The Invite: En høyst velkommen invitasjon til både publikum og filmbransjen

ANMELDELSE/ESSAY: Etter å ha blitt overskygget av skandalesnakk rundt sin forrige film, viser Olivia Wilde med The Invite at et lite kammerspill der skuespillerne får skinne, kan være vel så god grunn til å oppsøke kinosalene som de største blockbusterne. 

Mye kan sies om Olivia Wilde, men hun er så absolutt mer enn bare et pent ansikt. 

Om jeg nå omtalte regissør og skuespiller Wilde på en positiv, men like fullt nedlatende måte, så vit at det er med hensikt. 

Og den nedlatende biten er ironisk ment, av grunner som forhåpentligvis vil klargjøres om litt. 

Wilde slo først igjennom som skuespiller i tenåringsserien The O.C. og deretter sykehus-dramaserien House. I House kan vi legge til at hun igjen spilte en biseksuell rollefigur, slik hun hadde gjort i den førstnevnte serien. Dog kun som en eventuelt artig «fun fact», ikke noe vi behøver å legge mer inn i. 

Etter dette igjen har hun spilt i filmer som Tron: Legacy, Cowboys & Aliens og Her, for å nevne noen av de mest kjente. Samt i HBOs lettere undervurderte musikkbransjeserie Vinyl, som kun fikk en sesong.

I 2019 spillefilmdebuterte Wilde som regissør (etter en kortfilm og to musikkvideoer) med den fengende og smarte high school-filmen Booksmart, et slags kvinnelig motsvar til sexorienterte komedier fra mannlig perspektiv av typen Superbad.   

Den ikke bekymringsfrie andrefilmen

Så kom hennes andre spillefilm Don’t Worry Darling i 2022. En film som havnet nærmest totalt i skyggen av påstander om kontroverser rundt innspillingen, med den massive medieoppmerksomheten og de påfølgende memene dette medførte. 

Internettet skulle ikke minst ha det til at Harry Styles spyttet på medskuespiller Chris Pine under filmens premiere på filmfestivalen i Venezia, noe Pine hardnakket benektet. 

I tillegg ble det snakket høyt og mye om uenigheter i forbindelse med at Styles tok over rollen som opprinnelig var tildelt Shia LaBeouf, samt angivelige konflikter mellom Wilde (som i denne filmen også spilte en av de sentrale rollene) og enda en av skuespillerne, Florence Pugh. 

De sistnevnte gnisningene skulle ha sammenheng med at Wilde under innspillingen innledet et forhold med nevnte Styles – som til alt uakseptabelt overmål er ti år yngre enn henne. 

Som i filmens handling, var det med andre ord mer å bekymre seg over enn tittelen skulle tilsi. Selv om grunnene til bekymring nok var mye mer reelle i selve filmen. 

Don’t Worry Darling fikk i beste fall blandet mottakelse fra kritikerne, men ble heldigvis ingen økonomisk flopp. Jeg tør påstå at denne filmen, med både sitt feministiske Stepford Wives-aktige konsept og sin solide rollebesetning, er langt bedre enn sitt nokså frynsete rykte. 

Kvinne, kjenn din plass? 

I tråd med å være mer enn bare et pent ansikt, kan man få en følelse av at kvinner som beveger seg utover sine etablerte roller ofte får hardere mottakelse enn sine ellers sammenlignbare kolleger med penis. 

Tankene går til både Angelina Jolie og Madonna, som ikke nødvendigvis har blitt hyllet når de har inntatt registolen – eller før det tok filmroller som skuespiller, i Madonna sitt tilfelle. 

Når en fyr som Bradley Cooper selv tar regien på filmer i tillegg til å spille i hovedroller dem, synes begrepet «renessansemenneske» å sitte langt løsere enn når kvinner gjør det samme. 

Hører vi et ekko av det gamle mantraet «Kvinne, kjenn din plass»?

Det skal riktignok understrekes at det finnes formildende nyanser til dette dystre kjønnsperspektivet. I så måte merker jeg meg at uttrykket «a modern day renaissance woman» benyttes om Olivia Wilde i omtalen av henne på imdb.com. 

Men hva som formuleres i slike sammenhenger, muligens av agenter eller andre knyttet til personen det gjelder, trenger ikke å samsvare med den allmenne oppfatningen. 

En pikant invitasjon

I alle tilfeller er det gledelig at Wilde er på en real opptur med sin kinoaktuelle tredje spillefilm som regissør.

The Invite har nemlig allerede blitt en suksess i USA og flere land der den har hatt premiere. 

Og filmen er ingen typisk representant for den typiske sommer-blockbusteren. 

Ikke noen stor og påkostet studiofilm, men en relativt beskjeden indie-komedie. Et upretensiøst kammerspill med fire skuespillere, som i all hovedsak utspiller seg i en og samme leilighet. 

Her bor Joe og Angela, spilt av Seth Rogen og Wilde, hvis ekteskap må kunne sies å ha sett mer rosenrøde dager. 

Når han kommer hjem fra sin ikke nevneverdig inspirerende jobb som musikklærer, får han vite at hun har invitert det nylig innflyttede naboparet Piña og Hawk (Penélope Cruz og Edward Norton). (Hun hevder dog å ha fortalt det dagen i forveien, men han bebreider henne for ikke å kunne regne med at han får med seg alt hun sier.)

Fra naboene ankommer, ligger partnerkritikken tjukt mellom linjene i replikkene fra Angela og Joe, mens en gedigen metaforisk elefant lurker i rommet: 

Ekteparet plages nemlig av den hyppige, høylytte sexen de hører fra den spanske psykoterapeuten Piña og den tidligere brannmannen og nåværende massasjeterapeuten Hawk, som åpenbart er lidenskapelig nyforelskede. 

Men å innlede en prat om sex står også på agendaen hos det mer frilynte paret, og med det følger en invitasjon til Joe og Angela om mer enn bare hyggelig middagspassiar. 

Smart, velspilt og gjenkjennelig 

The Invite er en nyinnspilling av den spanske filmen The People Upstairs, som på sin side er basert på filmskapere Cesc Gays eget teaterstykke. (Spanske Penélope Cruz var ikke blant skuespillerne i den opprinnelige filmen, for de som måtte lure.)

Man kan lett fornemme at materialet stammer fra teaterscenen, med sin dialogdrevne handling sentrert rundt ett innspillingssted. 

Men det betyr på ingen måte at det ikke også er godt materiale for film. 

Et konsept av denne typen hviler i vesentlig grad på sine skuespillere og replikkene de skal framføre, og The Invite har så avgjort både smart og vittig dialog og sterke prestasjoner fra de fire rolleinnehaverne.

Den har dessuten flere fint turnerte vendepunkter, hvor nye sider avdekkes ved karakterene og relasjonene dem imellom. 

Om man skulle frykte et farseaktig lystspill der det smelles med dører og hemmelige elskerinner gjemmer seg bak dem, er The Invite et langt mer dempet, elegant og karakterfundert komediedrama. 

Filmen er fotografert av Adam Newport-Berra, som også stod for foto på Seth Rogens tv-serie The Studio – der Wilde for øvrig dukket opp i en selvironisk versjon av seg selv som regissør. 

The Invite er skutt på 35mm film, med et uttrykk som vekker assosiasjoner til klassisk amerikansk uavhengig film. 

Wilde har tilegnet filmen nylig avdøde Diane Keaton, og det er heller ikke unaturlig å trekke paralleller til Keatons mangeårige samarbeidspartner Woody Allen. Både i tone, tematikk og dialogbasert komedieform spøker han i leilighetens korridorer.  

På flere vis er The Invite en liten film, men forbilledlig nok tilfreds med det. Uten å for eksempel prøve å være unødvendig sjokkerende – eller på død og liv være viktig. 

Det er en film som nær sagt uunngåelig påkaller ordet «fornøyelig», samtidig som den belyser såre og gjenkjennelige sider ved parforhold og kjærlighetens mange utfordringer. Og å leve med sine livsvalg. 

Ikke minst handler The Invite om å se sin partner, og muligheten for å få øynene opp på nytt. 

Større er ikke alltid bedre

For tiden jubles det i Hollywood over at svære filmer som Spider-Man: Brand New Day og The Odyssey fyller opp kinosetene. I tillegg har de mindre grøsserne Backrooms og Obsession, begge signert unge filmskapere med bakgrunn fra YouTube, hatt brakende suksess. 

The Invite er kanskje mer sammenlignbar med Kristoffer Borglis (til tider anti-)romantiske komedie The Drama, men ikke i nærheten av denne i forhåndshyping og klikkbart premiss. 

At publikum også oppsøker salene for å se en samlivskomedie som lar et lite skuespillerensemble få skinne, er unektelig gode nyheter for kinoens framtid. 

The Invite er en betimelig invitasjon til filmbransjen om å ikke alltid gjøre alt større og mest mulig overveldende. For det vil alltid være behov for fortellinger som speiler virkeligheten de fleste av oss lever i, med rollefigurer vi kan kjenne oss igjen i. 

Og det kan være ganske så herlig å få i godt, gammeldags komedieformat. 

Karakter:

8 / 10

The Invite

Regissør: Olivia Wilde

The Invite går på kino fra fredag 14. august.