Til tross for kritikk er norsk krigsfilm fortsatt pop – også i jula
Foto: Lukas Salna/ Fantefilm
Norske filmer om 2.verdenskrig fortsetter å trekke folk til kinosalene i jula. Vi spurte Konvoi-regissør Henrik Martin Dahlsbakken hvorfor.
– Krigsfilm har jo ikke noe med jula å gjøre.
Det sier regissør Henrik Martin Dahlsbakken. Han har akkurat hatt premiere på det som er nok en norsk krigsfilm satt til 2.verdenskrig.
LES OGSÅ: Årets beste filmer 2023
LES OGSÅ: Systemkritikken ligger innbakt i Kaurismäkis styggvakre og passive arbeiderklasse-estetikk
Nok en film om krigsseilerne
Dahlsbakkens krigsfilm kommer i kjølvannet av enda en debatt om norske filmer lagt til andre verdenskrig. Nylig kom det kriitkk fra både anmeldere og filmskapere, da det ble annonsert at Norsk filminstitutt har gitt flere millioner til hele to spillefilmsatsinger om Blücher.
«Hvor mange ganger skal vi senke Blücher?», spurte regissør Rune Denstad Langlo i bransjebradet Rushprint tidligere i desember.
Likeledes er Konvoi er enda en historie om krigsseilerne under andre verdenskrig. Denne gangen skal vi ombord på et av de norske lasteskipene som leverte viktig krigsmateriell til de allierte styrkene under andre verdenskrig. Filmen følger mannskapets ferd fra Island til Murmansk.
– Denne filmen kommer allerede et år etter at vi fikk en film om krigsseilerne. Hva er forskjellen på fjorårets Krigsseileren og Konvoi?
– Filmene føles som ytterpunktene av hva en krigsfilm kan være, mener Dahlsbakken.
– Begge filmene handler om krigsseilerne, men vår er ekstremt konsentrert på ett skip i et visst tidsrom, mens krigsseilerne fokuserer på de hjemme og hva som skjer etter krigen. Konvoi er en spenningsfilm, og Krigsseileren er drama. Det er jo interessant å se at man kan lage forskjellige filmer om samme tematikk, altså om krigsseilere.
LES OGSÅ: 15,7 millioner til spillefilm om drapet på Benjamin Hermansen
Regjerer i kinosalene
– Det snakkes og skrives mye om antallet norske filmer fra annen verdenskrig som lages, og støttes, her til lands. Er det ikke mulig å tenke nytt? Enda en film fra annen verdenskrig?
Christin Berg stiller de hypotetiske spørsmålene til seg selv. Hun er fullstendig klar over debatten som har gått – og som vil fortsette i 2024. Som programdirektør i Nordisk film kino er Berg på lag med enhver film som kan få folk til å trekke til kinosalene. Når det gjelder norsk krigsfilm, ser hun at kinotallene går veldig bra.
– Det er én ting som er ganske sikkert og det er at dette er noe våre kinogjester ønsker, konkluderer hun.
– Første juledag i år inntok Konvoi de store lerretene, og så langt er filmen sett av over 110 000 kinogjester. Det er en de norske filmene som regjerer i kinosalene.
Vi skal ikke mer enn tilbake til fjorårets Kampen om Narvik, før vi finner en film som rundet 529 000 besøk før den takket for seg på kino.
Christin Berg kaller dette «fabelaktige tall, intet mindre».
– Kaster vi blikket enda lenger tilbake hadde vi et par år med covid, og vi må tilbake til 2017, da Den 12 mann ble lansert stort i romjula, og i konkurranse med selveste Star Wars.
Hvordan gikk det? Omtrent 640 000 så filmen. Det er tall Berg beskriver som «strålende».
Max Manus-effekten
Filmen som startet det hele, Max Manus, med Aksel Hennie i hovedrollen hadde premiere julen i 2008 og oppnådde over én million solgte kinobilletter.
Henrik Henrik Dahlsbakken var en av dem som så den på kino.
– Jeg husker godt da hele familien gikk og så Max Manus da den hadde premiere før jul for flere år tilbake.
Konvoi-regissøren har sin egen tanke om hvorfor filmene kommer akkurat i denne tiden på året:
– Jeg tror norsk krigsfilm er noe som bringer generasjoner sammen i romjula, både fordi det er noe de unge og gamle har lyst til å se sammen. Det er en styrke med krigsfilm, som er ganske særegent i norsk sammenheng.
Dahlsbakken mener det er åpenbart hva som er appellerende med sin egen Konvoi-film:
– Det er voldsomme omstendigheter, med angrep fra fly og ubåter. Det handler om å balansere de menneskelige omkostningene med action.
Berg tror også populariteten til de norske krigsfilmene skyldes at flere av filmene er av god kvalitet.
– I tillegg har de en underholdningsverdi. Vi ser at filmene leverer godt ved siden av andre store filmer. Vi vet at våre kinogjester mer enn gjerne ser nettopp norske filmer som omhandler vår egen kultur og historie, og vi skal ikke glemme at dette er historier som den godt voksne befolkningsgruppen gjerne vil se. Disse filmene har derfor en svært bred målgruppe og det gjenspeiles i tallene, påpeker Berg.
LES OGSÅ: En Gro blant menn og el-sparkesykler: Anakronismens paradoksale makt
Storfilm-trend
Siden Max Manus, har norsk filmproduksjon servert oss den ene krigsfilmen etter den andre. Til høsten kommer ytterligere to filmer fra annen verdenskrig, nemlig filmen om Quisling og om motstandsmannen Gunnar Sønsteby. Riktignok ikke i romjulen.
– Kan det bli nok av norsk film fra 2.verdenskrig?
– Jeg kan godt forstå om noen blir lei av filmer som omhandler denne perioden, selv om filmene belyser ulike tema og er ulike både i sjanger og innhold. Men, så langt viser ikke tallene at folk er lei, forteller Berg.
– Vi skal ikke glemme at det lages et bredt spekter av filmer her i Norge, det lages slettes ikke bare filmer fra andre verdenskrig. Her kan vi nevne i fleng. Dette er også filmer som utmerker seg på ulikt vis, på sentrale festivaler i utlandet for eksempel. For noen år siden markerte både Verdens verste menneske og Syk pike seg i Cannes, noe som fikk mye oppmerksomhet både i media og blant folk, sier Berg.
Men i likhet med Marvel-filmene, tror også Berg at den norske krigsfilmtrenden vil snu på et tidspunkt.
– Jeg tenker at om noen år vil kanskje storfilmfokuset være på andre ting enn 2. verdenskrig. Dette går jo i bølger. Det blir spennende å se hva som kommer etter de to filmene om Blücher som nettopp fikk støtte nå.
– Steffen Stø, Ida Madsen Hestman
LES OGSÅ: Årets beste nordiske kortfilmer 2023
Følg oss på Tiktok, Instagram, Twitter og Fjasboka
