Hellerudsvingen s2 er strålende på sitt beste, men utvilsomt vindskeiv og ujevn
Hellerudsvingen er tilbake på NRK. Foto: NRK
ANMELDELSE: Andre sesong av den animerte NRK-serien er et steg opp fra fjoråret, med høydepunkter som er noe av det morsomste som er vist på tv de siste årene.
*Karakter nederst i saken*
Den dynamiske duoen Erlend Mørch og Steinar Klouman Hallert er å se og høre «overalt» om dagen.
Det være seg deres felles helt glimrende podcast, Både Erlend og Steinar.
Mørch har drevet med valgdekning på NRK og gjesteprogramlederrolle i Trygdekontoret på radio. Hallert i en rekke fornøyelige (og riktig imponerende) roller på film og TV («multiverse-guttemannen» i Patrik Syversens Demring og Peggy Hund i Kids in Crime, av Kenneth Karlstad, må anses som foreløpige høydepunkter).
Begge har de også vært viktigste beholdning i ulike realitykonsepter de siste årene. Mørch i Forræder og Spillet, Hallert med markant deltakelse i to runder av VGTVs Ikke lov å le på hytta.
Sammen med animatør Halvard Harboe har de to med Hellerudsvingen funnet en slags oase som må sies tidvis flommer over av skaperglede og kreative innfall.
På sitt beste er serien på nivå med Bård og Harald i sine velmaktsdager, ispedd Trey Parker og Matt Stone og det jeg antar er uhorvelig mange timer på internett.
Her kan de få utløp for mange av tankene som har blitt presentert i sitt felles radioprogram, både de gode og noen av de litt mindre gode.
Parallellene til South Park (Parker og Stone) er selvsagt veldig nærliggende.
Tre kamerater og elever ved Hellerud ungdomsskole; Erlend, Steinar og Hassan havner i både gjenkjennelige og helt absurde situasjoner som innbefatter både medelever, foreldre og kjente mennesker og figurer fra både inn- og utland.
Hjemmesnekrede referanser
Den i mine øyne ganske grønnjævlige animasjonen er som med nevnte South Park en tilvenningssak, men gir serien en hjemmesnekret følelse som må sies å kle den.
Når Hellerudsvingen er på sitt mest konseptuelle, ligner den kanskje like mye på Rick and Morty (Roiland og Harmon), og er det ikke helt klare likheter mellom Morty og karakteren Steinar når det kommer til både lynne og stemme?
Som henholdsvis to og tre år eldre enn serieskaperne (Steinar er født i 1993, Erlend i 1994), kan det også virke som vi undertegnede har sett en hel del av de samme tingene på internett på tidlig 2000-tall, da mitt konsum i stor grad dreide seg om morsomme tegneseriesnutter med George W. Bush, Saddam Hussein og Osama Bin Laden i absurde og gjerne obskøne situasjoner.
Dette var for øvrig på samme tid Terkel i knipe (Andersen, Christoffersen, Fjeldmark, 2004) på kino og DVD, og Lasse Gjertsen på internett ble toneangivende for hva en hel generasjon av ti- til femtenåringer mente var fasit for perfekt humor.
Klasseromdynamikken i Hellerudsvingen er som snytt ut av Terkels klasse og Gjertsens kanskje mest kjente sketsj på YouTube, Rødmaling.
Ja, kanskje er det animasjonen i Terkel i knipe, Hellerudsvingen rent estetisk ligner aller mest på?
Personangrep på Ludvig og Reodor?
Sesong 2 skyter ut fra startblokkene med det som i mine øyne er hele seriens aller beste episode sammen med Svenske tilstander fra sesong 1.
Norge har blitt helautomatisert etter statsminister Jonas Gahr Støre har inngått samarbeid med Elon Musk.
Da robotene forgriper seg på Steinar, må guttene søke hjelp hos to gamle helter bosatt «sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover».
Selv om det ender dårlig for både Ludvig og Reodor Felgen, føles det på mange måter on brand at de to (hvor pokker er Solan?) skal ta opp kampen mot Reodors ketaminavhengige oppfinner-motpol.
Jeg ser levende for meg hvordan Reodor støper og monterer maskingevær bakpå Il Tempo Gigante i tilfelle invasjon og tredje verdenskrig.
Da er det på grensen til søtt at Remo Caprino (sønn til Ivo Caprino) stemmer i med gamle kamphaner i Aukruststiftelsen, og mener at Hellerudsvingen begår «personangrep og grov sjikane mot noen av Norges største A-kjendiser».
La gå at Reodor kanskje aldri burde latt de to tenåringene Erlend og Steinar sove i senga si, som en annen bondsk Michael Jackson – eller oppfordre til å ta livet av saksbehandleren på NAV-kontoret nedi bygda, som følge av Ludvigs manglende utbetaling av dagpenger.
Og ja, det stakkars pinnsvinet får blottet sin pinnsvinpenis på statskanalen, men han og Hassans sengeprat om utenforskap er på ekte en av årets mest rørende enkeltscener.
Og da sykkelreparatøren selv får banesår av Musks våpen, går tankene til Boromirs heltemodige død som beskytter av hobbitene i den første Ringenes herre-filmen. Det må da være bra, Remo?
At det til sist viser seg å være en (SPOILER) robotstøvsuger som er skyld i alt, viser med all tydelighet at serieskaperne kan kødde med alt fra autoritære krefter og trivielle hverdagsproblemer i samme håndvending.
Deportasjon og fest på beste vest
Serien skyter i de neste fire episodene med hagle ladet med både vått og tørt krutt.
Minst vellykket er nok episode 2, hvor Hassan deporteres til Pakistan, men Steinar går blackface og tar hans plass på flyet.
Her mangler serien overraskelsesmomentene, og historien ender med å være en nokså konvensjonell sak. Både denne episoden og til dels episode 3 og 4 skjemmes av å ikke ha like godt driv som første episode.
Men selv om fremdriften ikke alltid er 10/10, er det flere høydepunkter i disse episodene også.
Steinars visitt på vestkanten som aspirerende bestevenn med DJ Sovevoldtekt med talefeil, er rett og slett latterlig morsom.
Enda bedre blir det da de to nye bestevennene fysisk knyttes sammen på et vis som mest av alt minner om en av fjorårets beste filmer, The Substance (Fargeat, 2024).
Til stede på festen er selvsagt også en animert utgave av Marius Borg Høiby, med både pistol og cash.
Også må vi ikke glemme klassekameraten/nemesisen Lazarus da, tilsidesatt som han er, av stort sett alt og alle i serien.
Han er den perfekte antihelten: En blanding av superskurk, mobbeoffer og alliert gjennom serien.
Et utskudd av en bezzerwizzer med verdensherredømmeambisjoner og utrygge familieforhold. Stolt Hellerud Unge Venstre-medlem, med et usunt oppheng i krigen i Ukraina. Alle trenger en Lazarus å bale med.
Jula kommer til Hellerudsvingen
Serien rundes av (for alltid, ifølge serieskaperne) med at jula kommer til Hellerudsvingen i femte episode.
Mora til Steinar er død (av kreft i trynet, ifølge gravsteinen), men faren hans har allerede gått videre med en altfor ung stemor og nye, eksperimentelle rusvaner.
Steinar blir vandrende gatelangs som en slags vår tids piken med svovelstikkene.
Heldigvis møter han på julenissen, som kan lære ham om tradisjonelle maskuline verdier og å «pakke inn følelsene sine».
Som seg hør og bør blir det som er i ferd å utvide seg til et ubehagelig Lolita-aktig øyeblikk spolert på voldelig vis. Lazarus har en personlig vendetta mot nissen.
Det er rett og slett forfriskende å se en serie hvor faren for knulling og vold alltid er til stede.
Som å åpne dørene til ADSL-internett, familie-PC anno 2004 og kamerater som skal vise deg «det sjukeste du har sett» via en lenke på MSN.
Da får man bære over med noe daukjøtt mellom de virkelige høydepunktene.
Karakter:
7 / 10
Hellerudsvingen (Serieskapere: Erlend Mørch og Steinar Hallert), 5.episoder
Hellerudsvingen går på NRK og er tilgjengelig på nrk.no.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: