Et av årets mest minneverdige konserter: Roskilde onsdag
Paco Amoroso og Ca7riel under teltduken på Avalon onsdag. Foto: Ida Madsen Hestman
ANMELDELSE: Aldri før har jeg sett et så energisk sett fra sittende artistduo.
*Saken oppdatertes fortløpende*
Grensesprengende reggaeton
ROSKILDE: «Hello I am Akriila for Chile” sier hun omsider med sin autotunede stemme godt inne i settet. Og til full jubel.
Inne på klubbsccenen Gloria er det nesten litt som man glemmer heteslaget der ute. Ikke at det ikke er mindre varmt, men den plante-tildekkede backdropen og dekoren rundt gir en ganske annen og intim atmosfære det er godt å gjemme seg litt bort i.
For ikke å nevne den feststemte musikken. Når Akriila fremfører sin første danske konsert på Roskildefestivalen, er det god grunn til å hengi seg til det danseinviterende soundet.
Chileneren har på kort tid gjort seg bemerka med sitt progressive lydbilde, her trap og fengende reggaeton-rytmer møter drømmende synther.
Tekstene er gjerne reflekterende, med emosjonell dybde – med inspirasjon fra Charli XCX og Rosalía.
Akriila er også en feministisk samfunnskritiker som retter et skarpt blikk på spenningene i det chilenske samfunnet.
Det ryktes også at hun har blitt en kultfigur for søramerikanske lesbiske – noe som speiles i en setning som går igjen albumet hennes, på konserter og i sosiale medier: «Hot gays listen to Akriila!».
På Gloria prater hun mye spansk etter hvert, i et sett som brått slår om fra feststemte rytmer, til akustisk kassegitar og ballader.
Jeg skjønner ikke bæret, men det til nå ganske eklektiske lydbildet med spansk lyrikk fremkaller applaus.
Med debutalbumet Epistolares fra 2024 har Akriila også lagt et godt grunnlag for kveldens setliste med et rått uttrykk. som fenger blant de fremmøtte.
Snart er det mer eksperimentering på vei inn i det elektroniske pop-landskapet, der hennes melankonske undertone gir det lille ekstra av friksjon til soundet.
Chilenske Akiila forfører på Roskildes første dag med grensesprengende reggaeton.
Karakter:
7 / 10
Akriila
Gloria, onsdag
– Ida Madsen Hestman
Tight afrobeat
Svette overkropper har fyllt et smekkfullt Arena-telt. Det er helt klart en feststemt crowd i varmen, og det er tydelig at det er første gig på første ordinære festivaldag – i hvert fall første på Roskildes nest største scene for dagen. Folk er tydelig sultne på å sette i gang.
Det London-baserte bandet som til vanlig teller sju, starter ut med seks musikere, deriblant annet perk og blåsere.
Det drar seg opp på låt to, etter en myk, jazzete start som glir over i mer afrobeat etter hvert, som Kokoroko er kjent for.
Underveis er det soloer i øst og vest, og både perk og trombone får skinne for seg selv et par minutter. Egalitært opplegg!
Seks blir til sju, da gitaristen, som visstnok var forsinka omsider kom seg på ut på scenen – akkurat i tide for en følsom solo, og ny låt fra deres kommende skive. Til og med keys fyrer av en solo på slutten.
Lydbildet er dønn tight, og det groover hele veien med en herlig jovial call and response på siste låt.
– Rune Kvernmo
Karakter:
7 / 10
Kokoroko
Arena, onsdag
Agentinere med tæl
Gåsehud er bare forordet. Til tross for at det koker under teltduken på Avalon en god stund før den verdenskjente argentinske duoen er på plass.
Og fra første tone står jubelen i taket. Det svært oppildnede publikumet ser ikke ut til å ha latt seg bli slått av varmen. Tvert imot.
Virale argentinere kommer endelig til Norge
Det er heller ikke lite de stiller med: Blåserekke på tre, to trommiser, et stykk groovy bassist og en tangentmann.
Mens Catriel Guerreiro og Ulises Guerriero tar plass i front på to barkrakker som om de eide hele stedet – og setter i gang et skikkelig hit-marathon, med det meste fra deres første albumprosjekt sammen: BAÑO MARÍA fra i fjor, samt siste-EPen PAPOTA (som inkluderer live-versjonene fra deres virale opptrenden på Tiny Desk Concert som gjorde duoen kjent på rekordtid).
Aldri før har jeg sett et så energisk sett fra sittende artistduo.
Ikke så rart, heller: Ca7riel & Paco Amoroso fra Buenos Aires har på kort tid erobret publikum over hele verden med sin særegne og eksentriske scenepersona og eksperiementelle latin trap. Og nå er de altså endelig her, på Roskildes første dag.
Deres scenepersona alene, er fascinerende, med deres smått ikoniske hårsveiser – med bleika sleik og en mullet-aktig sveis som ser ut til å være farget i rødt og svart leopard-aktig mønster – og ikke minst deres harselering med maskulinitet og kjønnsuttrykk både i outfit, men også i kroppspråk på scenen.
Den intime scenen Avalon skaper en intim og unik konsertsetting – og for minnebøkene: Det tar ikke lang tid før hovedscenen er det neste.
Catriel Guerreiro og Ulises Guerriero er ikke bare eksentriske i klesstilen, men har også blitt kjent for å tøye grensene for spansk popmusikk med sitt lekne uttrykk som slår spagat mellom hiphop, trap, pop, EDM og latino-rytmer.
Selv om deres digitale sound er erstattet med fysiske instrumenter og myk perkusjon, noe som gir soundet masse groove, vet de likevel å variere lydbildet enda litt mer:
Et elektroniske trap-sound tar utover i settet og Ca7riel gjør noen av sine tidligere solo-låter, før Paco Amoroso tar over – de har jo hatt hver sin trap-karriere før de fant sammen som musikalsk duo.
Visuelt speiles det musikalske stilskiftet i knallgrønne laserstråler som skyter gjennom teltduken, og markerer et atmosfærisk skifte. De finner sammen igjen, også med bandet, med låter fra deres siste EP, anført av Baby Gangsta.
På så mange måter står de seg ut blant et av årets mest minneverdige konserter på årets Roskildefestival. Full pott i boka.
– Ida Madsen Hestman
Karakter:
10 / 10
Ca7riel & Paco Amoroso
Avalon, onsdag
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: