Pørni S3: Adventsserie med stort hjerte, uten moraliserende pekefingre

Henriette Steenstrup er Pørni, som stiller opp for dattera Sigrid (Ebba Bellarubin Jacobsen Öberg). Foto: Sjur Aarthun

ANMELDELSE: Perfekt timet for måneden vi er i behandles tabubelagte temaer som ensomhet, utroskap, mobbing og vold i hjemmet.

7 / 10

Pørni S3 (Serieskaper: Henriette Steenstrup)

I pølen av krampaktige, overdrevent moraliserende og glorete «julefilmer» med tannløst innhold, er det lett å falle hardt. Da er det kanskje en bedre idé å sentrere jule-tematikken til et allerede godt etablert univers med mye potensiale. Hvorfor ikke ta jula til familien Middelthon?

Henriette Steenstrups kritikerroste og prisbelønnede hverdagsdrama om barnevernspedagogen Pernille aka Pørni, hennes omgangskrets og livet på jobb i Barnevernet hadde premiere i fjor, men er allerede inne i sin tredje sesong.

Det er ett år siden søsteren Anne døde, men Pørni har enda ikke sluttet å ringe for å legge igjen beskjeder på telefonsvareren hennes. Dessuten liker hun å holde på familiens juletradisjoner.

LES OGSÅ: The Bear S1: Yes, chef! Svett er bare forordet på kjøkkenet her. Av damp og kondens, stress og sinne som tyter ut av porene. Av brente fingre, sløvt topplokk og sløve kniver i rumpa

Men pappa Ole Johan (Nils Ole Oftebro) har egne planer med sin kjæreste Stephen (Henrik Mestad). Dessuten skal den ene dattera (Vivild Falk Berg) reise til Argentina for å sjekke Tinder-mulighetene, mens den andre (Ebba Bellarubin Jacobsen Öberg) har blitt emo (på flere måter) og vil heller feire jul med Pørnis ubrukelige, narsissistiske «forfatter»-eksmann Finn (Jon Gunnar Røise). Han har forresten funnet ut at han skal sende Pørni en pen regning for sin andel av salget av huset som Pørni har flyttet ut av, og som han mener han har vært med å «fikse på».

På jobb har kollega Madjid (Deniz Kaya) fått mer energi etter at det ble slutt med dama, og har mange baller i lufta. Det er også plass til nye karakterer som eksempelvis Oddgeir Thune som «macho Kripos-kis» Kenneth Larsen, og Fredrik Stenberg i en småkriminell rolle. Ja, også var det vennene da. De har også sine greier.

LES OGSÅ: Kids in Crime: Endelig en rå og rett frem oppvekstskildring fra 00-tallet som ikke skjønnmaler noe som helst

Det går mye mobil-aktivitet for Pørni. Foto: Sjur Aarthun

Funnet formatet

Det er en fest å se disse karakterene utvikle seg videre. Noen mer enn andre. Pørni har for lengst funnet sin suksess-format: Men med et godt skrevet manus som fortsatt spruter over av herlig komiske situasjoner og friske språklige vendinger, der alt fra Kripos til «løse» venner får gjennomgå.

Serien lykkes – igjen – med å ta opp hverdagslige temaer som er vonde og vanskelige, og som rammer ulike personer i Pørnis omgangskrets og jobbhverdag. Men ikke uten at det samtidig er rom for det snåle og komplekse, og med et kamerablikk som er nysgjerrig på karaktergalleriet som fortsetter å blomstre i ulike retninger. Man leker seg med detaljer som kastes ut tidligere i sesongen, og som plukkes opp senere. Dog er man ikke særlig utfordrende i den visuelle stilen, men nokså ortodoks.

Denne gang virker alvoret litt mer tydelig. Med andre ord: Perfekt timet for desember, måneden der mange har det ekstra vanskelig. På tide å behandle litt mer tabubelagte temaer – som ensomhet, utroskap, mobbing og vold i hjemmet.

LES OGSÅ: The White Lotus S2: En ting har jeg lært av denne sesongen: Aldri skyld på proseccoen

Pørni er på jobb for alle i livet sitt når hun har fri. Foto: Sjur Aarthun

Voksenopplæring

Sesongen oppleves nesten som en pedagogisk leksjon for voksne i hvordan være stoisk. Ikke minst fordi flere av karakterene insisterer på å prate om problemene man vet andre har. Det er mye selv-invitasjon til kaffe, og initiativer til å snakke om det vanskelige på en voksen og forståelsesfull måte.

Det går dessuten opp for meg at den selvoppofrende Pørni er en slags Jon Blund 2.0: Hun jobber ikke bare praktisk for barns rettigheter, hun jobber emosjonelt hele tiden. Hun tar ikke bare det tredje skiftet, men et fjerde og et femte også. Ja, kanskje oppdrag på julaften også, gratis.

Det er selvsagt et poeng i å synliggjøre akkurat dét: Det kan være ganske mørkt i de møblerte, ressursterke hjemmene. Selv om man har alt på stell økonomisk, er knallgod i jobben sin, og er likt av mange, må ikke det nødvendigvis være synonymt med at man har det så bra privat.

Og selv om man er privilegert utstyrt med foreldre som er emosjonelt tilgjengelige og forståelsesfulle, må ikke det bety at man er skånet fra mobbing, svik eller press fra jevnaldrende. Private problemer rammer alle slags mennesker på tvers av klasse.

LES OGSÅ: At en karakter gjør andre valg enn man helst skulle ønske, gjør seg selv vanskelig å like, og er lite selvstendig eller modig, må ikke bety at vi kan sette likhetstegn ved at karakteren er dårlig skrevet, uinteressant eller urealistisk.

Når familiemedlemmer forlater redet er det ikke like lett å holde maska. Selv ikke for en super-mamma som Pørni. Foto: Sjur Aarthun

Pørni sesong 3 er tydelig på hvor skjøre vi er som mennesker, og hvor viktig det er å stå opp for hverandre, ikke bare fysisk men også emosjonelt. Gjennom karakterenes mange mellommenneskelige situasjoner, skapes rom for ettertanke som henspiller på empatien og solidaritetsrefleksen vår: Mange av oss er ikke like heldige å ha nære mennesker rundt seg som er rause med kjærligheten sin. 

Resultatet er en herlig adventsserie med et stort hjerte, og uten moraliserende pekefingre. Men kanskje vi filosoferer litt ekstra rundt hva det innebærer å være et rikt menneske?

Pørni S 3 er tilgjengelig på Viaplay fra 27. november. 

Del dette

1 thought on “Pørni S3: Adventsserie med stort hjerte, uten moraliserende pekefingre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

TBA