Eurovision: Interessesonen

KRONIKK: Sitter vi og ser på NRK som sender direkte fra familien Höss sin overestetiske hage?

Interessesonen. Jeg gikk og så Jonathan Glazers film, The Zone of Interest, etter at den hadde gått leeenge på kino.

Jeg vegret meg, kan du si, men jeg gikk til slutt og så den, på Vega kino i Oslo, og filmatisk sett var det en imponerende opplevelse.

Lydarbeidet, spennende, subtilt, effektivt spill, nydelig kameraarbeid, men filmen var litt forutsigelig, syntes jeg.

Jeg hadde lest Martin Amis sin bok, for lenge siden, og kjente konseptet.

Og mens jeg satt der i kinosalen og nøt den virtuose cinematiske behandlingen av holocaust, kom jeg til å tenke på Melodi Grand Prix.

Det var som faen, den forpulte Eurovisjonen. Hvorfor i helvete tenker jeg på Melodi Grand Prix?

Jeg ser aldri på Melodi Grand prix. Jeg hater Melodi Grand prix, jeg har alltid hata Melodi Grand Prix, og jeg har minst 100 gode grunner til det, synes jeg.

Men i år, altså, det topper seg. Og jeg ble med ett bekymra for hvorfor jeg begynte å tenke på Eurovisjonen midt under denne rystende filmen om holocaust.

Men så slo det meg, jo, det er en forbindelse her, ikke sant. Det er jo interessesonen, ikke sant. Hvor er det vi vender blikket?

Familien Höss er bekymret for at de kanskje må forlate den nydelige beplantede hagen de har fått bygget, rett bak murene til Auswitch.

For de som ikke har sett filmen kan jeg opplyse om at du kontinuerlig hører skrikene fra utryddelsesleiren, bak murene.

Og det er i grunnen filmens eneste premiss:

Hvor snevert kan mennesket gjøre sitt perspektiv, ikke sant. Og i hvilken grad har vår bevissthet evnen til å stenge realitetene ute?

Er vi familien Höss?

Det slo meg plutselig. Ikke de moralske vitnene til nazistenes hårreisende tunellsyn, men nazistene selv?

Er vi Fru Höss som er så bekymra for de vakre plantene sine at hun rett og slett ikke hører dødsskikene, kjenner lukta av brente lik?

Sitter vi og ser på Eurovisjonen mens Netanyahus overmenneskelige fascister bokstavelig talt utrydder kvinner, barn, sivile på Gaza, i Rafah?

Sitter vi og ser på NRK som sender direkte fra familien Höss sin overestetiske hage?

Heier på bandet Gåte som velger å dra til Malmø og synge og gjøre sitt beste der nede.

Og lukker øynene for at uansett hvordan du vrir og vender på det, og hvilke unnvikelsesargumenter du klarer å knytte sammen i en teflonaktig deig, så er det sånn at vi er i vår hage og synger sammen med Israel og Israels mediastrategi. Og er passive vitner til et av de groveste folkemordene i moderne historie.

Det er lett å se på Andre verdenskrigsfilmer og være et moralsk lite fyrtårn der du sitter og ikke skjønner at vesten er delaktig, Norge er delaktig, NRK og Gåte er delaktig i den fascistiske utryddelsen på Gaza. Lykke til i kveld.

Kulturplattformen TBA har vært i kontakt med NRK og Gåtes kontaktperson, som skriver i en mail:

«Dette ble for knapt med tid til å ta tak i nå. Nå konsentrer vi og Gåte oss om finalen i kveld. Vi takker derfor nei til tilsvar denne gangen.»

LES OGSÅ: Mer enn 500 ekstra stemmer har sluttet seg til åpent brev fra jødiske Hollywood-filmarbeidere som fordømmer Jonathan Glazers Oscar-takketale

LES OGSÅ: Lagde film om IS-kvinner og deres mor: – Det er et minefelt 

Følg oss på TiktokInstaBlueskyX og Fjasboka

Del dette
TBA
Verified by MonsterInsights