Den palestinske regissøren Mohamed Jabaly: – Jeg har mistet mange venner, og det bare fortsetter
I dag studerer Mohamed Jabaly ved kunsthøgskolen i Oslo. Foto: Ida Madsen Hestman
Filmskaperen fra Gaza befant seg i eksil og ble nektet oppholdstillatelse i Norge. Da vendte han kameraet mot seg selv.
*Hør podcastsamtalen nederst i saken*
– Når skal vi si at det er nok? spør Mohamed Jabaly retorisk.
– Jeg mener, vi har faktisk ingen ord igjen. Jeg har skrevet masse de siste dagene, skrevet, skrevet, og så slettet det igjen, fordi… Jeg, mener, vi har postet, skrevet, delt, gjort det vi kan, demonstrert på gata, og reflektert over situasjonen.
Regissøren fra Gaza har gjort seg noen erfaringer helt siden han var ti år gammel under den andre intifadaen, i 2000.
– Jeg har mistet mange venner, og det bare fortsetter. Hvor lenge kan man ta inn flere tragiske nyheterer? Jeg er sikker på at alle trenger terapi, nå mer enn noensinne. Du vet ikke hvor lenge du kan holde pusten, eller hvor lenge du kan ta inn mer forferdelige nyheter.
Dette var også grunnen til at han følte det var viktig å snakke mer om hvordan man har det – gjennom filmmediet:
– Og da mener jeg også utafor Gaza. Det var derfor jeg lagde denne filmen. Det blir et vendepunkt når en regissør bestemmer seg for å snu kameraet mot seg selv, og blir sentrum av fortellingen.
Vi møter regissøren fra Gaza på Kunsthøgskolen i Oslo, her han nå studerer sitt første år. Men hans vei hit har ikke vært lett.
LES OGSÅ: Palestinsk-norsk film vant regissør-pris under et av verdens mest prestisjetunge dokufilmfestivaler
I eksil
Regissøren fikk sitt gjennombrudd med dokumentaren Ambulance, som fikk sin verdenspremiere på den prestisjetunge filmfestivalen IDFA i Amsterdam. Her sitter han i front av en ambulanse, og dokumenterer 51 dager med bombing fra Israel sommeren 2014.
Det var under et måneds opphold i Gazas vennskapsby, Tromsø, kort tid etterpå, at den eneste grenseovergangen for palestinere til Gaza gjennom Egypt, ble stengt.
Jabaly kunne ikke reise hjem igjen. Han var lost, overlatt til seg selv i Norge.
Det er her Livet er vakkert begynner.
Filmen belyser det siste tiåret med okkupasjon av Gaza, og den statsløse unge mannens kamp mot det norske byråkratiet for å få lov til å bli boende her.
Jabaly svarte med sine filmatiske reflekser da han først forstod at dette ikke ville gå smooth:
– Jeg ante ikke hva som kunne skje, men jeg bestemte meg bare for å filme alt. I tilfelle noe skjedde noe, slik at jeg hadde det dokumentert.
Til tross for hjelp fra ressursterke folk rundt seg som hjalp ham med søknader og dokumentasjon, tvilte Utlendingsdirektoratet på Jabalys faktiske legitimitet som filmskaper. Dette til tross for at hans første film ble vist på internasjonale prestisjetunge filmfestivaler og han mottok priser.
I tillegg ytret norske filmbransje solidaritet med Jabaly og kalte ham sin kollega. Det ble iverksatt en større støttekampanje fra filmarbeidere for at regissøren skulle få opphold i Norge, på initiativ av skuespiller og aktivist Janne Heltberg. Saken fikk også en del medieoppslag.
Noe av begrunnelsen fra Utlendingsdirektoratet synes å være at Jabaly ikke hadde noen formell filmutdannelse. Men Gaza har ingen filmskole. Det er dette Mohamed selv hadde tatt initiativ til å gjøre noe med.
– Men det ville vært en helt annerledes film om jeg hadde begynt å lage den nå. Dette handlet også om hva jeg ville se selv og hva jeg lever for. Nå plutselig kollapser alt, og det er her vi står, forteller han.
Vil bevare Gaza-minnet
Filmen har like mye handlet om å bevare og skildre Gaza for ettertiden, som å snakke om hans egen situasjon og møte med et nådeløst norsk byråkratisk system.
Jabaly baserer seg på tidligere arkivfoto, for å vise et vakkert minne av sin hjemby. Som den gamle, nedlagte flyplassen i Gaza, der man avholdt Guinnes-verdensrekorder i flest antall parallelle sprett med basketball, til drageflyvning på stranda.
– Jeg ville hele tiden vise det vakre ved byen min. Det var en tanke jeg har hatt lenge, forteller han.
– Dette er også det jeg ønsket å se, og det var dette jeg ville leve for: «Livet er vakkert» har alltid vært mitt livs motto, og det har formet meg. Og plutselig, nå, kollapser alt. Så det er her vi står, og vi håper at vi på et tidspunkt vil være i stand til å, å gjenoppbygge alt sammen, forteller han.
– Disse brutalitetene har pågått konstant de siste årene, uten noen pauser. Hvis du ser historisk på selve tidslinjen og dagene, så har det aldri vært noen pause. Det stopper aldri. Det er en fortsettelse av «inkubasjonen» fra en kolonimakt som kontrollerer folks liv. Dette kan lett avsluttes. Jeg mener hele verden eller FN, lett kunne prøvd å stoppe dette, sier han.
LES OGSÅ: 15,7 millioner til spillefilm om drapet på Benjamin Hermansen
Hør resten av samtalen i podcastepisoden av Hver gang vi rantes med Ida Madsen Hestman:
Mohamed Jabalys dokumentardebut Ambulance kan strømmes på Apple TV+.
Livet er vakkert vises under Arabiske filmdager, før den får norsk premiere 19.april.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
3 thoughts on “Den palestinske regissøren Mohamed Jabaly: – Jeg har mistet mange venner, og det bare fortsetter”