Fontaines D.C. på Roskilde: Stadionrock og aktivisme
ANMELDELSE: Få band i verden i dag ser så fete og verdensvante ut på scenen som Fontaines.
«I don’t feel anything in the modern world».
Frontfigur Grian Chatten lener seg inn mot mikrofonen med henda på ryggen i rein Liam Gallagher-stil, mens han crooner utover sletta på den nydelige In The Modern World fra fjorårets kritikerroste album, Romance.
Det er kanskje ikke en helt tilfeldig referanse. Øya-aktuelle Fontaines D.C. spiller tross alt på den ikoniske, oransje hovedscenen for anledningen, så kanskje er det på sin plass å kanalisere noen åpenbare ikoniske stadionrock-forbilder.
Det er onsdag, festivalens første offisielle dag (selv om de mest hardbarka festivalgjengerne holder det gående på femte dag, siden camp-området åpnet lørdag).
Min umiddelbare tanke er at storformatet på hovedscenen kler bandet jæskla godt: Få band i verden i dag ser så fete og verdensvante ut på scenen som Fontaines.
Tankene driver tilbake til Vindfruen på Øyafestivalen for tre år siden, da bandet både føltes for lite og for stort på en og samme tid, og kanskje de til og med prøvde litt for hardt å fremstå som et fullblods rockeband?
Kanskje de allerede da visste hvor store de skulle bli, for her, på Orange Scene, føles det som at de bare forskutterte formatet, uten at publikum (iallfall undertegnede) helt skjønte det da.
Større, modnere og mer tyngde
Alle de fire studioalbumene er representert i settlista, selv om tyngdepunktet er på de to siste utgivelsene, Skinty Fia fra 2022 og fjorårets Romance.
Det er kanskje heller ikke så rart:
Hvis debuten Dogrel, fra 2019, og oppfølgeren A Hero’s Death fra året etter, på hver sin måte representerer det litt røffere musikalske post punk-utspringet, er det de to siste utgivelsene som virkelig har sørget for det endelige kommersielle gjennombruddet.
Både lydbildet og personlighetene på scenen har liksom blitt større og modnere siden starten.
Tekstene bærer også mer tyngde. En utvikling ikke til forveksling med den typiske kommersialiseringen og glættifiseringen som mange band virker å omfavne som en slags rite de passage, når katalogen skal bygges ut.
Dette er et band som står fjellstøtt i seg selv, og som definitivt hører hjemme på den største scenen.
Referansetungt
Publikum er helt med fra første strofe, og allsangen når et foreløpig toppunkt på andre og tredje låt ut, med Jackie Down The Line (Skinty Fia 2022) og Boys in the Better Land (Dogrel 2019).
Et så referansetungt låtregister kunne fort sklidd over i ren pastisj (her er det mye post-punk og til og med britpop å spore), men det blir fort tydelig at Fontaines har noe helt eget på hjertet, som ikke er helt og holdent deres eget.
Det er lummert på Roskilde. Lufta er nesten til å tygge på og bærer bud om regn. Lenge etterlengtet for mange i varmen – klokka er nesten ni på kvelden og det er fortsatt tett opp mot tredve grader.
Kanskje er værforholdene med på å skape en stemning av doom and gloom, men underveis i konserten er det umulig ikke å tenke på det irske underdog-syndromet som har en tendens til å skape en helt egen melankoli:
Låtskriver og gallionsfigur Grian Chatten står der tross alt med shamrock-tatovering, under en band-logo tidvis opplyst i den irske trikoloren.
Mer enn musikk
Det er aldri noen tvil om hvor de kommer fra, det er liksom så ofte tilfelle med irske artister. Nasjonalismen er ikke noe som flagges på en plump eller overdreven måte, det er heller som om det er noe de ikke kan noe for, det er en del av DNA-et deres.
Det er som om alle åra med britisk undertrykkelse ligger tjukt utpå den irske folkesjela, og behovet for å sparke oppover, eller sant å si i alle mulige retninger, er større enn noen gang.
Deres felles øyboere i nord, Kneecap, aktualiserer underdog-stempelet til stadighet, senest i forrige uke, da de satte fyr på Glastonbury i solidaritet med folkemordet vi er vitne til i Gaza.
Solidariteten med andre grupper som blir holdt nede, har en tydelig parallell til irenes egen årelange konflikt med britene.
Det burde kanskje ikke komme som noen stor overraskelse at også Fontaines denne kvelden vier en anselig tid av settet sitt til å vise solidaritet til Palestina.
Massive Attack, Pulp, Fontaines D.C. med flere støtter Kneecap
Mot slutten av konserten, midt i en gåsehudfremkallende fremføring av I Love You, kommer et tog av mennesker på scenen, alle bærende på hver sitt palestinaflagg, mens backdrop-et ikles de samme fargene.
Minst ti minutter av settet derfra og ut dedikeres til dansk-palestinske aktivister, som drar i gang taktfaste rop fra scenen som sprer seg utover sletta.
Til og med Danmarks egen historie med kolonialisering blir tema når publikum roper «From Greenland to Palestine – occupation is a crime!».
Brått blir det tydelig at dette er et band som virkelig vet å bruke plattformen sin til å si noe mer enn bare det rent musikalske.
Flere i publikum rekker å bli litt forvirra, vi røskes tross alt alle sammen ut av det vante konsertformatet for en liten stund, og noen vandrer videre før markeringen er ferdig.
De aller fleste blir allikevel værende for å ta inn det som føles som et betydningsfullt øyeblikk.
«We stand in solidarity with Bob Vylan, Kneecap and any other band who uses their platform», kommer det fra scenen, noe som markerer tydelig hvor bandet står med tanke på tumultene som oppsto i kjølvannet av Glastonbury-fremføringene i forrige uke.
Selv om de mest ihuga Fontaines-fansene der ute nok er litt furte over å miste minst to låter til en slik markering, tenker jeg at det var verdt det. Samtidig merker jeg at jeg gleder meg ennå mer til Øya-fredagen, når både Fontaines og nevnte Kneecap inntar hovedstaden i august.
Bandet røsker oss tilbake i fullt stadionrock-modus, med den ikke overraskende avslutningslåta Starburster, megahiten fra fjorårets Romance.
Denne konserten står igjen ikke bare som en bunnsolid oppvisning storformat-rock, men også hvordan et band kan bruke sin stemme til å kaste lys over noe som er større enn seg selv.
Karakter:
8 / 10
Fontaines D.C.
Orange Scene, Roskilde, onsdag 2. juli 2025
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: