Kan krangel i parforhold også gi god stemning? Dette hører vi på nå

«I never pick sides. It’s a free for all»: Dette snurrer i vår skalle om dagen mens vi streamer Amber/Depp-saken minutt for minutt. Neida. Joda.

Burna Boy – Last Last

Afrikas gigant Burna Boy drar frem flere av hans beste verktøy i den nyeste singelen «Last Last», som starter på en måte som får 90’s barna til å rope «Åh denne!». Det er nemlig ikke til å ta feil av: Toni Braxtons He Wasn’t Man Enough er samplet i låta og danner låtas ryggrad. Fra den introen som på ekte setter oss i våre feels overtar Burna med full kontroll, i en låt som handler om den gode stemningen med sine nærmeste: Last Last er et uttrykk som blant annet omfatter den siste pilsen man tar på vorset før nattas festligheter. Enda mer spennende enn denne catchye singelen, er det at den tilhører Burna Boys kommende album, Love, Damini som gjør sitt inntog før året er omme. Vi kan ikke annet enn å glede oss om det er denne prime-Burna vi får servert. Vi er klare til å erobre dansegulvet.

George Ofori

Tilla – Doomed

Lyden av fløyelsmyk soul med en funk attitude er det som treffer Oslo-baserte Tillas nye singel «Doomed». Den er imponerende behersket, smakfullt komponert og treffer godt  hvor den skal. 24-åringen har produsert låta selv, og den kommer ut 3 år etter debutsingelen «Slow» som også er i det mer funkye landskapet hva gjelder toner. Artisten sier selv at hun har ruget på den i 5 år, og at «det rette øyeblikket for å slippe» ikke nødvendigvis kommer, så hvorfor ikke nå? Man kan være glad for at hun valgte å dele den med oss nå, og kan absolutt håpe på flere velteksturerte slagere fra Tillas kant.

George Ofori

Akuvi – What We Are

I dag slippes også norsk-ghanesiske Akuvis nyeste singel What We Are, en basstung R&B-låt med minimale elementer som formidler en svært relaterbar seanse: å være i en “greie” som ikke har fått navn eller episodebeskrivelse med noen. Låta åpner med en nesten sorgmodig synth som uttrykker anger i ordene I wish I saw things differently. Videre geleider Akuvi oss gjennom en fortelling om forvirring av hva situasjonen mellom henne og elskeren er, og videre et ønske om å herdes mot smerten. Instrumentene er nedstrippet og gir plass til ordene som driver stemningen videre – og her skal produsenten Iskald Sound/Vegar Dahl ha æren med smakfulle 808-basstrommer, velplasserte vokalharmonier og en overgang til en rytmisk perkussiv-parti i mellomspillet. Udefinerte forhold assa.

– George Ofori

AJ Tracey – Reasonable

AJ, kommer visstnok fra hans elsk for Armani (jeans), mens Tracey var inspirert av en berykta fyr ved navn Stacey i nabolaget som alle var redde for, så hvorfor ikke gjøre det samme – bruke et jentenavn for å fremstå fryktesløs? Det er jo interessant med tanke på at han sånn på ekte faktisk er oppkalt etter revolusjonæren sjæl: Ché Wolton Grant.

Med en eks-rapper som far, og drum ’n’ bass/jungle-dj som mamma, har AJ Tracey i hvert fall videreført familiens musikalske tradisjon hva gjelder yrkesvalg. Videre er han visstnok Tottenham-supporter, vest-Londoner som han er, og har studert kriminologi.

Han har høstet mye lovord, og blitt nominert til flere priser fra han slo igjennom rundt 2016, med Thiago Silva. Han debuterte med sitt selvtitulerte album i 2019, før han så ga ut Flu Game i 2021.

En fløyte legger seg som en eventyrlig luring over en dunkel og melankolsk drill-inspirert, hissig og brummende beat, og skaper en spennende innramming på sistesingelen Reasonable. Spytter fete linjer om jenteproblemz, og hvor mye spenn han har, og Nike Tech fleeces. Men ikke uten noen kødne linjer om alt fra erkebritiske kjendiser som Sharon Osbourne, til de mest erkeengelske kokkene that is: Jamie Oliver og Gordon Ramsay.

Sjekk forresten ut musikkvideoen her:

AJ Tracey spiller på Øyafestivalen i sommer.  En forsmak kan du få her: Liveversjon av Ladbroke Grove hos BBC Radio 1.

Pusha T – Let The Smokers Shine The Coupes

Med It’s Almost Dry har Pusha T har endelig sluppet sitt første album på fire år siden kritikerroste Daytona. Synergien av tekst, flow, presence og robuste beats gir en umiddelbar følelse i styrke som slår ethvert kamprop. Ikke minst gjelder det på energiske Let The Smokers Shine The Coupes, hvis linjer blant annet lyder: «If money is the evil root/ Let the smokers shine the coupes/ Rich bitches that love the boost/ I’m just here to find the truth/ If kilograms is the groove/ I done sold the golden goose/ I got em’, baby, I’m Jim Perdue/ Cocaine’s Dr. Seuss». Få evner å balansere energiske og urovekkende beats med smarte, observerende tekster som tar coke rap-tematikken opp til et høyere nivå, for å si noe mer om samfunnstrukturer oppi det hele.

Ida Madsen Hestman

Aggie Frost – Bølge

Arktisk kulde og varm låtskriver-formidling er ingrediensene i Aggie Frosts nye lydunivers, og sistesingelen Bølge, fra debutalbummet Perlemor. På det selvproduserte albumet formidler Aggie hvordan kjærligheten, isolasjonen og nærhet kan være bølgende følelser over et lavmælt piano og strenge-komponert stykke musikk. Hun synger på norsk og på egen dialekt, og melodiene fra nord er ikke til å ta feil av. Melodiskiftet i refrenget er nok til å fremkalle gåsehud – og hun formidler lengsel og aksept på egen måte. Perlemor kom ut nylig på FrostWorld Recordings.

– George Ofori

Gabrielle – Noen Som Forstår

Den Spellemanns-vinnende luringen hadde eeegentlig en hel låt som ble teaset på forrige fullengder Klipp meg i ti og lim meg sammen, i form av sporene ??? og kanskje ingenting av dette e sant. De to slås sammen gjennom flere vers og et vokal-flytende refreng som i stor grad tilhører pop-stilen fra det nevnte albumet, skrevet og produsert av Mogilla og Ole Torjus. Noen Som Forstår glir godt inn i Gabrielles introspektive pop-univers der tvil, rolige gitarer og skildringer om kjærlighetsforhold bunner i at det Gabrielle kanskje bare vil er å finne noen som forstår. Gjør vi ikke alle det?

– George Ofori

Kendrick Lamar Ft. Taylour Page – We Cry Together

Og så har en viss Kendrick Lamar sluppet sitt femte album, Mr. Morale And The Big Steppers.

Et av favorittspora, We Cry Together, med Taylour Page, et nærmest er et hørespill, om en høyst realistisk krangel i et dysfunksjonelt forhold. Med de mange kjønnstypiske fordommene de to karakterene bruker til å fyre løs på hverandre med, er det nesten litt for passende i lys av den overeksponerte, pågående Depp/Heard-rettsaken minutt for minutt. Og generelt argumentasjoner som kanskje er ganske gjenkjennelige, enten det er i shitkastingsfeltet på sosiale medier (eventuelt i eget hjem?). Jeg kan i hvert fall sympatisere med – og hands down, kunne brukt retorikken (har kanskje for lengst gjort det) til begge parter her. Det er også det som gjør denne låta/hørespillet så satans sterkt, troverdig og relevant:

TAYLOUR: Find it funny you just can’t apologize/ Egotistic, narcissistic, love your own lies/ See, you the reason why strong women fucked up/ Why they say it’s a man’s world, see, you the reason for Trump/ You the reason, we overlooked, underpaid, under-booked, under shame.
[…]
You the reason bitches start callin’ y’all bitches ’cause y’all useless
/ You the reason Harvey Weinstein had to see his conclusion/ You the reason R. Kelly can’t recognize that he’s abusive

KENDRICK: Man, shut the fuck up, we all know you still playin’ his music/ Said I’m tired of these emotional-ass, ungrateful-ass bitches/ Fake innocent, fake feminist, stop pretendin’/ Y’all sentiments ain’t realer than what you defendin’.

– Ida Madsen Hestman

Sjekk ut lista her:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.