Agurktid: Hørt om sommerens «punk health»-fenomen?

TBA testet ut det kinesiske agurktrikset på musikkfestival.

I et kreativt forsøk på å unngå kjøp av overprisede vannflasker – et problem mang en festivalgjenger kan kjenne seg igjen i – har unge folk i Kina i sommer tydd til en alternativ form for hydrering: agurker. 

Det begynte å dukke opp på sosiale medier tidligere i sommer. Kinesiske festivaldeltakere som postet bilder av halvspiste agurker på festival. 

Agurktrenden settes også i sammenheng med «punk health»–fenomenet i Kina: En bevegelse blant unge, ambisiøse folk som prøver å finne effektive løsninger på hvordan man kan kombinere sene kvelder med hardt arbeid på dagtid. 

«Punken» i fenomenet går ut på at snarveier er et gyldig middel på veien mot bedre helse. Alkohol eller brus kan for eksempel kombineres med gojibær; dyre hudbehandlinger veier opp for hudproblemer som følge av dårlig søvn – og så videre. 

LES OGSÅ: ØYADAGBOKA: LØRDAG DØDAG

Nyttig øvelse?

Som mye annen frukt og grønt, inneholder agurker mer enn 90 prosent vann. Ikke minst er agurk en god kilde til kalium, et mineral som går under fellesbetegnelsen elektrolytter.

Jeg har fått litt oppheng i elektrolytter. Disse mineralene modulerer væskebevegelsen i kroppen, og er viktige for at nerver og muskler fungerer som de skal. 

Når man svetter eller dehydreres, mister derimot kroppen næringssalter med fysiologiske konsekvenser. Muskler har vanskeligere for å trekke seg sammen, og man kan føle seg svimmel og slapp. 

Hvorfor vet jeg alt dette? Vel, jeg studerer treningsfysiologi og er blitt over gjennomsnittet interessert i teorien bak en optimal fysisk prestasjon. 

Jeg bestemmer meg for å teste agurktrenden under årets Øya. Å være edru på festival er jo faktisk en nyttig øvelse, tenker jeg og føler meg fornuftig. Målet mitt er å bruke minst mulig penger på Øya, og alkohol er av erfaring pengesluk nummer én. 

Alkoholen har jo som kjent noen helsemessige ringvirkninger.

Det rapporteres at unge i Norge drikker mindre enn før. Det er jo positivt, men at kokainkonsumet i den samme aldersgruppen øker, torpederer vel litt av helsegevinsten. Det blir litt mye «punk» i min bok. Agurk er i alle fall bedre enn kokain, det er nå sikkert. 

LES OGSÅ: ØYADAGBOKA: FREDAG

Agurkterror

I det jeg er på vei inn til festival-området, begynner jeg å engste meg over om vaktene vil konfiskere agurkene mine. Øyafestivalen er jo ganske opptatt av grønne matalternativ, så kanskje agurker er litt som å ta med drikke inn? Nå har jeg heller ikke prøvd å ta med hele agurker gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen, men Al Qaida og krigen mot terror har vel ødelagt det også for oss.

Frykten viser seg å være overdrevet: Full av agurker entrer jeg festivalen, og fisker fram den første. Her skal det nytes! Jeg skyller den møysommelig, og biter meg inn i den grønne massen. Det smaker himmelsk og forfriskende. Øl-folket aner ikke hva de går glipp av!

Selvbevisst – og selvfornøyd – står jeg og tygger agurk nummer to, mens sola steiker over Tøyenparken og andre normale personer tar seg en dehydrerende halvliter.

Jeg håper noen vil legge merke til min kjernesunne tilnærming til festivallivet. Øya er jo en se og bli sett-festival, og her står jeg poserende med agurken i handa. Men nei, ingen ser ut til å bry seg spesielt mye om mitt kyniske forsøk på å være helseinfluenser. Vixen Awards virker å være langt unna. 

LES OGSÅ: ØYADAGBOKA: TORSDAG 

Festivallivets uutholdelige letthet

Edrueligheten gjør at folk rundt meg fort blir ganske uutholdelige, og festivallivet vekker min indre misantropi.

Den oppkvikkende, elektrolyttfesten forsterker irritasjonen – men også fremmedfølelsen.

Ambivalensen begynner å skylle litt innover meg. 

Det er nå jeg begynner å smake at agurk ikke smaker spesielt mye likevel. Særlig når jeg er i gang med å tygge min agurk nummer tre (de er heldigvis av den litt mindre sorten). 

Agurk må vel også sies å være hakket mer tilfredsstillende som tilbehør på brødskiva enn som et måltid i seg selv. Og vannholdig mat som drikke begynner å bli lite stimulerende – på flere måter.

Jeg begynner å lengte etter en duggfrisk halvliter. Om ikke den er optimalt for kropp og cellevev, så er det jo en velvære i rusen, og ikke minst en katalysator for sosiale relasjoner. 

I en tid hvor flere prater om ensomhet, er det kanskje et større folkehelseproblem at folk bokstavelig talt løper fra sin eksistensielle angst – og sine relasjoner – enn å ta seg noen enheter i ny og ne. 

LES OGSÅ: ØYADAGBOKA: ONSDAG

LES OGSÅ: Øya 2023: Attitude og festivaltryner

Nervelivets vann

Alkohol er kjent som både livet og dødens vann, og den sløvende, nummende følelsen av å ha det i blodet har så definitivt en funksjon på festival, når inntrykkene er mange og folk kan gå en på nervene. 

Nervelivets intensivering har sosiologen Georg Simmel beskrevet som et særtrekk ved storbylivet, og individets behov for å innta en blasert holdning til omgivelsene. 

Og det er jo nettopp det en festival føles som i stor grad: et ekstra konsentrert byliv – intenst, tettpakket, støyende og overveldende. 

Den eneste måten å ikke bli helt overstimulert på, virker å bli litt nummen og alkoholisert. 

Jeg kaster inn agurken, stikker innom baren, forbanner meg over den **** miljøavgiften på plastglass som gjør en dyr øl enda dyrere, og heller nedpå en Ringnes. Folkelivet gir omsider litt mening. 

PS: Jeg så aldri Håkan-konserten, men kilder sier til meg at noen stod og delte ut gulrøtter til folk. Men for min del er «punk» og «health» to totalt motstridende ideer. 

Følg oss på Tiktok, Instagram, Twitter og Fjasboka