You Can See Everything: Den ubehagelige sannheten
ANMELDELSE: Med vidåpne øyne som ikke blunker, stirrer You Can See Everything rett inn i tidsånden.
*Karakter nederst i saken*
Storfilmer som The Odyssey og Spider-Man: Brand New Day har gjort «gangbusters», som det heter seg om massivt innbringende filmer, på kino i år.
Men filmårets kanskje aller største hype har vært en nesten tre timer lang dokumentarfilm som folk knapt har kunnet vente på å få sett, som også har rukket å bli en gedigen suksess.
Det er flere gode grunner at You Can See Everything så til de grader har pirret den kollektive nysgjerrigheten.
En åpenbar årsak er at dokumentaren handler om Elizabeth Holmes, med sin spesielle og allerede mye omtalte historie. Og at den er laget av Nathan Fielder.
Hypen rundt You Can See Everything startet for alvor med en sjeldent besnærende teaser, bestående av medregissør Fielder i samtale med Holmes.
Med intenst blikk i like intense nærbilder insisterer den bedrageridømte biotech-gründeren på at hun snakker sant, og ikke har noen grunn til å forlede Fielder.
Insisteringen føles merkelig «off», noe den urovekkende musikken i bakgrunnen understreker.
Det tok ikke lang tid før videosnutten ble «memefisert» i form av parodivarianter og lignende. Sjekk for eksempel ut Jamie Lee Curtis som Holmes fra The Tonight Show med Jimmy Fallon. Good chat!

Hvem er Elizabeth Holmes?
Elizabeth Holmes ble først kjent som grunnleggeren av selskapet Theranos, som påberopte seg å ha kommet opp med en teknologisk løsning som kunne teste folk for en lang rekke sykdommer basert på kun en liten dråpe blod eller to.
Enkelt, kjapt og billig på ditt lokale apotek.
Holmes prydet prestisjefylte forsider som verdens yngste kvinnelige dollarmillionær.
I en verden som formodentlig ønsket å se ikke-mannlige motstykker til alle «TechBiz-brødrene», ble Holmes ansett som en kvinnelig Steve Jobs.
Det skulle imidlertid vise seg at den revolusjonerende teknologien ikke akkurat var på plass.
Etter hvert som journalister begynte å grave i virksomheten, raknet Holmes’ forretningsimperium.
Hennes høyst offentlige fall fra gründertronen endte i en rettssak, der Holmes ble dømt til å tilbakebetale enorme beløp til bedratte investorer – og en mer enn elleve år lang fengselsstraff.
Oppmerksomheten rundt Holmes og Theranos-skandalen omfattet også den anbefalingsverdige tv-serien The Dropout (tilgjengelig på Disney+), med Amanda Seyfried i rollen som Holmes.
Hovedpersonen selv har hele tiden bedyret sin uskyld.
Full tilgang
Utgangspunktet for selve dokumentaren You Can See Everything er også på mange vis besnærende.
Holmes og hennes ektemann Billy Evans, som hun møtte da Theranos-eventyret var i ferd med å rakne og nå har to barn med, har gitt filmens regissører Nathan Fielder og Lance Oppenheim tilgang til å filme dem gjennom de siste 34 dagene fram til hun skal starte soningen.
Lovnaden er at de skal få se alt. Full tilgang, ingen føringer.
Som Fielder påpeker til Holmes i filmen, er det unektelig pussig at en bedrageridømt forretningsleder har valgt å gi denne tilliten til nettopp ham som selv har en fortid med å forlede forretningsfolk.
Her sikter han til reality-komiserien Nathan for You, der Fielder utgir seg for å være en markeds- og ledelseskonsulent som tilbyr bedriftsledere de avsindigste forslag for å hjelpe foretakene deres.
Heller ikke Fielders lite konvensjonelle tilnærming til menneskene som opptrer i seriene hans gjør ham til noe opplagt valg for Holmes og Evans, som angivelig ønsker å få fram det menneskelige aspektet ved historien hennes.
I HBO-serien The Rehearsal lar Fielder deltakerne få øve på potensielt ubehagelige menneskelige konfrontasjoner gjennom rollespill av mulige utfall i ekstremt omstendelige rekonstruksjoner.
Her spiller Fielder også på sine egne utfordringer med sosial interaksjon, gjerne med komisk ukomfortabelt resultat.
Hvorvidt Holmes kjente til Fielders tidligere meritter som komiker og serieskaper, er imidlertid uvisst.

Effektfulle nærbilder
I likhet med disse reality-komiseriene, er Fielder i høyeste grad tilstedeværende foran kamera i You Can See Everything.
Motsatsen er medregissør Lance Oppenheim, som opptrer mer som den berømmelige flua på veggen.
Filmens effektfulle nære bilder skal formodentlig tilskrives Oppenheims regi.
Ofte dveler de på ansiktene til Holmes og Fielder, mens både vi og Fielder gjør vårt beste for å fortolke hva hun uttrykker.
Kameraet fanger dessuten opp mange viktige detaljer, i tillegg til samtaler som ikke nødvendigvis er ment at filmskaperne skal høre.
Oppenheim har tidligere regissert andre dokumentarer, men er for tiden også kinoaktuell som regissør av spillefilmen Primetime, der den nyansatte James Bond-skuespilleren Robert Pattinson spiller programlederen for det kontroversielle amerikanske reality-programmet To Catch a Predator fra 00-tallet.
Kontroll og symbiose
At vi nå har brukt en god del plass på kontekst og bakgrunn, er både fordi det er verdt å ha med seg når man ser filmen, og at det er en fordel å ikke vite altfor mye om filmens faktiske innhold.
Derfor skal vi ikke beskrive dette for inngående.
Det vi kan si, er at en betydelig del av filmen skildrer Holmes sammen med ektemannen Evans i ukene før soningen.
Her bevitner vi mange fengslende samtaler mellom henne og Fielder, hvor han prøver å trenge gjennom Holmes’ oppsiktsvekkende hevd på sannferdighet, både nå og da hun ledet Theranos.
Faktisk vil hun knapt innrømme å noensinne ha løyet i sitt liv.
Det stilles spørsmål om Holmes rett og slett legger noe annet i sine formuleringer enn slik folk flest oppfatter dem.
Unngåelig undres man også om hele hennes virkelighetsoppfatning.
Selv om den mangeårige fengselsstraffen er nært forestående, har Holmes langt fra skrinlagt forretningsambisjonene.
I partnerskap med Evans er nye tech-prosjekter tilsynelatende under utvikling, men også dette kan være vel så mye ord som konkrete teknologiske nyvinninger.
Der Fielder og Oppenheim er en regissørduo som utfyller hverandre med ulike talenter, framstår Holmes og Evans som et usedvanlig symbiotisk par.
Evans hevder endatil at deres tankesett og holdninger er så sammenfallende at han kan uttale seg på Holmes’ vegne, uten å forhøre seg med henne.
Allerede tidlig i filmen, da han tar kontroll over eggene hun visper på kjøkkenet, fornemmer man at Evans ikke akkurat vegrer seg for å ta kontroll.
Etter hvert skal da også filmen handle mye om denne ektemannen, som langt på vei er like enigmatisk som Holmes. Av og til på en langt mindre sympatisk måte.
Stirrer inn i tidsånden
Gjennom sine raske og bergtagende to timer og 55 minutter tar filmen mange overraskende vendinger.
Etterpå sitter man med flere spørsmål enn klare svar.
De innsiktene filmen faktisk gir, bidrar i hovedsak til enda flere spørsmål om hva og hvem man kan tro på.
Og kanskje gir You Can See Everything mer innsikt i tiden vi lever i, enn i menneskene den portretterer.
Dette er en film om vår tids kamp om sannhet, fra den evinnelige trangen til å «eie sin egen historie» til den dypt forstyrrende følelsen av at sannhet knapt lenger eksisterer.
Holmes er heller ikke den eneste profilerte gründermillionæren som har solgt inn mer enn teknologien kunne levere. Elon Musks selvstyrte biler synes å være et opplagt eksempel i så måte.
Til tider kan både Holmes og Evans minne om strømmen av innhold i sosiale medier, der det blir stadig vanskeligere å vite hva som er ekte og hva som er generert av kunstig intelligens.

Kampen om sannheten
You Can See Everything er en ukonvensjonell dokumentarfilm, som utfordrer grensene for dokumentarsjangeren.
Ikke minst diskuterer den begrensningene for sannhet innen dokumentar.
Filmen tar opp etiske aspekter rundt dette, men stiller også betimelige spørsmål om dramatisering av virkelige personer og hendelser i fiksjonsform – som den tidligere nevnte dramaserien The Dropout.
Om dette høres i overkant akademisk og filmnerdete ut, er det på ingen måte tilfellet.
Isteden er denne selvrefleksive tematikken hele tiden forankret i den konkrete skildringen av Holmes og hennes liv, i Fielders frustrasjon og utfordringer med å forstå henne og i de skiftende retningene selve filmprosjektet skal utvikle seg i.
Filmen benytter seg ikke av voiceover-narrasjon eller tilsvarene forklarende grep, om enn med unntak av noen korte arkivklipp med bakgrunnsinformasjon.
Selv om man i utgangspunktet kunne betvile at Holmes var tjent med å velge Fielder og Oppenheim til å formidle sin historie, kan det godt være at hun sitter igjen med noen fordeler av denne filmen.
I hvert fall vil den bidra til at hun huskes på en litt annen måte når hun omsider skal vende tilbake til samfunnet.
Noen vil sikkert holde dette som en kritisk innvending mot You Can See Everything: At den gir Holmes en fornyet mytologisering og på nokså paradoksalt vis kan være akkurat hva hun trenger.
Til det kan man parere at dette bare øker filmens kompleksitet, som et slags ekstra lag i fortellingen.
You Can See Everything lar oss se mye, men forteller oss også at det er mye vi verken kan se eller fullt ut forstå om Holmes og Evans.
Og at vi kan se uten å forstå.
Men hvor mye den enn vris mot enten Holmes’ eller muligens også Fielders subjektive sannhet, gir dokumentaren aldri slipp på ideen om at man kan og bør søke etter den objektive sannheten.
Med store, vidåpne øyne som ikke blunker, stirrer filmen rett inn i tidsånden.
Men først og fremst er You Can See Everything en original og nært sagt besettende bekreftelse på noe alle som har sett en film av David Lynch allerede vil vite:
Av og til kan det gåtefulle være det aller mest fascinerende.
Karakter:
10 / 10
You Can See Everything
Regi: Nathan Fielder og Lance Oppenheim
You Can See Everything går på norske kinoer fra 20. november 2026.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ:
Del dette
Oppdag mer fra Kulturplattformen TBA
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
