Lager kunstutstilling inspirert av sci-fi og arbeid med blinde: – Det handler om å utfordre etablerte sannheter

Foto: Kraft

Science fiction som metode kan inspirere til alternative tenkemåter til det etablerte, mener kurator ved kunstgalleriet Kraft i Bergen, Kirsti van Hoegee. Resultatet er utstillingen Terskelstimulus.

– Helst skal kunst gjøre at man ser verden på en litt annen måte. Men forstår du ikke kunsten, blir du jo distansert. Hvorfor i all verden skal vi ha kunst om det ikke gir oss noe?

Daglig leder ved galleriet Kraft i Bergen, Kirsti van Hoegee, erfarer ofte at samtidskunsten ikke blir helt forstått. Hun tror mye av grunnen er at det ofte er fordi kunstneren selv står for teksten som en publikummer trenger for å kunne avkode budskapet.

– I slike tekster ender man med å ofte påstå eller love at man skal føle noe i møte med kunsten. Det kan være opplevelser som kunstneren selv har, men som andre ikke vil oppleve. Jeg har master i kunst, og det er mye kunst jeg ikke forstår, sier van Hoegee. 

Kuratoren har jobbet mye med synstolkning av kunst og hatt tette samarbeider med blinde.

– Ved synstolkning er det den som ser som formilder til den blinde gjennom sine øyne. Dette er en passiv formidling hvor den blinde bare blir fortalt hva det er de går glipp av.

Kuratoren ønsket å snu på dette, og la den blinde selv få erfare kunsten. Det var utgangpunktet for prosjektet hun nå har jobbet med.

LES OGSÅ: Lars von Trier til TBA om Riket Exodus: – Jeg tør ikke si hvor ideene kom fra


I samarbeid med danserne Trine Lise Moe og Fredrik Petrov og musikerne Sigurd Thomassen og Henrik Waarum, har Pearla Pigao utviklet en koreografi der dansernes berøring av hverandres hud skaper musikk, lik et instrument. Foto: Kraft

Inspirasjon fra Sci-fi

Utstillinga åpnet fredag og heter Terskelstimulus. Den refererer til det punktet hvor en ytre sansepåvirkning er sterk nok til å produsere en respons. Basert på ideen om at mennesker lever i en verden som er avhengig av at vi bruker synet, ønsker van Hoegee å utforske det bredere potensialet til sanseopplevelsene våre – og samtidig skape en større bevissthet rundt vårt sansehierarki. 

Med på prosjektet er kunstnerne Thale Vangen, Serina Erfjord og Magnus Oledal, Kasper Hesselbjerg, og Pearla Piago, som alle opererer innen ulike kunstfelt.

Det er mange spørsmål å stille rundt det at vår verden er så basert på synet vårt, mener kuratoren:

– Har man fullt ut anvendt hele sanseapparatet bare fordi man kan se? Vi er jo veldig begrensa som mennesker med tanke på at det er så mye vi ikke ser. Hvordan lager man noe for alle, og som samtidig er på kunstens premisser? 

For å behandle spørsmålene, har Hoegee blant annet brukt sci-fi som metode under hele prosessen. 

– «Hvorfor sci-fi?», har reaksjonene vært. Men det er jo så åpenbart. Det er handler om å utfordre etablerte sannheter. Science fiction som metode kan inspirere til alternative tenkemåter til det etablerte.

Hun trekker frem den kjente sci-fi-forfatteren Ursula K. Le Guin som eksempel.

– Le Guin skrev essayet The Carrier Bag Theory of Fiction, som handler om at vår historie er bygget på en idé om at spydet var det første verktøyet mennesker hadde, for da kunne vi drepe dyr. Så snur hun på det, og sier det er feil, for det første redskapet vårt var bagen: Vi sanket mat før vi jaktet dyr. Det handler om hvordan vi retter blikket, mener van Hoegee.

Og det samme akter altså utstillingen å gjøre. Få oss til å tenke rundt måter å tenke om hvordan ting er, utifra sansing. 

I forkant har kunstnerne og kuratoren hatt workshop i samarbeid med Universitetet i Oslo (CoFutures), som et ledd i å skape alternative verdener utifra andre sansehierarkier. 

LES OGSÅ: Kunstner Henrik Nordahl utforsker naturens materialer og prosesser etter inspirasjon fra en nedlagt gruvefabrikk på Senja. Det har blitt til prosjektet Heavy Metal. 

Kasper Hesselbjergs I håb om assimilation og Snail Sandwiches er «à la carte menyen du ikke visste du trengte, moodboardet fra kjøkkensjefens våte drøm, muligheter satt på tungespissen». Foto: Kraft

Alternative verdener, alternative løsninger

Gjennom fire forskjellige kunstprosjekter, presenterer Terskelstimulus ulike måtene å oppleve ting på, gjennom sansene. 

Kasper Hesselbjerg har laget flere utstillinger i form av middager med spiselige skulpturer. I sin siste bok, Recipe for Snails and Success kombinerer han det franske kjøkken med tradisjonell kinesisk medisin for å illustrere hvordan vi har ulike kulturelle relasjoner til det vi spiser. I denne utstillingen stiller han med mat-assosiasjons-kunst, bestående av blant annet mashmallows, kinesisk te og sylteagurker. Med følger det menykart med bilder som assosierer smakene til det rent visuelle.

I arbeidet Composition for Skin utforskes menneskehuden som instrument og resonnerende flate, i samarbeid med danserne Trine Lise Moe og Fredrik Petrov og musikerne Sigurd Thomassen og Henrik Waarum. Til høyre står Thale Vangens skulptur Blotte tomrom ribbegap. Foto: Kraft

Pearla Pigao er opptatt av fellestrekk mellom veving og musikalske komposisjoner, noe som står sentralt i arbeidene hennes. Ofte er de laget som interaktive installasjoner og der nettopp menneskekroppen spiller avgjørende rollet i aktiviseringen av verkene. Her utforsker hun menneskehuden som instrument, koblet til lyd som avkoder berøringer til musikk. Publikum kan selv koble seg til kunstverket og teste det ut selv. 

Thale Vangen jobber med hestehud, og er særlig interessert i de sanselige egenskapene materialet bærer med seg. Hun har bakgrunn fra biologien, kjemi og naturvitenskap og er spesielt opptatt av det felles menneskelige som bor i oss, og som kan befinne seg utenfor språkets rekkevidde, eller rasjonell tenkning.

– Hun er opptatt av ur-former, og ofte skjer det at mange som ser på det hun lager mener at det virker kjent, men så er det ikke noe man har sett før, forteller van Hoegee.

Det ene utstillingsrommet holder til i det gamle bankhvelvet som tidligere tilhørte Norges Bank som hadde lokalene tidligere. Her er det nå blitt et «resonansrom». 

LES OGSÅ: Fashion på film: Fra American Gigolo til Spencer

I installasjonen Phi-d utforsker Sara Erfjord og Magnus Oledal følelsen av rom gjennom bruk av lys, mørke, skulptur og frekvenser. Ved å generere ulike frekvenser søkes det etter Hvelvets potensiale for resonans og etterklang, og på denne måten få rommet selv i tale. Foto: Kraft

Her har kunstnerne Serina Erfjord og Magnus Oledal nå plassert elektromagneter som slår seg av og på. Det skaper vibrasjoner i takplatene i hvelvet som skaper en firkantbølge-frekvens. Rommet blir fullstendig mørklagt, og det skal henge en skulptur innerst i rommet. Det skal gå en laser igjennom rommet som vil skape et todimensjonalt objekt ut av det tredimensjonale objektet.

– Det er mye nevrodiversitet, og det kan hende man ikke takler det mørke rommet og sånn, men her er det noe for enhver sans, sier van Hoegee, som er mildt sagt spent på responsen fra publikum. 

– Mitt poeng er at det er ting man går glipp av, alltid. I møte med kunst vil jeg oppleve noe annerledes enn deg. Og det at du opplever noe på din måte, må ikke bety at jeg har en dårligere måte å oppleve ting på, enn deg. Jeg tror det er det som ofte kan feile litt i møtet med kunst der vi blir lovet noe, sier van Hoegee.

– Men jeg håper og tror man blir aktivert her. 

Utstillingen Terskelstimulus er åpen fram til 13.november 2022. 

Hold deg oppdatert på det vi skriver om: Følg oss på Instagram og Twitter og Fjasboka

About Post Author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

TBA