjørkens land». Ikke verst! Forventningene stiger.
Den laminerte menyen kan by på mange retter, inkludert bakt laks (ikke akkurat en nordnorsk spesialitet, men man oppfordres til å spørre servitøren om tilbehøret, kanskje noe spennende?), fish & chips av dagens fangst (noe annet enn torsk?), fiskesuppe (også daglig oppdatert med den tilgjengelige fangst, men med «grønnsaker julienne»), kyllingsalat (et litt lettere alternativ), bacalao (som seg hør og bør i Tromsø), vegansk curry med kokosmelk, brune bønner og kikerter (skal dette liksom være thailandsk eller indisk?) og kongekrabbe naturell (1249,-).
Vi stusser på hvor den samiske innflytelsen har satt sine spor. Kanskje i reinsdyrgryten, servert med potetmos og flatbrød?
Eller er dette rett og slett kulturell appropriasjon?
Å reise seg i protest
Det tar tid å få oppmerksomhet her.
På et tidspunkt må jeg reise meg i protest og gå videre.
Vi prøver lykken på Fiskekompaniet, som pleide å være ordentlig bra før pandemien, men som har begynt å ligne på en turistfelle etter inntoget av kinesiske turister som er villige til å betale hva som helst.
Vi må vente en stund på mottagelsen her også, men kommer til slutt i kontakt med et slapt ansikt som mener det ikke er mulig å ta oss imot, selv om det er mange ledige bord.
«Vi bruker ikke disse bordene akkurat nå», fikk vi til svar, og det så ut som han godtet seg over å avvise oss.
Den som gir seg har tapt, så vi snur og vender tilbake til Skirri.
Denne gangen får vi blikkontakt fra bordet.
Når vi spør servitrisen om råd, peker hun raskt på de to burgerne på den laminerte menyen.
Den ene er sågar også med reinsdyrkjøtt, men hun anbefaler wagyu-varianten fordi den ikke er så tørr som den andre.
Vi lar oss overbevise og blir sittende å vente mer enn en halvtime på å få servert retten.
Tørr burger
Det er et trist syn som møter oss på tallerken.
Burgeren er tørr og kompakt, med en harsk, stearinlignende smak som slett ikke minner om det stressfrie, finkornede og flerumettede fettet i marmoreringen til den japanske storfetypen som med rette har blitt verdensberømt.
En ting er sikkert: Skirri er ikke engang i nærheten av å være i verdensklasse, selv om prisnivået antyder det.
305 kroner koster denne sørgelige burgeren, som kanskje bare vil utfordres av EPIC bar & restaurant sin reinsdyrvariant med tyttebærsyltetøy og brunost (!) i en kåring av byens verste.
Den såkalte trøffelmayoen ved siden av kan da umulig være hjemmelaget? I så fall et resultat av slett håndverk.
Den ene skiven med tomat er smakløs, men salatbladet er crispy.
«Pepper Jack Ost» har smeltet inn i brioche-brødet og blitt klissete.
Noen uappetittlig svære og bakte potetbåter har blitt fritert for å ligne en slags mega-chips, og de er helt ubrukelige.
Herr Koteletts borddame, Koteline, har valgt fiskesuppen. Den levrer seg raskt på toppen, men er helt ok på smak.
Nei, dette var en trist dag for Skirri. Hit kommer vi neppe tilbake.
Vi gir kun en og en halv koteletter.
Koteletter:
Skirri restaurant, Tromsø
Herr Kotelett har sin egen kotelettskala fra 1 til 6.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: