Eternity: En romkom for evigheten?
ANMELDELSE: Om den romantiske komedien skal leve evig, må sjangeren også kunne fornye seg – slik Eternity forbilledlig nok prøver på.
Med filmer som Anyone But You, No Hard Feelings, Bridget Jones: Mad About The Boy og Materialists, kan det argumenteres for at den romantiske komedien har fått et aldri så lite oppsving i det siste.
På strømmetjenester som Netflix har det lenge vært rikelig med «romcoms» av den tradisjonelle sorten å velge mellom, ikke minst i juleinnpakning.
Men det har også kommet noen nylige kinofilmer som forsøker å gjøre noe nytt med denne sjangeren, som for eksempel Celine Songs allerede nevnte Materialists.
Med på dette nyskaperlaget hører regissør David Freyne og A24 sin kinoaktuelle Eternity, som man kan kalle en high concept-romkom.
Etterlivets kvaler
Konseptet i filmen dreier seg om selveste livet etter døden – og hvem man skal dele det med.
For om det faktisk viser seg at man skal tilbringe en uendelighet i det hinsidige, vil man vel helst gjøre det med den man elsker. Men så er det jo ikke alltid sånn at man i løpet av et langt liv kun har elsket én partner.
«To all the girls I’ve loved before», synger for eksempel Julio Iglesias, både med og uten Willie Nelson.
Ringreven Iglesias vil meget mulig slite litt med dilemmaet som presenteres i Eternity. Som straks skal beskrives i litt mer utdypende detalj.
I filmen møter vi først det eldre ekteparet Joan og Larry. Når hun ankommer perleporten, som her tar mer form av en slags flyplass med alt flyplasser gjerne har av kjøpesenterelementer, gjenforenes hun med Larry.
Begge er nå i langt yngre utgaver, spilt av henholdsvis Elizabeth Olsen og Miles Teller, fordi man i etterlivet manifesteres ut ifra da man var på sitt lykkeligste i livet.
Flaks, da, at Joan og Larry matcher i sin respektive lykkealder, om de skal tilbringe evighetens dager sammen.
Men slik man kun kan velge seg én evighet, ut fra et mangfoldig utvalg av etterlivsverdener som spenner fra strandliv eller fjellopplevelser til mer spesialiserte konsepter som Tyskland i mellomkrigstiden – bare uten alle nazistene (som unektelig høres forlokkende ut), kan man også bare dele den valgte evigheten sin med én person.
Og så har det hatt seg slik at Joan hadde en ektemann før Larry: Enter Luke (Callum Turner), en vaskeekte krigshelt som ble revet fra henne i ung alder nettopp fordi han døde i krig.
Dessuten er han en like vaskeekte hunk, som endatil har ventet på henne i det flyplasslignede (eller kanskje snarere togstasjonslignende) limbo-stadiet, for nettopp å dele den uendelige tiden framover med Joan.
Dermed blir hun stilt overfor et ganske så vrient dilemma, om hvem av de to hun skal velge seg for evig og alltid:
Larry, som hun allerede har levd et trygt og godt liv med, eller sin sårt savnede Luke, som hun ikke fikk oppleve dette med?
Evigheter til salgs
Som det vel framgår, er det en del man må kjøpe for å være med på notene her.
En ting er forsåvidt ideen om et evig etterliv i seg selv, men en del av moroa går nettopp ut på at gamle og strengt tatt nokså sprø ideer om det hinsidige settes inn i en mer moderne, kommersialisert ramme.
Komplett med en servicenæring der folk har som formodentlig endeløs jobb å assistere de nyankomne omkomne, når disse nå skal møte evigheten.
Og andre som skal selge dem de ulike etterlivstilbudene, som framstår som «all inclusive»-opplevelsesreiser uten returbillett.
Dette aspektet er for øvrig ikke helt ulikt hvordan den igjen nevnte romantiske komedien Materialists skildret selve kjærligheten som en salgsvare.
Selv om det i praksis neppe er helt uendelig med muligheter å utforske, kunne Eternity gjerne ha latt oss blitt mer kjent med dette etterlivet i alle sine konseptuelle varianter.
Slik sett kunne man nok også med hell ha latt filmens grunnidé være utgangspunkt for en tv-serie, med mer spilletid til rådighet. Men det måtte nok ha blitt en litt annen historie.
At det i filmen ikke synes å være så kjipt at man ikke får muligheten til å treffe sine barn, foreldre eller andre kjente og kjære når man først oppdager at det er evig liv etter døden, er kanskje greit nok. Særlig fordi det fort kunne ha gjort Eternity ukledelig sentimental.
En vel så vanskelig troverdighetspille å svelge, er dog at Callum Turner skal være så uendelig mye mer av en hunk enn Miles Tellers mer hverdagskarslige Larry. For all del, Turner er et bra valg av skuespiller, som så absolutt gjør Luke til en real kjekkas av den mandige, gamle skolen. Men Miles Teller er jo også… Miles Teller.
Men det funker i grunn, ikke minst fordi Teller viser noen fine komedietakter i rollen sin.
Og fordi det oppstår en viss kameratslig kjemi mellom de to fyrene mens de pent må vente på deres felles utkåredes tunge beslutning.
I løpet av denne ventetiden framstår begge disse rollefigurene med noen utdypende nyanser, som gjør at valget hennes ikke føles opplagt.
Handlingen tar også noen vendinger underveis som gjør at man ikke nødvendigvis føler seg helt sikker på hvordan det vil gå til slutt – og dét er ikke ofte man opplever i en romantisk komedie.
Romantisk og komisk
Nå som vi først var inne på skuespillerne, får Elizabeth Olsen demonstrert både komiske og mer dramatiske skills i denne filmen.
Jeg skal innrømme å ha falt litt av Marvel-karrieren hennes, men vet hvor bra Olsen kan være fra for eksempel Martha Marcy May Marlene fra 2011 og hennes forrige film The Assessment (som er tilgjengelig på Prime Video).
Romantisk komedie er en sjanger som er vanskelig å forene med originalitet, siden det er en del poster på programmet man liksom bare må innom.
Eternity er like fullt et forfriskende og mer enn hederlig forsøk på å gjøre noe nytt innenfor den romantiske komediens rammer.
En del av gleden med sjangeren er dessuten å ikke alltid lure på hva som kommer til å skje, men å heller la seg forføre av hvordan det utspiller seg.
I Eternity utspiller dette seg i et artig og rikholdig univers som skaper nysgjerrighet, parallelt med at skuespillerne har god kjemi og flere morsomme – og romantiske – scener seg imellom.
Dette er med andre ord ikke en film som kommer til å gå inn i evigheten som en av filmhistoriens udødelige verker, men et overbevisende argument for at den romantiske komediens død ikke er spesielt nært forestående.
Karakter:
7 / 10
Eternity (regi: David Freyne)
Eternity er på norske kinoer fra 5.desember 2025.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: