Filmanbefalinger til Bergen Internasjonale filmfestival
Varme anbefalinger for BIFF og filmhøsten 2025.
Det er mye å velge i når Bergen internasjonale filmfestival går av stabelen den 15.oktober.
Her kommer noen anbefalinger av filmkritiker Ida Madsen Hestman, og hvem de kanskje kan passe for:
If I Had Legs I’d Kick You
Regi: Mary Bronstein
Med: Rose Byrne, A$ap Rocky, Conan O’Brien
Passer for: Overarbeida alenemødre som stemmer SV. Neida. Eller kanskje dette er noe for «tradwives»? Systemkritisk drama med litt overnatulige elementer og satire.
Med sitt ultranære kamerablikk og råe formspråk var denne A24-filmen et friskt høydepunkt i det som ellers var et irriterende svakt konkurranseprogram på årets filmfestival i Berlin tidligere i år.
Rose Byrne er sterk i sin hovedrolle som en mamma som er overlatt til å gjøre det meste av hjemmets oppgaver på egenhånd mens mannen (Christian Slater) er borte. Når en vannlekkasje bryter ut i huset hennes, er hun og datteren nødt til å sjekke inn på et shabby motel på ubestemt tid. Ingen vet hvor lang tid det vil ta å fikse lekkasjen.
Men det er andre ting som er langt mer presserende som er vanskelig å få svar på: Datteren lider av en sjelden sykdom vi forstår lite av. Moren gjør så godt hun kan for datteren, men dras samtidig imellom hva som er å være en forståelsesfull mor, og å vøre mer brutal med datteren som er nødt til å følge et program for å bli bedre.
Vi ser parallellene til et nådeløst new public management-system der det menneskelige aspektet forsvinner inn i skjemaene, rutinene og vekttallene som må oppnås for å komme seg videre i «programmet».
Men på motellet er det ikke bare vin å trøste seg med fra resepsjonens kjøleskap, her møter hun også en jovial kar som ser henne – spilt av ingen ringere enn A$ap Rocky!
Og joda, den verdenskjente rapperen (som på et tidspunt var mer kjent for å bedrive vold i Stockholm enn musikken), spiller svært overbevisende her. I tillegg dukker også Conan O’ Brien opp. Vet dog ikke om jeg er så fornøyd med det som skjer mot slutten.
The Smashing Machine
Regi: Benny Safdie
Med: Dwayne Johnson, Emily Blunt.
Passer for: De som trenger å lære hva kampsport egentlig handler om, for eksempel Frank Løke. Også en fin film om maskulinitet, machokultur og press som kan passe for far og sønn.
Filmen som markerte Dwayne «The Rock» Johnsons store debut som seriøs dramaskuespiller (og kan det være en inngangsbillett til vurdering for Oscar-nominasjon?) i den biografiske filmen om MMA-pioneren Mark Kerr.
The Smashing Machine sikret også regissør Benny Safdie en regipris under filmfestivalen i Venezia.
Men ikke tro The Smashing Machine er noen stor fighterfilm der de actionfylte sekvensene er filmens klimakser. Denne her skiller seg tydelig fra Benny Safdies tidligere voldsglade filmatiske sprell, ved at fokuset ligger i dramaet mellom Kerr og hans kone, men også i hans indre kamp:
Filmen følger Kerrs opptur i MMA-æraen på 90-tallet og de personlige demonene han kjempet mot utenfor ringen, og hans kamp mot smertestillende avhengighet.
Emily Blunt er god i rollen som kona Dawn Staples, og filmen er inspirert av den virkelige Kerrs karriere og HBO-dokumentaren fra 2002 med samme navn.
Min innvending er at dramatikken kunne vært skrudd opp på et mer spennende filmestetisk nivå for å forsterke mer av Kerrs personlige kamp, men også for å skape en større filmatisk opplevelse i kinosetet. Filmen viser allerede at den innehar et godt stilistisk blikk for detaljer, musikk og kostymer som nailer perioden og miljøene. Kaktus-hobby next.
The Voice of Hind Rajab
Regi: Kaouther Ben Hania
Med: Motaz Malhees, Saja Kilani, Amer Hlehel, Clara Khoury.
Passer for: De som skal på merkelig Tinder-date og vil se an «politisk ståsted». Passer for både sarte og ikke-sarte sjeler. Kan også passe som skolefilm.
Du har garantert hørt om filmen og jenta før.
Filmen har allerede fått mye oppmerksomhet – ikke bare for tematikken, eller for den 23 minutter lange stående applausen på verdenspremieren i Venezia, men også for at flere respekterte Hollywood-navn har sluttet opp om filmen som medprodusenter.
Til tross for dette har filmen enda ikke fått amerikansk filmdistribusjon. Vi venter spent, mens vi ser den her i Norge via Arthaus.
Uten å trenge å ta i bruk grafisk voldelige bilder, beretter filmen den rystende historien om den fem år gamle jenta Hind Rajab som satt timesvis alene i en bil i Gaza og ventet på nødhjelp. Filmen gir innblikk i ambulansepersonellets livsfarlige jobb for å redde andres liv.
The Voice of Hind Rajab fortoner seg som et kammerdrama og baserer seg på de ekte lydopptakene av Hind Rajab i telefonsamtaler med Røde halvmåne.
Filmen tar seg friheter til å dikte litt rundt helsepersonalets reaksjoner, men hendelsen som redramatiseres, er så tett opp til de virkelige hendelsene som mulig.
Regissør Kaouther Ben Hania har lekt seg med fiktive elementer i møte med det dokumentariske før – sist med den Oscar-nominerte Olfas døtre, om en mor som opplevde at to av døtrene ble IS-krigere.
Igjen leverer regissøren en sterk film som setter seg i magen.
Cover-Up
Regi: Laura Poitras og Mark Obenhaus
Med: Seymour Hersh.
Passer for: De som oppholder seg for mye på X og trenger en innføring i hva journalistikk er og hvorfor vi trenger det.
Hørt om Abu Ghraib? Om korrupte tendenser i CIA? Eller My Lai-massakren som skjedde i 1968 i Vietnam? Seymour Hersh er journalisten som «breaket» det for deg.
Med Cover-Up følger den Oscar-vinnende regissøren Laura Poitras opp All The Beauty and The Bloodshed fra 2022, med et kronologisk dypdykk i Seymour Hersh’ viktigste journalistiske arbeider og personlige liv. Hans syrlige fortellinger og særegne vesen integreres i fortellingen. Samtidig får vi en lite flatterende gjennomgang av nyere amerikansk historie.
Poitras og medregissør Mark Obehaus (The Age of Aerospace, Peter Jennings Reporting: The Kennedy Assassination – Beyond Conspiracy) har laget en film om verdien av journalistisk dedikasjon, i en tid der journalistikken trues av korrupte maktmennesker som har for vane å, nettopp, «cover up» sine skitne triks og råttenskap.
En notering: Cover Up har vært den eneste filmen jeg har sett i år der det har slått meg at den gjerne kunne vært lengre da filmen var ferdig.
Eagles of the Republic
Regi: Tarik Saleh
Med: Fares Fares, Lyna Khoudri, Amr Waked
Passer for: De som liker dramathrillere med subtil og ikke så subtil humor. Eller for deg som er lei av at virkeligheten er verre enn fiksjonen.
Fares Fares har hovedrollen i svensk-egyptiske Tarik Salehs siste film i sin Kairo-trilogi – og han kler den godt.
Hver av filmene i trilogien gir ulike innblikk i Egypts korrupte system og utpresningsmetoder. Denne gang er det den egyptiske filmindustrien som skal til pers.
Noen har fått det for seg at det er en god idé at landets mest kjente skuespiller, George Fahmy (Fares), skal portrettere Abdel Fattah al-Sisi i en ny, propaganda-film om presidenten.
Den privilegerte filmstjerna er selvsagt cocky nok til å replisere med en attitude á la «tror du jeg synker så lavt?». Han skal snart få lære hva det vil si å havne på kant med myndighetene.
Det skrus stadig opp for spenningen i Eagles of the Republic, og det gjelder å følge med, for det skjer og sies stadig noe man bør få med seg.
Viktig er det også å understreke hvor morsom filmen er: Noe er mer tydelig, annet skjønner vi kanskje først etter at replikken sneiet forbi hodene våre. Skarpe satiriske stikk kommer hele veien. Her er både nese-vitser og Viagra-humor!
Det er sikkert mange flere humor-elementer jeg ikke har fått med meg, og som de som forstår arabisk sikkert catcher langt bedre.
Eagles Of The Republic byr på både spenning og underholdning, og under det hele ligger det et brennede alvor.
I likhet med sin svenske regi-kollega Ali Abbasi (The Apprentice), begår også Saleh direkte kritikk av nålevende regimer og maktpersoner – de to svenskene er nok de mest spennende svenske regissørene om dagen.
Jeg tok en prat med Tarik Saleh under Oslo Pix her.
Bugonia
Regi: Yorgos Lanthimos
Med: Emma Stone, Jesse Plemons, Alicia Silverstone
Passer for: De som tar alt bokstavelig. Neida. Men ta med din konspi-fikserte venn. For fans av Yorgos Lanthimos’ absurde og gensesprengende filmunivers.
WTF er dette?
Bugonia er en sånn film som er best å se uten å ha lest for mye på forhånd.
Jesse Plemons er herlig overbevisende som konspirasjonsbesatt ung og fattig kar, som med hjelp fra sin fetter og birøkter-kompanjong (Aidan Delbis), kidnapper en mektig administrerende direktør (Emma Stone) i et stort selskap.
De er nemlig overbevist om at hun er en alien som planlegger å ødelegge deres planet, Jorden.
Filmen harselerer rundt hva som i verste fall kan skje med folk som ikke lenger klarer å skille mellom fornuft og fakta, fra det som er åpenbart oppspinn.
Hør spoilerfri podcast om Bugonia her.
Bergen Internasjonale Filmfestival går av stabelen 15 til 23 oktober 2025.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: