Rosa Faenskap om ekstremmetall, mannosfæren og håp i apokalypsen
Rosa Faenskap. Foto: Stig Buvarp
På Rosa Faenskaps blytunge andrealbum skjuler det seg glimt av håp når avmakten rår. Det er i hvert fall ikke for sent å komme seg ut av incel-hullet, mener bandet.
Store følelser er pakket inn i tunge låter når metalltrioen Rosa Faenskap skriver sitt andre aktuelle album, Ingenting forblir. Men på scenen oversettes alt sammen til ren fysikk.
Det mener i hvert fall gitarist og vokalist Emil Vestre, som prøver å male et bilde av hvordan en konsert med svartmetallbandet Rosa Faenskap kan kjennes ut på kroppen:
– Har du sett den Futurama-episoden der Fry drikker 100 kopper kaffe, og plutselig så står verden stille rundt ham? Sånn er det når vi spiller live! Vi får så høyt adrenalin at alt går i slow motion, uten at vi merker det. Så ser vi på opptak etterpå, og ser at vi spiller dobbelt så fort som på plata.
TBA møter trioen på Vaterland i Oslo. Det er bandets stamsted, hvor norsk metallhistorie sitter tykt i veggene – men også skriker over anlegget.
Jeg får vite langversjonen av hvordan Rosa Faenskap ble til, du som leser får den versjonen som er blitt gjengitt et par ganger før:
Det hele begynte som det ofte gjør med metallband. Emil fra Nesodden møtte Håvard fra Årdal i Indre Sogn under fadderuka på UiO, hvor de begge studerte musikkvitenskap. Så møtte de Anders fra Bærum, trommisen de manglet, i en søppelbøtte utenfor en Beaten to Death-konsert, med en halvspist pølse i hver hånd.
Drømmen om et post-svartmetallband var oppfylt, med Emil Vestre på gitar, vokaler og coverdesign, Håvard Soilli på bass og lead-vokal, og Anders Jansvik på trommer.
Skjør da for faen
– Hvordan vil dere beskrive dere selv rent musikalsk?
Emil: Vi lager rask, hard, sint, emosjonell og skjør musikk, ville jeg sagt.
Håvard: Ja, det er en god beskrivelse.
Anders: Jeg vet ikke om jeg kjenner meg helt igjen i skjør.
Emil: Vi har en sang som heter Skjør, jo. Som er veldig skjør?
Det diskuteres litt fram og tilbake, men trioen lander på at de, og «folk med huet skrudd riktig på», må kunne si seg enige om at de er et svartmetallband.
Men poenget er altså at Rosa Faenskap også har rom for vakre ambiente, emosjonelle og skjøre deler. Noe introspektivt, mener Anders.
De er heller ikke redde for å putte hardcore og post-rock inn i miksen.
Mer konkret snakker de om å det ta inn atmosfæriske lydbilder og klangbelagte gitarer fra post-rocken, sammen med med aggresjonen og riffene inspirert av hardcore punk.
Håvard: Post-punk forbinder jeg med noe som er mer eksperimentelt, hvor man blander ulike sjangerelementer med punk-uttrykket. Tidlig post-hardcore gjorde mye av denne eksperimenteringen, mens moderne post-hardcore strekker seg mer mot det emosjonelle. Det er i hvert fall mitt inntrykk.
Anders: Vi prøver å gjøre vår egen vri på svartmetall. Vi lar oss ikke fengsle inne av sjanger så lenge det passer til hva enn vi jobber med.
Håvard: Jeg tror det er en del folk som egentlig er punkere som liker musikken vår, selv om vi er mye mer ekstreme på metallsiden sammenlignet med musikken de egentlig hører på.
Antifascistisk svartmetall med håp i bunn
Bandet lar seg kanskje ikke fengsle, men det gjør nok fansen når de hører Ingenting forblir, trioens andre album etter den kritikerroste debuten Jeg blir til deg fra 2023.
I tillegg til å ha prestert å lage et album som er enda hardere enn det forrige, tematiserer de nå en velkjent bekymring hos mange: Verden blir tyngre og dystrere, fascismen vokser, regnskogen krymper og skeives rettigheter innskrenkes.
Når verden er bekmørk, er det kanskje bekmørk svartmetallisk faenskap i musikkform, som er løsningen?
På den nye skiva får vi høre om slemme og kontrollerende menn, men også stakkarslige menn som er fanget i mannosfæren. Black metal-nazister kastes på bålet, det skrikes for frihet i Palestina og det sørges over livløse marker og døde skoger.
Men så er det også håp smurt utover det hele, for det overordnede budskapet er konkret: ingenting forblir. Om det så er på godt eller vondt.
Emil: Det er et utrolig fint utløp når man sitter og bekymrer seg over uendelig mange vonde ting i verden, å kunne ta de bekymringene og skape noe vakkert ut av det. Det er en utrolig god følelse.
– Hvordan ble komboen politiske tekster over svart metall til?
Emil: For meg føles det veldig naturlig. Det er svart metall og hardcore punk jeg tiltrekkes mot når jeg skriver musikk, og det politiske jeg naturlig tiltrekkes mot når jeg skriver tekster. Det er ikke et bevisst valg. Det er ikke sånn at vi tenker «Oi, nå skal vi fucke med formlene».
Håvard: Black metal har jo alltid vært veldig teatralsk, og det handler jo ikke om ekte ting, på en måte. Mens punken igjen er mer naturalistisk eller realistisk. Vi kombinerer jo bare det vi liker best, og gjør vår ting.
5 Kjappe med Rosa Faenskap:
*Hva hører dere på nå?
Anders: Mimir og Marsdal og GBZ.
Emil: Baphy og Iben.
Håvard: Darkthrone
*Hva var det siste dere spurte ChatGPT om?
Anders: Har aldri brukt det.
Emil: Husker ikke, lenge siden jeg har brukt det.
Håvard: Har kanskje bare prøvd det en gang for lenge siden, så det husker jeg ikke.
*Hvilken film så dere sist som dere likte?
Anders: Har ikke sett film på flere år. Waynes World.
Emil: Jeg rewatcha The Crow for ikke så lenge siden, det er fortsatt tidenes beste film.
Håvard: Min bror bjørnen var den siste filmen jeg så – veldig bra film!
*Hva irriterer dere mest om dagen?
Anders: Tidsklemma.
Emil: En tilsynelatende uendelig streak av forkjølelser.
Håvard: De som styrer i USA
*Hva bestiller dere i baren?
Alle: Øl
Incels, mannosfæren og svake menn
– Låta deres, Famler i hatet, har utmerket seg for meg, og strofene «Du har valgt feil vei, gutt / Du dyrker falske profeter». Hva er det denne låta handler om?
Emil: Den handler om incels og gutter som har falt inn i et sånt høyreekstremt internetthull hvor de blir fortalt at antifeminisme og høyresiden er løsningen på problemene deres. Jeg har selv reagert på at algoritmene dytter en i retning av det alternative høyre. Hvorfor viser den meg – en skeiv, ikke-binær sosialist – videoer som «Jordan Peterson destroys feminist»?
Anders: Dette er også vår formaning til de berørte, disse unge mennene, at «kom igjen, dette gagner ikke dere».
For selv om låta, og albumet forøvrig, er proppet med depressive fakta om tingenes tilstand, er samtalen på Vaterland nokså preget av håp.
Emil: Vi prøver også å få fram at vi vet det er vanskelig å komme seg ut av dette hullet, men at det ikke er for sent å komme seg ut av incel-miljøet. Du er velkommen til å bytte over til vår side!
– Det growles også om en svak mann. Hvem er han?
Emil: Så låta Den svake mannen er basert på en fiktiv historie inspirert av virkeligheten, om en mann som stalker en kjæreste som prøver å komme seg vekk fra ham.
Anders: Det er egentlig Marius Borg Høiby, Netanyahu og Trump samtidig. Men sånn rent tekstlig så er Den svake mannen en konemishandler. Sett i en større kontekst, så er han roten til alle problemene vi synger om på albumet egentlig.
Emil har allerede rukket å hate eget album for så å bli forelsket i det på ny, mens Anders har begynt å tenke på å skaffe seg hårruller, sånn at han kan få krøller i curtain bangsene sine når det skal på norgesturné i mars og april.
– Har det hendt at fans ikke har fått med seg hva dere står for, møtt opp på konsert og blitt skuffa over at dere ikke ønsker død over Pride for eksempel?
Emil: Heller det motsatte, faktisk. På en konsert overhørte jeg noen på do som sa: «Fy faen! Metallfolk ser ikke ut sånn som da jeg var ung. Han gitaristen så ut som han kunne vært med i et boyband, men faen som han kunne spille!»
Drømmen om Gaahl
Det er ingen tvil om at undergrunnsbandet drømmer om en bedre verden. Men hva er de store drømmene for bandets egen framtid?
Emil: Overta verden, kanskje? En av mine bucketlist-ting som jeg ikke har krysset av ennå, er å dra på verdensturné. Så håper jeg vi kan få det til en dag. I tillegg til å leve av musikken.
Anders: Jeg vil på turné i alle landene som alltid blir utelatt fra verdensturneer.
– Har dere noen eksempler på land?
Anders: Vettafaen, jeg. Peru, Nepal, Albania, Vietnam.
Trioen bretter ut om stort og smått på drømmefronten. Om hvor kult det hadde vært å samarbeide med Gaahl fra Gorgoroth eller varme opp for DeafHeaven, eller Converge. Emil forteller om den beste dagen i sitt liv: Da Rosa Faenskap spilte på Roskilde.
Emil: Med en gang vi dro hjem igjen fra Roskilde, så ble jeg veldig lei meg, fordi jeg innså at vi ikke kan gjøre det hver dag. Men jeg gleder meg veldig til vi kan det.
Håvard: Det å spille på de store festivalene rundt omkring i Europa, komme oss ut litt, det er drømmen.
Emil: Vi skal fortsette å kjøre 100 prosent, så jeg vet at vi en dag kommer til å kunne dra fra festival til festival. Det kommer til å skje.
Albumet Ingenting forblir er ute på Fysisk Format nå.
Rosa Faenskap spiller på Hulen i Bergen 13. mars, Bastard Bar i Tromsø 20. mars, John Dee i Oslo 27. mars, Folken i Stavanger 10. april, Uffa i Trondheim 25. april, og Pipeline i Sundsvann, Sverige 22.mai 2026.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: