Ny Kamelen-musikkvideo: – Videoen er personlig, men den peker på noe større
INTERVJU: Regissør Stian Andersen tror musikkvideo fortsatt er et av de sterkeste formatene for å bygge identitet og univers rundt en artist: – MTV-tida er jo borte, men jeg føler formatet er friere nå.
*musikkvideo nederst i saken*
– Jeg prøvde ikke å fortelle alt bokstavelig. Jeg ville heller skape en følelse; den følelsen av å bli overvåket, trakassert og mistenkeliggjort.
Stian Andersen snakker om sin blodferske musikkvideo som ligger ute på YouTube.
Et av landets mest profilerte fotografer og musikkvideoregissører har over 30 år på baken som prisdekorert bransjeveteran, både i utlandet og her hjemme.
Han er mannen bak den fotodokumentariske boka om Turbonegro fra 2010, der han fotfulgte rockebandet både på og av scenen, gjennom brudd og gjenforening fra 1993 til 2009.
Han står også bak filmer som a-ha:True North (2022), og den prisvinnende dokumentarfilmen om Backstreet Girls, Tilbake til Mouthatal (2015).
Han har laget musikkvideoer for artister som Karpe, Robyn, Röyksopp, Highasakite, Kvelertak, Ane Brun og Susanne Sundfør, og fotografert storheter som Liam Gallagher, Prince, Michael Jackson og Daft Punk, til Iggy Pop – og Kneecap under deres Oslobesøk i sommer.
I fjor var Andersen nominert til Spellemann for musikkvideoen til Witch Club Satans Fresh Blood, Fresh Pussy – og som har mottatt flere priser på musikkvideofestivaler rundt om i verden, deriblant Berlin, Skottland og Mexico.
Nå er han altså aktuell med ny musikkvideo for Bergensrapperen Kamelen, alias Marcus Kabelo Møll Mosele.
Å kritisere makthavende myndigheter og politi er Kamelens varemerke.
Men akkurat denne musikkvideoen er utstyrt med politisk brodd fra Andersen, som fikk full kunstnerisk frihet i arbeidet med prosjektet.
– Det var mer en felles forståelse av hvilken energi videoen måtte ha, forteller han:
– Jeg hadde tidlig en idé om at politiet skulle brukes som symbol på maktstruktur i samfunnet. Et bilde på en økning i autoritære strukturer, fascisme og mindre demokrati, forteller regissøren.
– Peker mot noe større
Filmen starter på innsiden av fengselsmurene, der en voldelig politimann med grisetryne (Eivind Sander) går løs på Kamelen – og slutter med å skildre sammenstøt mellom maskerte politistyrker med skjold mot sivile menn med molotovcocktails. Videoen skildrer uro, og en lov og orden-instans med fascistiske tendenser.
– Når du tar utgangspunkt i én konkret historie, som politi-trakassering, så peker det automatisk mot noe større. Det blir et bilde på systemet, mener musikkvideoregissøren.
Han har noen prinsipper å jobbe etter, men hvert prosjekt får sin egen identitet når han går i gang med et nytt et.
– Jeg starter alltid med ett spørsmål: Hva skal publikum føle etterpå? Når du vet det, faller mye annet på plass, forteller Andersen.
– Jeg ville at videoen skulle føles stressende, nesten klaustrofobisk. Som om du aldri får puste. Vi gikk for stramme utsnitt og mye nærhet, fordi det føles mer konfronterende.
Andersen fikk med seg en av sine favoritt-fotografer, Oskar Dahlsbakken (Cave, Omar Sheriff, Alle utlendinger har lukka gardiner, Troll 2) til å visualisere ideene sine.
– Fargene og gradingen er ganske kald og hard med mye grain og struktur i looken, fordi det passer tematikken, mener Andersen.
– Det skal føles institusjonelt, ikke romantisk. Colorist Nurali Kushkov som har gradet filmen er en mester i å dyrke fram den analoge looken vi ønsket i filmen.
Det viktigste for Andersen var å lage en video som ikke bare handlet om Marcus:
– Det handler også om en utvikling i samfunnet. Videoen er personlig, men den peker på noe større: en samfunnsutvikling der kontroll blir normalisert og hvordan fascistiske trekk kan snike seg inn i moderne demokratier – gjennom maktmisbruk, overvåkning og undertrykking av opposisjon. Og det er akkurat derfor det er viktig å lage kunst som tør å være ubehagelig.
Låta interpolerer en velkjent låt av et band Andersen har god kjennskap til – Turbonegros I Got Erection. Selv ser han mange likheter mellom sjangrene punk og hiphop:
– Begge handler om motstand, identitet subkultur og utenforskap. Visuelt har de samme DNA. Det skal være kompromissløst, in your face, farlig og ekte.
Ikke bare fine shots
Han svarer kort og konsist når det spørres om hva han er mest opptatt av i en musikkvideo.
– Intensjon. En god musikkvideo skal føles som en opplevelse og reise, ikke bare fine shots.
– Hva er mest gunstig å være best på for å skape gode musikkvideoer – er det colorgrading, foto, klipp?
– Alt henger sammen, men idé og konsept er det som gir filmen kunstnerisk verdi. Du kan ha verdens fineste bilder, men uten rytme og nerve føles det dødt. Idé, konsept, foto, lys, skuespill og klipp er hovedelementene i filmen. Men ideen er alltid viktig. Teknikk uten retning blir bare pynt.
Andersen er opptatt av at musikkvideo som noe som er mye mer enn «teknikk uten retning».
– Jeg synes musikkvideo blir undervurdert. Det er ikke bare en reklame for artisten og låta, det er et eget filmformat som gir rom til å eksperimentere og skape noe kompromissløst, mener han.
– Det er faktisk et av de få uttrykkene der man kan lage politisk film i dag uten å måtte forklare alt med dialog og plot. Du kan være direkte, poetisk, aggressiv eller abstrakt – og det kan fortsatt treffe hardt.
– Hvilke kår har musikkvideoformatet i dag, uten de kanalene vi hadde før som reindyrket musikkvideo som kunstform, slik som MTV?
– MTV-tida er jo borte, men jeg føler formatet er friere nå. Folk scroller fort, så du må lage noe som stopper dem. Men samtidig åpner det for mer eksperimentering, mener Andersen.
– Jeg tror musikkvideo fortsatt er et av de sterkeste formatene for å bygge identitet og univers rundt en artist.
Se musikkvideoen til Ung for alltid her:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: