Fortjener vår favoritt-massemorder på TV en ny sjanse?

Med Clyde Phillips tilbake som sjefsprodusent og Michael C. Hall tilbake i hovedrollen, er spørsmålet om den nye miniserien vil klare å levere en verdig slutt for Dexter.

4/10

Serieskaper: Clyde Phillips

Seriemorder og blodsprut-analytiker Dexter Morgan (Michael C. Hall) fra Miami er synonymt med en av de største og kanskje beste epokene innen amerikansk TV: Både The Sopranos og The Wire gikk mot slutten, mens Breaking Bad og Mad Men var i sine første sesonger.

Heldigvis har de beste seriene også blitt stående som nettopp det, fordi man har evnet å gi seg på topp. Og som vi lærer er det med sjeldne unntak at fortsettelsene på disse seriene får noe kvalitetsstempel.

Likevel prøver man altså å gi Dexter en ny snurr med miniserien Dexter: New Blood. Dette for å gi oss en potensiell verdig avslutning på sin forgjenger, som hadde premiere for 15 år siden. Og det har han vel fortjent? Få fiktive seriemordere har vel skapt så mye inntrykk i populærkulturen som Dexter?

Seriens fjerde sesong, med Clyde Phillips som sjefsprodusent, endte så sterkt at ytterligere sesonger ble for mange direkte unødvendig.

Det er noe som konstateres med seriens fallende anerkjennelse etter denne sesongen, der Phillips takket for seg.

Spesielt de tre siste sesongene var horrible. Mange vil si serien også hadde en av de mest katastrofale seriefinalene lagd for en TV-serie, på nivå med Game of Thrones, idet Dexter Morgan som en treehugger satte punktum for alt han var og er, etter å ha sett ham drepe over 130 mennesker gjennom den originale seriens tidslinje.

Med med Clyde Phillips tilbake som sjefsprodusent, er spørsmålet om miniserien vil klare å levere den verdige slutten vi alle ønsker for vår favoritt-seriemorder på TV.

LES OGSÅ: The Last Duel-skuespiller Jodie Comer til TBA: – Åpenbart hvorfor tematikken er relevant

Dexter i småbyen

Det er ti år etter serien tok slutt, og Dexter lever i småbyen Iron Lake i New York under navnet Jim Lindsay. Han er sammen med den lokale politisjefen Angela (Julia Jones), og er tilsynelatende ikke så drepe-sugen lenger (rart med det). Vi aner at heller ikke Angela vet så mye om Dexters tidligere liv og lyster.

Michael C. Hall tilbake i rollen som Dexter virker å være mindre drittsekk når vi først får et gjensyn med ham. De frustrerende og sarkastiske kommentarene han er kjent for er fraværende. Han ønsker visstnok også å være et bedre menneske. Men fortvil ei: fortiden vil som kjent innhente ham.

Når flere kvinner på mystisk vis begynner å forsvinne, og det oppstår unormalt mange ulykker i småbyen, tar det fort en vending for vår (eks-)seriemorderen fra Miami.

I tillegg til Dexters alter ego – en manifestasjon av hans barndomstraumer – er selvsagt også med i miksen, denne gang som hans avdøde søster Deb (Jennifer Carpenter).

LES OGSÅ: Skrekk- og shlasherfilmer til å sprite opp kvelden med


Michael C. Hall kler rollen i den ellers uforglemmelige returen av Dexter. Pressefoto: Paramount+

Døde og interessante karakterer

En av de sterke sidene ved original-serien Dexter, var karaktergalleriet, spilt av skuespillere som gjodre gode figurer i originalserien, som Eric King (Sgt Doakes), John Lithgow (Arthur), Julia Stiles (Lumen), David Zayas (Batista) og Jimmy Smits (Prado).

Dessverre oppleves store deler av rollegalleriet denne sesongen så dødt og uengasjerende at jeg begynner å savne Colin Hanks som The Doomsday Killer – også skjent som den svakeste skurken fra serien.

Introduksjonen av både Clancy Brown (Carnivale) sin karakter Kurt Caldwell, en uoffisiell borgermester i småbyen, eller Jamie Chung (Lovecraft Country) som true crime-podcasteren Molly, klarer heller ikke å skape særlig med gnist.

Den eneste «nye» karakteren serien klarer å gjøre noe særlig brukbart med, er nemlig Dexters egen sønn, Harrison. På grunn av alderen brukte aldri den originale serien karakteren betydelig, men få glemmer nok scenen med en baby sittende i en pøl av blod tilhørende sin egen mor, Rita (Julie Benz).

Jack Alcott i rollen som Harrison, er engasjerende og troverdig, men det store fokuset rundt ham sammen med de andre tenåringene i småbyen, får det til å virke som om noen skulle ha leid inn manusforfattere fra Riverdale til å skrive sideplott.

Heldigvis brukes øyeblikk fra fortiden sammen med en annen karakter senere, noe som gjør Harrison overraskende mer interessant enn forventet. 

LES OGSÅ: – Historiene er innimellom så drøye at man må le

Dexter: New Blood er en slags en tam take på «Dexter har ikke nok med seg selv, men vil også være litt Fargo og Riverdale». Pressefoto: Paramount+

En sjanse til?

Flere momenter får meg til å undre om ikke miniserien står for mye fast og stamper i fortiden: Gjentagelser av tidligere valg og forsøk på å gjenoppnå tidligere bragder gjør dette seigt og trått.

Temaet «seriemorder i en amerikansk småbyen kidnapper og dreper utelukkende unge (vakre) kvinner» er gjort et par tusen ganger før.

Det er heller ikke gjort et godt nok forsøk på å blidgjøre dem som mislikte hvordan originalserien tok slutt. Det spilles mye på nostalgien rundt serien, men uten at det på noen måte gjøres engasjerende eller skarpt som det burde være. 

Hvor ble det av intensiteten og piffen som originalserien ofte hadde? Innen utgangen av første episode sitter jeg igjen med mer eller mindre det samme vi sa morna til i 2013 – på godt og vondt.

Hall kler å være tilbake i hovedrollen – dog i en slags en tam take på «Dexter har ikke nok med seg selv, men vil også være litt Fargo og Riverdale».


Spørsmålet om dette er en forspilt ny sjanse er verdt å stille.

Basert på de første fire episodene av Dexter: New Blood (eventuelt Old Blood), er dette dessverre kjipe saker. Kan det bli bedre? Undertegnede tipper et størkblodig nei.

Dexter har premiere 8. november på Paramount+

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *