The Chisel hentet frem punk-ånden på Roskilde lørdag

The Chisel på Roskildes siste dag. Foto: Ida Madsen Hestman

ANMELDELSE: De har blitt utropt som et av banda i front av «the new wave of Oi!». På sirkusscenen Gaia demonstrerer de hvorfor.

ROSKILDE, DANMARK: Han advarer om at tempoet begynner å gå raskere nå, «so you have to get fucking moving!».

Det er vokalist og låtskriver Callum Graham som roper til crowden på sin Lancashire-aksent, ikledd Coctau Twins-t-skjorte, trange jeans med høyt liv og Doc Martens, mens gamle og yngre generasjoner krasjer sammen i moshpiten foran ham. Etter hvert kommer også ei jente rolig crowdsurfende mot piten.

Bekymringene for at visse Brøndby- og FCK-hooligans som har herja på festivalen få dager før, skulle dukke opp og lage kvalm, var heldigvis overdrevet.

Her er bare topp stemning –  til tross for låttekstenes beinharde realiteter: «This song goes out to my abusive father», lyder en av flere låt-introduksjoner. 

The Chisel har blitt utropt som et av banda i front av «the new wave of Oi!». På sirkusscenen Gaia demonstreres hvorfor.

Energien i settet er til å ta og føle på, med en bråte av melodiske og adrenalinfylte låter om temaer man kan bli ganske sinna over:

Arbeiderklasse-livets harde realiteter, blodsugere som tapper deg for så mye energi at du blir forbanna og drittfolk på toppen av maktpyramiden.

Eller hva med ei låt som Fuck ‘Em? Graham får samtlige under duken til å holde opp midtfingrene sine under låta.

Flere av låtene er fra andrealbumet What A Fucking Nightmare fra i fjor, og er å betrakte som det perfekte lydsporet til dagens Storbritannia og dets forfall.

Apropos forfall, gjør også Callum Graham et poeng ut av at han er fra Blackpool, angivelig lowest of the low blant byer i UK om dagen – i motsetning til resten av bandet som er fra London.

Graham interagerer herlig med crowden og spør hva de gleder seg til å se i dag. Han uttrykker stor ydmykhet og glede over den enorme responsen under teltduken – dette er ikke noe han tar for gitt.

Han understreker viktigheten av å verdsette de gode øyeblikkene, og han virker som en som skjønner hva det innebærer.

«It is hard to stay positive these days» sier han, som en ny låtintro: «This song is called Tomorrow».

Ironisk nok begynner den låta med følgende linje: «Nuclear war heading our way».

Graham er virkelig bandets nerve og fjes utad, og hans karisma, engasjement og innlevelse smitter.

Sluttvis erklærer han: «Fuck the complicity of the United Kingdom, free Palestine», til stor jubel.

Her er altså punk-ånden jeg savnet på Tons Of Rock.

Karakter:

8 / 10 

The Chisel 

Gaia, lørdag

Følg oss på TiktokInstagramBlueskyX og Fjesboka

LES OGSÅ:

Del dette
Kulturplattformen TBA