Kids in Crime 2: Tilbake til Bråkmakergata

ANMELDELSE: Hælllææ! Akkurat da vi var tomme for hyppærær kommer en ny solid ladning med andre sesong av Kids in Crime.  

*Se karakter og trailer nederst i anmeldelsen*

Kenneth Karlstad skapte sjokkbølger i tv-bildet med første sesong av Kids in Crime.

En heseblesende tidsmaskin innstilt til millenniumskiftet med tilhørende grovkornet VHS-estetikk, trancemusikk, rotten.com og svette Adidas-dresser i 125 % polyester. I Sarpsborg, attpåtil, (nærmere bestemt Bede) hvis det ikke kunne bli mer nitrist.

Det er ikke uten filmhistorisk forelegg at vi ser en skildring som Kids in Crime på den norske skjermen.

Lasse og Geir (Wam og Vennerød, 1976), Aldri mer 13 (Sirin Eide, 1996), Døden på Oslo S (Eva Isaksen, 1990), Schpaaa (Erik Poppe, 1998), melder seg som opplagte norske eksempler. Men også 1950-tallsskildringen av rampete etterkrigs-ungdom i Edith Carlmars Aldri annet enn bråk fra 1954.  

Etter å ha bygget opp grunnmuren til et bunnsolid univers i sesong 1, er det akkurat som om serieskaper Kenneth Karlstad ser sitt snitt til å sparke litt til rammeverket i sesong 2.

Vi er tilbake i (det ekte) Bråkmakergata, og det er tilsynelatende bare blitt mer bråk. 

En taterfortelling

Første episode byr på en tidsreise tilbake til 50-tallet, hvor vi møter Lisbeth Larsen, eller Lissy, på en Roald Dahl-marerittaktig oppdragelses-anstalt.

Sekvensen skildres i stilsikker periodeestetikk, skiftende mellom sorthvitt og farge.

Det er taterfolkets mildt sagt grufulle kapittel i Norges-historien som illustreres både i fortid og seriens nåtid. 

Det tilfører en interessant historisk tilleggsdimensjon til serien, som dog også historisk til nå har behandlet langt mer dagsaktuelle redsler som syntetisk dop og bråkete teknologi.

Felles for de to historielinjene, ut over selvfølgelig å fortelle om familiebakgrunnen til Monica (Lea Myren), er at det handler om å være utstøtt, frivillig og ufrivillig – å leve på kanten av samfunnet. I samfunnets vold og nåde. 

Det er bare å berømme den imponerende sømløse castingen av karakterer vi får se som voksne, uten å spolere handlingen. 

Bekmørkt millennium 

Det er ikke bare castingen i periodesekvensen fra 50-tallet som imponerer. Det er i det hele tatt en bærebjelke i Karlstads fundament at rollene (og Østfold-dialekten) sitter som en kule. 

Lea Myrens Monica er fortellerstemmen og narrativt omdreiningspunkt for sesong 2, og hun leverer en rystende god rolleprestasjon, blottet for forfengelighet.

Kristian Repshus som spiller Tommy Montana, forrige sesongs midtpunkt, er et nytt talent som spiller «hyppær»-troverdig i hvert eneste bilde, og tilfører serien en god del humor. Det samme gjelder for Martin Øvreviks Pål Pot, som i denne sesongen skildrer psykisk forfall med nerve og dybde. 

Der sesong 1 tross eksperimentelle grep brukte mer lineær historiefortelling, virker det som om sesong 2 er mer interessert i å utforske den menneskelige nedbrutte psyke. 

PODCAST: Kids in Crime-regissør Kenneth Karlstad om moral, estetikk og fitte

Serien har formidabelt foto av Pål Rønnevik, som dog fremstår litt mer rotete og enda mer eksperimentelt enn Alvilde Horjen Naterstads fotoarbeid i første sesong.

Det er i det hele tatt som om det er skrudd opp for å leke med formspråket på alle parametere, i den bekmørke millenniumsskildringen. 

Sesong 2 holder i likhet med sesong 1 et kunstnerisk svært høyt nivå, langt over hva vi forbinder med tradisjonelt TV.

Den føles eksempelvis drastisk mer grumsete og realistisk enn Sam Levinsons ellers halvkontroversielle tenåringsdop-epos Euphoria. 

Nostalgibombe fra hælvette 

Det er like lite glamorøst som man forestiller seg bygde-Norge anno 2001 i Kids in Crime.

Og 2000-tallet ser virkelig verre ut enn man har fortrengt. Serien har i likhet med første sesong en rekke morsomme, nostalgiske referanser – også filmatiske, som de mange referansene til 1990-klassikeren Home Alone.

Pål har for eksempel fått seg en tarantella, som mange sikkert husker som en ordentlig dille fra den gangen. Dette med reptiler og diverse eksotiske krypdyr i det hele tatt, som også har en plass i serien, dukker opp som et kjerneminne fra en fjern fortid. 

Miriam Liens kostymearbeid viser også i større grad hvordan 2001 rent faktisk så ut, enn det motebildet vi får rosemalt på sosiale medier: Et kuratert utsnitt av oppblåsbart motetilbehør og møblement, bukser med lavt liv, baby tees og fløyel-crop-tops. Men uten alle øyenbryns- og sminkekatastrofene og det stive hårspray- eller gele-håret i ymse hjemmefargede gusjetoner. 

I Kids in Crime presenteres vi i stor grad for motebildet som det rent faktisk så ut – ganske jævlig, med andre ord, og får et ublidt gjensyn med merker som Fubu og Flava. 

Paranoid på piller 

Kids in Crime holder på mange måter kammertonen fra første sesong, men den er langt mørkere og mer eksperimentell i både form og tema. Den later til å ha en uforbeholden tillit til at publikum kan navigere i lekent foto og karakterenes kaotiske ferd gjennom plottet.

Dette føles allikevel helt riktig for en serie som handler om noen som er helt fucka på stoffer mesteparten av tiden, eller er i ferd med å gå til grunne i jakten på dem. 

Første sesong var kanskje hakket skarpere og morsommere, fordi vi ble introdusert for universet og rimelig lættis karakterer som Freddy Hælvette (Jakob Oftebro) og Krisæ.

Sesong 2 er dyster, rotete og uoversiktlig – akkurat som historien som utspiller seg, med flere innslag av direkte skrekkfilmaktige elementer.

Et litt strammere fortellergrep ville kanskje gjort at seriens kjernefortelling og karakterer står enda skarpere frem i kraftprestasjonene og gjort det mer tydelig for et publikum som ønsker et litt mer spiselig format.  

Det er med andre ord skrudd en del ned for lættis-faktoren, selv om den glimter til en gang imellom gjennom hallusinasjoner og gøyale karakterskildringer, men man kan selvfølgelig også diskutere hvor «lættis» den nedadgående spiralen som dopmisbruk byr på, egentlig er. 

I sesong 2 er festen over og vi er på vei ned i avgrunnen sammen med karakterene. Det er på ingen måte en behagelig reise, men det er sabla bra tv. 

Karakter:

8 / 10

Kids in Crime s2 (serieskaper: Kenneth Karlstad)

Kids in Crime får premiere 15. november på TV 2 Play.

LES OGSÅ:

Holmlia-regissøren: – Så ikke noen filmer som minnet om mitt eget liv

Anora: Visjonær, sexy og nesten-folkelig

Et takkebrev til Et takkebrev til Saddam

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

Meir jazz enn villbass: Ein rapport frå Vill Vill Vest