Snabba Cash S2: Sterke skuespillerprestasjoner veier opp for forutsigbar og overdramatisert story

ANMELDELSE: Andre sesong av Sveriges mest spennende gangsterdrama rører ved dagsaktuell tematikk, men klisjefylte og usannsynlige vendinger,deriblant et ikke-eksisterende politi, går på bekostning av en unik og troverdig fortelling.

6.8 / 10

Snabba Cash (Serieskapere: Oskar Söderlund og Jesper Ganslandt)

Det er jo litt av et sammentreff at sesong 2 av nytolkningen av Jens Lapidus’ Snabba Cash-trilogi skulle komme på et tidspunkt der ungdomskriminalitet diskuteres høylydt i media, og rap-artister med kriminelle koblinger til gjengvirksomhet blir nektet å melde seg på musikkpriser i Sverige.

Med sine stikk til serier som både Top Boy og alle kvalitetsserienes mor, bestemor og dronning, The Wire, fortsetter sesong 2 med samme sosialrealistiske utgangspunkt: Man vil si noe om kriminelle miljøer, hvordan folk havner skjevt ut og hva som lokker dem inn. Og på toppen av det lage spennende action.

Narrativet fortsetter å kretse rundt hovedkarakteren Leya – som også denne gang er sterkt spilt av Evin Ahmad. Hun trekkes mellom finansverdenen og den kriminelle undergrunnen i et sultent pengegame. Det samme pengegamet er det som holder handlingen gående, og bestemmer hvilke personer som er relevante som del av den. 

«Jag är bäst på att tjäna pengar! Visa det då! Den som inte är utbränd vid årets slut har fuskat!», ropte den økokriminelle investoren Tomas Storm (Olle Sarri) i sin motivasjonstale til sine – tilsynelatende – like pengeglade kolleger i siste episode av førstesesong. Fokuset var her mer på grenseløsheten mellom hva som er lovlig og ikke i det å drive big buisness.

Toppfolk i finansbransjen ble viklet sammen med hovedpersonen Leya, hennes svoger Ravy (Dada Fungula Bozela) og de unge kriminelle på gata. I sesong 2 er det mer fokus på de yngste.

LES OGSÅ: Den mest jordnære Star Wars-fortellingen til nå: Fem grunner til å se Andor

Fortsettelsen starter ett år etter sesong én slutta. Ravy har fått en del nye ting å tenke på. Det kommer også uventa press og konkuranse fra en ny gangster som har kommet rett ut av fengsel: Zaki.

Han spilles overbevisende kaldt av Adam Kais. Zaki beslutter å hijacke hele dealersystemet, for å ta over Ravys områder etter en metode som virker å være inspirert av en viss Marlo Stanfield. Han lager pent mye kvalm, ikke bare for Ravy, men hele miljøet og nabolagene får kjørt seg. Og som vi skjønner skal også Leya bli innvikla i dette.

Spillet og castingen er virkelig knallbra, der samtlige mestrer de brå og vanskelige overgangene i manus som kan være utfordrende, særlig barneskuespillerne. Nala, spilt av Ayaan Ahmed får litt mer plass å boltre seg på for å vise mer av sitt emosjonelle register. Men det er også noe forutsigbart i flere hendelser som virker gjentakende fra forrige sesong.

LES OGSÅ: Top Boy fortsetter å skildre et samfunnssjikt som er underkommunisert på tv og på film, og generelt i kulturen

Serieskaperne Jesper Ganslandt og Oskar Söderlund har selv uttalt at de «ønsket å utforske skjæringspunktet mellom moral og ønsker», om hvem som er «villige til å sette til side sin moral og verdier for å vinne maktkampen».

Men dette er en velkjent trope for gangsterdramaet som sjanger, og det oppleves ikke akkurat nyskapende. Når det kun er rom for de handlingene som er essensielle for narrativet, blir det også alt for lett å forutse hva som vil skje utifra en eller flere enkeltscene forut for en handling, fordi de så åpenbart spiller opp mot handlingen.

Man lener seg på et slags hierarki der handlinger dikterer plotet. Slik dikterer manuset også de visuelle grepene og blikket vårt: Hvor vi skal se til enhver tid. Det er lite rom for risikotaking i den forstand at man ikke lar kamerablikket være mer observant på andre detaljer, som ikke nødvendigvis er relevante for handlingen. Det er litt synd, når jeg særlig tenker på hva regissør Måns Månsson (som veksler på regi med Ganslandt) har gjort tidligere, deriblant den Toppen av Ingenting, som maler et ganske interessant visuelt og bekmørkt portrett av Stockholm. Mens her kan det virke som fotoet har lite frihet, og er veldig låst til den konvensjonelle ideen om å fokusere kun på handling.

Det er heller ikke rom for at de ulike karakterer få spille ut sekvenser som lar oss bli mer kjent med dem utover det kriminelle livet, og stole på at universets persongalleri kan være interessant nok i seg selv, utover det som kun bidrar til å dra handlingen framover. 

I stedet virker det som man er litt vel opphengt i ekstreme versjoner av Murphys Lov møter såpeopera med multiplots: Alt som potensielt kan gå galt, må gjøre det, til det punktet at det blir forutsigbart. Samtlige muligheter for konflikt må selvsagt komme på samme tidspunkt når det passer dårligst.

LES OGSÅ: Gasapar Noé: – Denne filmen dealer med en tematikk som er beslekta med rusmidler

Det kan virke som serieskaperne Ganslandt og Söderlund tar noen litt lettvinte løsninger for seg selv. For det store spørsmålet er politets fravær.

Med unntak av den ene politiaksjonen helt i begynnelsen av første episode, har vi visst havnet i en «no-go»-sone i Sverige, der folk skyter løs på hverandre i store boligfelt når det passer seg. Den eneste voksne voksne på jobb her, er en sosiallærer som fungerer som en slags nærmiljøets hobby-etterforsker. Ellers er det ingen andre vanlige mennesker som reagerer på at det skjer masseskytinger rett utafor blokkene sine.

Hvis jeg skal prøve å tolke dette valget bevisst, virker det som om serien leker seg med ideen om hva kriminelle miljøer ville gjort dersom politiet ikke eksisterte: Ryddet opp selv? Ville man noen gang klart det? Man kunne også stilt spørsmålet tilbake om man noen gang ville fått bukt med kriminalitet dersom politiet hadde ressursene til det. Vi er igjen tilbake på en viktig dagsaktuell debatt der lærere, familie og nabolag spiller inn – og de er ikke spesielt tilstede. Og her er serier som Top Boy og The Wire langt bedre på å skildre miljø og klasse i en større kontekst, og som bakgrunn for motiver og valg på nyanserte måter.

Det jeg synes er mer interessant, er et mønster der damene må ordne opp når mannfolka fucker opp og ødelegger, og at det videre er tydelig at man prøver å si noe om kvinner og lederskap her. Det er jo ganske friskt å se i et gangster-narrativ.

Snabba Cash Sesong 2 er tilgjengelig på Netflix

Hold deg oppdatert på det vi skriver om: Følg oss på Instagram og Twitter og Fjasboka