Matglede i ingenmannsland: Baltzer Restaurant
ANMELDELSE: Baltzer Restaurant sliter med en atmosfære preget av flyplass, fergeoverfart og lignende vegg-til-vegg-teppe-belagte, gråfargede ventesoner. Maten er heldigvis god, om enn grovt overpriset.
HORTEN: Baltzer Restaurant, for et navn!
Etablissementet er en del av det såkalte Thon Partner Hotel Horten, som altså er et Thon-hotell, men ikke helt. Man merker det raskt, for kjedens umiskjennelige innredning glimrer med sitt fravær i foajeen og på rommene, uavhengig av om man blir plassert i hovedbygningen eller i det nokså utrivelige annekset på den andre siden av hovedveien som skjærer gjennom hotellets areal.
Det er i grunnen ålreit at den fargesprakende Thon-stilen, som kan minne litt om Kreftforeningens design, er fraværende. Mindre attraktivt er det at hotellet er slitt og nittitallsmessig, om man ikke er blant dem som lengter tilbake til enklere tider.
Ikke desto mindre huser Thon Partner i Horten et respektabelt spisested.
Solid alternativ
Hotellrestauranter i Norge er stort sett rottefeller for forretningsreisende som skal samles rundt bordet med kolleger for fuktig sosialt samvær, og utgjør sentrum på såkalte konferansehoteller der denne målgruppen gjør seg gjeldende.
Hos Strawberry-kjeden Quality blir man lokket med 125 kroner i rabatt om man er Platinum-medlem, men de fleste som er «kjent med systemet» vet at det er best å anvende disse i resepsjonen til to Farris-flasker og en sjokolade.
Heldigvis vet vi at Horten-filialen med sin Baltzer Restaurant er et hederlig unntak for Thon.
Spisestedet er integrert i resepsjonens fellesareal, og er sånn sett vanskelig å oppleve helt på siden av hva slags inntrykk hotellet ellers avgir, men vi synes det er rimelig å la kjøkkenet bli vurdert på egne premisser.
Likevel er det uunngåelig å kommentere at det grå vegg-til-vegg-teppet binder alt sammen på en måte som gjør at resepsjonen og restauranten føles som ett miljø, preget av inn- og utsjekkinger, folk som stimler rundt en stasjon der man kan ta med seg kaffe i pappkrus uten å måtte betale noe ekstra, en ventesone for gjester i transitt, og i det hele tatt en følelse av å befinne seg i et ingenmannsland.
Dette understrekes av at hotellets frokost serveres i det samme lokalet hver morgen (det er imidlertid uvisst om det er de samme kokkene som står bak disse serveringene).
Altså sier det seg selv at atmosfære og egenart er noe man blir nødt til å se bort fra hvis man velger å innta sitt måltid på Baltzer, som like gjerne kunne vært integrert som en del av utbudet på en flyplass.
Heldigvis er det mange hortensere som har funnet veien hit for å feire hverdagens gleder, i tillegg til hotellgjester som er uvillige til å ta beina fatt til Hortens utvilsomt beste restaurant, indiske Himalaya Tandori omtrent femti meter unna.
Og de har, som antydet, ikke begått en blunder ved å tenke at det enkleste valget kan være det beste, for Baltzer er og blir et solid alternativ.
Generøse retter
Til forrett velger vi «Skalldyr Risotto», en stivt priset forrett til 245,-, som heldigvis byr på markant smak av skalldyrkraft og hele tre sjøkrepshaler.
Begge er godt tilberedt, spenstige, fulle av kraft og smak. Risen er dessverre overkokt og grøtlignende, men det er ikke så farlig når smakene sitter noenlunde.
Porsjonen er dessuten så stor at servitøren burde foreslått at jeg og min medspiserske, Koteline, kunne delt én i stedet for å bli mette og dorske før konserten.
For idrefileten av okse som er neste rett ut, er tilsvarende generøs, og selv om kjøttet mangler smaken fra fettsyrene hos stykker av enda bedre kvalitet, er tilberedningen ypperlig.
Kjøttet er rosa inni, det pipler ikke noe blod ut idet vi gyver løs på det med kniv og gaffel, og temperaturen holder seg lenge.
Jordskokk-chipsen som er strødd utover er sprø og lekker, for den som liker slike moderne innslag (vi synes nok ikke at det passer så bra sammen med en klassisk indrefilet-servering).
Gulrøttene, skåret opp i små stykker, knekker lett i munnen, slik de skal, og kjøkkenet har unnet oss brokkolini attved, som jo gir en viss følelse av luksus.
Sellerirotpureen er altfor søt og tilsatt farge som gjør at den ligner en klatt brun saus som har ligget for lenge på tallerkenen.
Den glemmer vi raskt idet vi setter tennene i den grillede løken som med sin naturlige sødme står godt til kjøttets umami. Ertespirene, som også figurerer i den foregående risottoen, er imidlertid formålsløse.
Raus med hvitløk
Ved siden av oppsatsen med kjøttet, pureen og grønnsakene, tildeles vi en skål med glovarm potetgrateng og peppersaus i et nebb.
Om man ser bort fra den estetiske bommerten det er at gratengen hviler under et lokk med synlige skiver av påleggsost (Norvegia?), er smaken utmerket, særlig fordi kokken har vært raus med hvitløken.
Sausen er overraskende pikant, og vi tar oss i å helle solide mengder på tallerkenen, som er såpass stor at den har rikelig med plass til kondimentene ved siden av oppsatsen i sentrum. Det skaper en følelse av matglede vi vet å sette pris på.
Desserten vi går for er husets anbefalte, nemlig «Espresso is på nøttebunn» (175,-).
Den salte karamellsausen står godt til den hjemmelagde isen, som dessverre er så søt at kaffesmaken havner i bakgrunnen. Bunnen av mandel er slett ikke verst, om enn litt seig.
At hovedretten koster 545,- virker overilt når vi drømmer om tilsvarende retter på langt bedre restauranter i hovedstaden med dyrere råvarer som utgangspunkt. Men det er nok vanskeligere å gjøre et slikt sted driveverdig utenfor storbykanten.
Prangende hotellstemning
Det er synd at avstanden mellom tallerkenen og omgivelsene virker så stor her. Reisen fra bordet til døren skaper liksom en følelse av å ikke høre til.
Selv om man ikke bor på Thon Partner, er hotellstemningen så prangende at en kan komme i skade for å tråkke i salaten og «sette regningen på rommet» i kjent stil.
I så fall får vi håpe at gjestene som rammes av fadesen har tatt på seg spanderbuksene for anledningen, for vi returnerer gjerne – men kanskje helst i kombinasjon med en overnatting (bare ikke i annekset, gud være nådig).
Vi gir tre og en halv koteletter.
Koteletter:
Baltzer Restaurant, Horten
Herr Kotelett har sin egen kotelettskala fra 1 til 6.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: