Murmur forfører, Flohio har «whiplash» og Pa Salieu er «lit»: Dette er musikken som snurrer i vår skalle

Byen og dansegulvene åpner. Vi ruller inn i høstens mørke med åpne armer.

Vi er godt inn i september, noe som også merkes på låtvalgene. Her finner du blant annet:

Pa Salieu – Lit

Det unge talentet som skulle sette «the ghost town» Coventry på kartet og bli kåret til lyden av 2021 av BBC, har ikke bare lekt seg med andre, men nå gitt ut EP. African Rebel består av tre duggferske låter som alle smeller like hardt som de vil riste skinka di. Ikke minst med Lit, der Pa Salieu fortsetter i sitt eklektiske og stemningsfulle univers, med tekster om å være tro mot seg selv og å stå for noe, som motsats til overfladiskhet og utnyttelse. Og sender smarte linjer gjennom sarkasmekverna: «You fell in love with the image/ I gave my heart to a trap phone».

Murmur – Me & You

Murmur er lyden av blod som strømmer. Det kan for eksempel passere gjennom en unormal hjerteventil. Eller det kan være at en tilstand får hjertet til å slå raskere og tvinger hjertet til å håndtere mer blod raskere enn normalt. Og det er litt sånn det føles å høre på norske Murmurs dansbare og forførende musikk. Me & You stiller med dunkende rytmer som tvinger pulsen opp, i synergi med harmoniske synther og drømmende vokal. Som om du skulle hatt soverom på dansegulvet.

Okkultokrati – Candlemas Eve

Candlemas Eve er både melodisk, tilgjengelig og fengende med rå og brautende gitarriff som dessuten sender oss til glamrocken og 80-tallet for en kort stund, sammen med en heftig dose cymbaler, urovekkende vokal, og stemningsfulle, fjetrende synther. En fin høstpakke fra Oslobandet som tidligere har ment at de gir publikum «det motsatte av hva de vil ha». Men det er bare «fake news».

Sinego og Delaporte – La Rosa del Penal (Llamar)

«La Rosa del Penal» betyr ikke rosa penal, men teksten er ikke så nøye her: Det er arrangementene med en pulssettende beat og house-elementer som trommemaskin, smelta sammen med minimalistisk spansk gitar og øm vokal som kunne hørtes helt forjævlig ut på papiret, men som tvert imot gir denne produksjonen et veldig interessant resultat, og får det til å rykke litt i kroppen. Ikke minst «refreng»-delen uten refreng.

Flohio – Whiplash

Da britiske Flohio (Funmi Ohiosumah) gjestet Bylarm tilbake i 2019 tok det pent av i blackboxen på Blå. Med sin industrielle klubb-estetikk pakkes tekstene hennes inn på en interessant og stemingsfull måte. Whiplash er både euforisk og aggressiv. Men det er Flohios djevelsk tilfredstillende flow og trøkk som gir det store utslaget.

Her er resten av spillelista:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *