Dette hører vi på nå: Kneecap, kammerpop og bergenske breakbeats
Dette er musikken som snurrer i vår skalle.
B-Boy Myhre – Gurl, er du hypp på å være nørd?
B-Boy Myhre har hentet frem sin indre Missy Elliott!
Oslo-rapperen nikker til klassikeren Work It, med identisk flow og «dirty talk» når han repeterer tittellinja på refrenget: «Gurl, er du hypp på å være nørd?», og bruk av breiale elefantlyder – eller er det en alarm fra et sci-fi-aktig univers?
Man hører sikkert et titalls ulike inspirasjoner fra MTV-gullalderens hiphop-skattekiste på den ferske singelen til Benjamin Myhre, her han fortsetter å flekse sin freshe flow, gnistrende tilstedeværelse og karakterisktiske soniske format.
Merksnodige lyder og instrumenter beriker og speiler Oslo-rapperens smått absurde univers – som den sprettende, fordreide beaten som snakker til humremuskelen.
Lydbildet er selvfølgelig snekra sammen av Erlend Lyngstad (Kvam) som også stod bak albumet Halvt mann, halvt geit fra 2024.
Gurl, er du hypp på å være nørd? er en smakebit på det kommende albumet, Absolute B-Boy Music 2.0, som jeg gjerne vil høre mer av.
– Ida Madsen Hestman
Sophia Stel – How To Win At Solitaire [Deluxe Edition, EP]
Jeg er sjelden fan av deluxeversjoner, men denne oppdaterte utgaven av kanadiske Sophia Stel sin fantastiske EP fra i fjor fikk meg til å verdsette platen enda mer.
Hun har dukket opp på flere lister over artister det er verdt å følge med på det kommende året og jeg er fullstendig enig.
Seige tidvis triphop-aktige trommer kombinert med isglatte synther og en særegent hes stemme gir hennes alt-pop en helt egen spin.
Singelen Everybody Falls Asleep In Their Own Time er en av fjorårets aller beste låter, og sniker seg inn øregangen som en ål.
Deluxeversjonen her inkluderer tre edits med produsent Mura Masa, det kanadiske rap outsider-ikonet Tommy Genesis og en annen alt pop-wunderkind Cecile Believe.
Med navn som disse hengende på tyder det på at Stel blir tatt stadig mer seriøst av både bransje og publikum.
– Martin Midtbø Rokkones
Posner – South / East
Produsenten og DJen fra Bergen følger opp debutalbumet sitt Thought This Might Be A Good Time med en ny EP i mars, Scenery.
To rykende ferske spor herfra er South og East, her Posner graver seg ned i ambiente lydlandskaper med raske rytmer i sin fortsettende utforskning av eget lydbilde.
Det er to luftige og robuste låter som utfolder seg noe voldsomt, både gjennom vekslinger av ulike lydlige assosiasjoner, og i måten Posner skaper en fysisk opplevelse av noe romlig i konstellasjonene sine på – ved at lydkildene oppleves taktile og tilstede, føles fysiske.
«Hjemlige» lyder/instrumenter som pinner på glass, til digitale dryppende dråper, møter fysiske instrumenter – East går etter hvert over i en messingblåsende og storartet finale. Jeg vil bare spille av låta på nytt.
Rastløs footwork og breakbeats ligger i kjernen av de stemningsrike og tidløse produksjonene, mens smått eskapistiske fordreininger og ambiente temaer formelig farer forbi som de var kjøretøy – og innimellom er det som man hører en og annen loud Tesla.
– Ida Madsen Hestman
Paulie Swan – Me vs. Mothra
Debutlåten til Edinburgh-baserte Paulie Swan ble akkurat tilgjengelig på strømmetjenester, men vitner om en moden tekstforfatter som vi så vidt skimter toppen på her.
Over et lunt kammerpop-arrangement vever Swan en nesten sju minutter lang malerisk ønskedrøm av en låt hvis språklige bilder klistrer seg til hjernebarken som spindelvev.
Linjer som «An ocean’s sick/ and lonely bones are dancing in a vast expanse of epitaphs/ and tangerines It’s bastard kids and buttercream» gir konstante sensoriske input på en måte få klarer.
Stemmen hans har en varme farget av lengsel i seg som er påfallende, og minner tidvis om en ulende hund på beste måte uten.
Swan proklamerer selv med humor at «Jury’s still out on my voice but that’s besides the point», og ikke vet jeg med de andre dommerne, men jeg er solgt og overbevist.
– Martin Midtbø Rokkones
Konradsen + Angie MacMahon – What I Aim For
Duoen Konradsen, bestående av Jenny Marie Sabel & Eirik Vildgren, holder på å rulle ut deres tredje album og har så langt sluppet fire singler.
Både Saints and Sebastian Stories fra 2019 og Michael’s Book on Bears fra 2024 har vært med å sette en ny standard for norsk alternativ indiepop, eller viser, eller singer-songwriter eller hvilken som helst annen til syvende og sist reduktive sjanger du vil bokse de inn i.
Konradsen transcenderer nemlig sjanger gjennom en intens konsentrasjon mot substansen i sitt eget materiale. Praktisk kategorisering er i bunn og grunn unødvendig når det er snakk om musikk som treffer som en splint i hjertet på denne måten.
Konradsen har hatt en stille og underkommunisert internasjonal suksess, noe som forhåpentligvis er på vei til å forandre seg.
På denne låta har de fått med seg australske Angie MacMahon, som på ingen måte stjeler showet, men heller folder seg inn i den varme inviterende verdenen som Sabel og Vildgren (og alle deres medsammensvorne) har bygget tone for tone.
Konradsens tredje fullengder er kanskje det norske albumet jeg gleder meg aller mest til i år.
– Martin Midtbø Rokkones
Kneecap – Smugglers & Scholars
Den irske raptrioen teaser sitt kommende album, Fenian, med ei låt som virkelig smeller og får tak på kampånden.
Selv om man som ikke-irsktalende knapt forstår mer en tredjedel av låta som er på irsk og engelsk, er det opplagt hva den kommuniserer estetisk, gjennom sin urovekkende og breiale beat og alarmerende elementer som underbygger trioens opprørskhet og politikk.
Kneecap selv har fortalt at låta handler om revolusjonstiden i Irland som var drevet av håp, da arbeiderklassen, akademikere og andre gode mennesker forente seg og kjempet for en bedre fremtid.
Refrenget er ikke til å misforstå og kunne ikke truffet bedre med tida vi er i:
«Smugglers and scholars/ Getting guns with American dollars/ Did it bеfore do it again no bother/ Don’t need your help with intеrnal matters».
– Ida Madsen Hestman
Følg spillelista vår her:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: