Forfattere sensurert fra den spekulative fiksjonens egen Oscar-utdeling
Romanen Yellowface av Rebecca F. Kuang kommer i norsk oversettelse i 2024. Den populære forfatteren har blitt snytt for en Hugo Award. Foto: Gyldendal
KOMMENTAR: Igjen har statlig sensur vunnet over ytringsfriheten, men denne gang har den rammet det internasjonale felleskapet.
Hugo Awards er den mest prestisjetunge litteraturprisen for litteratur innen spekulativ fiksjon (fantasy, science fiction, native slipstream, magisk realisme og så videre).
Tidligere vinnere er for eksempel Ursula Le Guin, Neil Gaiman, N.K. Jemisin, Cixin Liu, og gamle klassikere som Frank Herbert (Dune), Philip K. Dick, Isaac Asimov og Arthur C Clarke.
I fjor ble prisutdelingen holdt i Chengdu, Kina der vinneren av kategorien «beste roman» ble Nettle og Bone av T Kingfisher, som er pseudonymet til Ursula Vernon.
Selv om en verdig vinner vant prisen, har det likevel vært mye snakk i etterkant om ting som har skurret. Senest de siste to ukene, da stemmestatistikken endelig ble offentliggjort.
Flere verk som var ansett som åpenbare kandidater til en prisnominasjon, ble tatt vekk senere i stemmeprosessen, og den eneste begrunnelsen var… ingen. Titler og forfatternavn var blitt diskvalifisert og ikke lenger valgbare, uten videre forklaring.
Mange har spekulert på sosiale medier og i redaktørstyrte medier om hvorvidt dette skyldtes at fantasy-romanene var kritiske til vertsnasjonen Kina: At fantasy-litteraturen rett og slett ble for skummel og samfunnskritisk, noe som kunne sette kinesiske myndigheter i for dårlig lys.
Dette gjaldt for eksempel Babel: Or the Necessity of Violence: An Arcane History of the Oxford Translators’ Revolution av Rebecca F. Kuang i kategorien «beste roman» og Xiran Jay Zhao (blant annet Iron Widow) i kategorien «beste nye forfatter».
LES OGSÅ: Dream Scenario: Et betimelig innlegg i kulturkrig-debatten
LES OGSÅ: Å dikte sannhet: Filmen Fritt fall tar strupetak på bruk av kunst som bevismidler i rettslokalet
Babbel om Babel
Rebecca F. Kuangs Babel tar oppgjør med imperialisme, kolonialisering og hvordan det har satt sine spor innen akademia. Boka kom på tredjeplass i den første nominasjonsrunden etter at stemmene var opptalt. Så ble den plutselig diskvalifisert i finalerunden.
Selve avstemningsprosessen for Hugo Awards er meget komplisert, men det koker ned til at alle som er påmeldt konferansen med samme navn som organisasjonen som står bak, WorldCon, kan nominere og videre stemme frem finalistene. I finalerunden blir man bedt om å rangere finalistene, og den med høyest score blir vinneren.
Til tross for at romanen oppfyller alle krav for å bli nominert, har ikke WorldCon gitt noen begrunnelse på hvorfor Babel og de andre verkene ble diskvalifisert. Å diskvalifisere er en avgjørelse som tas av komiteen som organiserer konferansen.
At et litterært verk som oppfyller alle krav til å være valgbar i en demokratisk avstemning for en pris, plutselig blir diskvalifisert det året hele stemmeprosessen og prisutdelingen avvikles i Kina, skurrer.
Det er påfallende at en fellesnevner for all fiksjon som ble diskvalifisert fra prisen var at samtlige kandidater – enten gjennom fiksjonen eller offentlig som forfattere – har vært kritiske til Kina. Forfatterne Kuang og Zhao er dessuten del av den kinesiske diasporaen.
LES OGSÅ: Systemkritikken ligger innbakt i Kaurismäkis styggvakre og passive arbeiderklasse-estetikk
Uønsket arbeid
Kuang emigrerte til USA fra Kina som fireåring, og er fra en aktivistisk familie. Faren hennes deltok i studentprotestene på Tianamen Square i 1989 og plottet i Babel handler om studenter som protesterer mot et autoritært regime. I 2022 og 2023 støttet forfatteren de streikende forlagsansatte i USA.
Trilogien The Poppy War, er satt til et fiktivt land som ligner Kina, og tar et allegorisk rått og ufiltrert oppgjør med Kinas problematiske udemokratiske historie. Særlig kapittel 21 i den første romanen har satt et traumatisk støkk i de fleste leserne. Derfor har den heller ikke blitt oversatt til kinesisk.
Kuang har forrige uke gått ut på blant annet Instagram og Bluesky og sagt at hverken hennes team eller hun selv ble informert om hvorfor Babel ble diskvalifisert, og at hun anser at grunnen må være fordi romanen var «uønsket» som hun selv har sagt det. Hun har også uttalt at å ekskludere uønsket arbeid er ikke bare pinlig for alle involverte, men gjør hele prosessen og organisasjonen illegitim:
Xiran Jay Zhao har også vært sterkt kritisk til den kinesiske regjeringen og uttalt seg offentlig om diskvalifiseringen. En video forfatteren la ut om Hugo Awards 2023 på TikTok ble tatt ned av den kinesisk-eide plattformen.
For å gjøre vondt verre har Zhao nylig uttalt at oppfølgeren til Iron Widow ikke vil bli publisert i år grunnet en konflikt med forlaget på grunn av Zhaos solidaritet med Palestina.
På Bluesky har forfatter Neil Gaiman postet om Hugo Awards-saken i flere dager og vært høylytt kritisk. Det samme har han gjort på Facebook, der han har skrevet frem og tilbake med viseformann for 2023-konferansen; Dave McCarty, en fyr som ikke akkurat har lagt skjul på hvor mange gaver han har fått av å være med på å arrangere konferansen i Chengdu, på sosiale medier.
I likhet med Kuang og Zhao, har også Gaiman vært offentlig kritisk mot kinesiske myndigheter tidligere, blant annet for å fengsle forfattere. Derfor var en episode av TV-adapsjonen av The Sandman – ikke overraskende – også på listen over diskvalifiserte verk.
Denne uka kom også nyheten om at Dave McCarty nå hadde trukket seg fra sin stilling, samt at organisasjonen WorldCon har fordømt hans uttalelser i sosiale medier. WorldCon har også fordømt flere ansattes administrering av Hugo Awards 2023.
LES OGSÅ: Er den norske mannen så fri som man skal ha det til? Nytt teaterstykke retter lupen mot mannen
LES OGSÅ: En Gro blant menn og el-sparkesykler: Anakronismens paradoksale makt
«Myk» sensur
I dagens samfunn, hvor det ikke lenger bare er publisering som er avgjørende, men synlighet, er det å bidra til at verk holdes utenfor kulturflytens infrastruktur – som anerkjente og prestisjetungee prisutdelinger – en forkastelig måte å bedrive sensur på.
Det lover dårlig hvis både forfattere og skjønnlitteraturen må være politisk stuerein for å bli sirkulert og synliggjort.
Det er ikke noe nytt at kunst og skjønnlitteratur blit forsøkt sensurert. Det som er interessant i denne saken, er at dette gjelder den litteraturen som beskjeftiger seg med å kritisere vår verdens maktstrukturer.
Denne gang har det ikke skjedd innenfor statens egen grenser, men sensuren har rammet det internasjonale felleskapet. Litteraturen har blitt utsatt for «myk» sensurering så åpenlyst, på internasjonalt nivå.
Slik vil den videre behandlingen av fantasy og sci-fi til stadighet være en lakmustest på hvordan vi håndterer og sikrer kunstnerisk ytringsfrihet også på internasjonalt nivå, fordi kjerneinnholdet i disse sjangrene alltid har vært og alltid vil være samfunnskritikk.
Den eneste måten vi som lesere kan motvirke dette på er å nettopp lese romaner som Babel og Iron Widow. Heldigvis finnes de på biblioteket.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Twitter og Fjasboka
3 thoughts on “Forfattere sensurert fra den spekulative fiksjonens egen Oscar-utdeling”