The Secret Agent: Mest kraftfull når en minst venter det
Wagner Moura i den Oscar-nominerte The Secret Agent. Foto: One Two Films/ Arte France
ANMELDELSE: Kleber Mendonça Filho viser hvordan man lager filmkunst med stor F. Hollywood må gjerne ta notater.
*Karakter nederst i saken*
«Det er tirsdag i dag. Det begynte å stinke i går», sier mannen på bensinstasjonen.
Sjåføren som har parkert for å fylle tanken, men akkurat skiftet mening, skal ikke tenke på det han ser, insisterer han – vil han ikke ha litt bensin?
Vi har spolt tilbake tida til 1977, under Brasils militærdiktatur.
Den smått mystiske sjåføren som veksler mellom å kalle seg selv Armando og Marcelo (Wagner Moura), har fått bensin på tanken, og det bærer videre på reisen til den nordøstlige byen Recife.
Stemmen på radioen introduserer Chicagos If You Leave Me Now som «If You’re Live Now», og det er så vi kjenner den varme brisen i lufta.
Lyden av karnevalsesongens nærvær runger i bakgrunnen og titter frem og inn bilvinduer.
Men Marcelo skal ikke til Recife for å feire noe som helst. Det er i hvert fall ikke hans hovedintensjon.
Hva dét er, finner vi omsider ut av. Men vi må smøre oss litt mer med tålmodighet.
Før det skal det dukke opp flere typete karakterer, og et menneskebein – inni en hai.
Oscarfavoritt
The Secret Agent kan beskrives som en langsom thriller, eller neo-noir, men den oppleves ikke helt sånn fra start – i hvert fall ikke om man ikke har lest om den på forhånd, men møter den som et blankt ark.
Dette er også mitt klare råd: Ikke les masse handlingsreferater før du ser filmen, jeg skal samtidig spare deg for det.
Dramaturgien er svært forseggjort, og bygges opp på finurlig vis. Vi aner at noe i gjerdet, egentlig litt hele tiden, men ikke helt hva.
Etter hvert demrer det for oss hva som skjer, og alvoret blir tydeligere.
Du vet aldri helt vet hvilken retning filmen vil ta – noe som er herlig befriende, til tross for at man samtidig kjenner litt på at her venter vi kanskje på det verste.
Selv om filmen utspiller seg for snart 50 år siden, har The Secret Agent fått enorm respons hos kritikere internasjonalt.
Den er også den første brasilianske filmen som ble nominert til Golden Globe i den gjeve priskategorien beste film (drama) ved den 83. utgaven av Golden Globes-prisutdelingen i år, der den også stakk av med prisen for beste ikke-engelskpråklige film og prisen for beste mannlige hovedrolleinnehaver til Wagner Moura.
Denne fikk han også under fjorårets filmfestival i Cannes, der filmen fikk flest priser – også for beste regi.
Filmen er samtidig nominert til beste film, beste mannlige skuespiller (Moura), beste internasjonale spillefilm, og den nye prisen for beste rollebesetning, eller casting, når den 98. Oscar-utdelingen går av stabelen i mars.
Unik casting
En mer eksentrisk rollesammensetning er vanskelig å finne blant årets filmer.
Særlig må Tânia Maria trekkes frem som Brasils nye skuespillerstjerne. Hun formelig stråler i rollen som fyrtårnet Dona Sebastiana.
Rollen ble skrevet spesielt for henne etter at hun medvirket i Kleber Mendonça Filhos forrige film, Bacurau, her hun stjal all oppmerksomheten i det som i utgangspunktet var en birolle med knapt en replikk. Hun har sjarmert hjemlandet – og meg – i senk til tross for null tidligere skuespiller-erfaring.
Det unike og veldig levende rollegalleriet står som herlig skarp kontrast til perfekte Botox-fjes med udødelig Hollywood-hud i en tid der vi snarere skriker etter det mer virkelighetsnære, troverdige, uperfekte og uhøytidelige – altså det menneskelige – som kontrast til Kunstig intelligens, air brushing og filtere.
Det observante kamerablikket fanger de mange fargerike karakterenes særpreg og menneskelige sider, til smått komiske detaljer, uten å skape påtatte sekvenser.
Direkte og poetisk
Fargemetningen og det detaljfikserte fokuset underbygger bildespråkets direkthet og samtidig poetiske artikuleringer.
Bildespråket står i herlig samspill til det noe sparsommelige, men atmosfæriske lydbildet til Mateus Alves og Tomaz Alves Soza – som veksler mellom lunt og listig, til det urovekkende.
Komposisjonene fremmaner stemninger som virker å speile undrende, melankolske, flyktige, ja, i det hele tatt kaotiske sinnstilstander.
Gjennom bruk av effektive metaforer og semiotikk, kommuniseres den politiske konteksten tydelig.
En tilsynelatende «tøysete» løpende – eller hoppende – nyhetssak står som et indeks og påminner om diktaturets stramme klo gjennom sensur og propaganda.
Historiene om «det hårete beinet» ble faktisk skapt av en lokal journalist som var lei av å ikke kunne skrive om voldssaker begått av politiet, og spesifikt vold mot skeive. Dermed oppstod saken om et «hårete bein» som «slo til igjen» og sendte folk på legevakta.
Også den pågående refereringen til Spielbergs ikoniske Haisommer er like komisk som den er allegorisk enkel og god.
Kraftfullt i det stille
The Secret Agent skaper sine mest kraftfulle øyeblikk når en minst venter det.
De emosjonelt sterkeste scenene oppstår i momenter der det ikke spilles på virkemidler for å veilede oss følelsesmessig.
Dette skjer gjerne i den mest hverdagslige settingene.
Ikke minst er det takket være lavmælte, milde spillet fra Wagner Moura, som skinner hele veien.
The Secret Agent er en film som både underholder og vekker nysgjerrigheten, samtidig som den får hjertet til å banke litt hardere.
Brasils egen Kleber Mendonça Filho viser hvordan man lager filmkunst med stor F.
Hollywood må gjerne ta notater.
Karakter:
9 / 10
The Secret Agent
Regi: Kleber Mendonça Filho
The Secret Agent går på norske kinoer fra 27. februar 2026.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: