Quirky fest med Geordie Greep, mens Schoolboy Q har henda på rattet: Roskilde fredag
ANMELDELSE: Den eklektiske festen fortsetter på Roskildes tredje festivaldag.
*Vi dekker Roskilde 2025. Flere anmeldelser kommer plutselig*
ROSKILDE, DANMARK: Klokka er ett på formiddagen, på tide å knekke i gang med tredje festivaldag. Dagens morgenmad og kaffe bli inntatt til et for denne anmelderen et nytt bekjentskap, nemlig karibisk-belgiske Nala Sinephro.
Sinephro er en ung, fremadstormende multiinstrumentalist, basert i det svært så levende jazzmiljøet i London.
Med seg på scenen har hun tre andre musikere på trommer, sax og keys. Selv ser hun ut til å spille både synth og harpe. Dette lover godt.
Settet varer på slaget én time og inneholder så vidt jeg kan høre kun tre låter på omtrent tjue minutter hver. Hver låt starter mykt og forsiktig, før lydbildet vokser og forgreiner seg utover.
Hver av låtene bygger på et enkelt tema som blir utforsket og utbrodert til det som for meg føles som en slags ytterste konsekvens.
Det er noe eksperimentelt og meditativt over det hele, noe som gjør det lett å drømme seg litt bort på en sliten og seig tredje festivaldag.
– Rune Kvernmo
Karakter:
7.6 / 10
Nala Sinephro
Avalon, fredag 4. juli 2025
Eklektisk er bare fornavnet
«Er det jazz eller rock? Eller samba? Hvor skal vi hen, egentlig?»
Kompisen min setter ord på det jeg selv tenker her vi står, ti minutter ut i konserten til Øya-aktuelle Geordie Greep.
Det er så mange innflytelser her at det er til å bli ør av. Eklektisk er liksom bare fornavnet.
Navn som dukker opp hos meg spenner fra David Bowie, Donald Fagen – og kanskje til og med Marcos Valle?
Energien står i taket, noe et stappfullt Gaia-telt ser ut til å sette pris på (det er fredag og klokka har tross alt bikka ni).
Det slår meg at dette er en type konsert som fort kunne blitt for mye av det gode, det er så mye å ta tak i.
Det er kanskje ikke så rart, med tanke på at Geordie inntil i fjor sommer var primus motor i Black Midi, et sirkus av et band som var klin umulig å sjangerfeste.
På den kritikerroste soloutgivelsen The New Sound som kom i fjor høst, har Greep knekt en eller annen kode.
Alle de eksentriske og eksperimentelle impulsene man kunne få hakeslepp av i Black Midi, er videreført her, men pakka inn i noe som er flere knepp mer tilgjengelig. Treffende albumtittel, der altså.
Konserten er definitivt quirky, men aldri masete. Og først og fremst dønn musikalsk, og så godt sydd sammen.
Bandet er vanvittig bra, og Greep står som en dirigent og liksom regisserer det hele. Ofte med ryggen til publikum, uten at det går på bekostning av kommunikasjonen med oss.
Det er nesten ikke til å tro at fyren er femogtjue.
Det er lange, jammete partier som flyter utover. På overflaten er det hektisk, men det er en plan på det hele. Det er helt okei ikke å vite helt hvor vi skal ende opp. Dette er en reise, and I’m here for it.
Bandet setter fyr på teltet med den mesterlige og finurlige Holy, Holy, et perfekt avslutningsnummer.
Femti minutter var altfor lite. Under fem uker igjen til Øya. Dette er det bare å få med seg!
– Rune Kvernmo
Karakter:
9.7 / 10
Geordie Greep
Gaia, fredag 4. juli 2025
Sjarmoffensiv fra LAs favoritt-skolegutt
«Jeg trodde jeg skulle se noe annet», sier kompisen fra siden. Det er altså positivt ment.
Den normcore-kledde fyren der oppe på scenen kjører trolig den mest basice, anti-rap-outfiten jeg kan tenke meg: hvit t-skjorte og kremfargede bukser.
Schoolboy Q er tilbake på Arena, ni år siden sist. Da steppet den dynamiske LA-rapperen inn som vikar for Future.
I dag er han bestilt på forhånd, og kommer attpåtil med sitt mest kunstnerisk utforskende og eksperimenterende rap-album hittil i karrieren, under armen: Blue Lips.
Han åpner eplekjekt med en av hans strøste bangere, Man of the Year, før han fortsetter å demonstrere hvor klar, tight og velartikulert han er på mikken.
Hitsene kommer i en velporsjonert rekkefølge, i et sett som veksler godt og dynamisk mellom mer oldschool og nyere traplåter.
Alt glir ned hos den engasjerte gjengen under duken på det som ellers har vært en litt seig og regnete festivaldag. Her inne er det som lufta blir klarere (!) – dog ikke uten den obligatoriske lukta av weed.
Så er Schoolboy Q helt klart en av de som er best på å bruke hele rommet hittil på festivalen. En som tydelig søker en interaksjon med publikum og skrur på sjarmen.
Mot slutten kommer eksempelvis en uventa og sjarmerende glansetappe:
Kommer Kendrick hit eller? Spør han ut mot crowden. Nei, tror ikke det, konkluderer han og tenker høyt at «Since we are over time and shit, I am vibing», og dermed er dette et perfekt tidspinkt for å smelle ut ei låt kompisen har laga: Not Like Us – til storstilt jubel.
Han ler fornøyd og helhjerta.
Og kjører Hell Of A Night som avrunder. Lekkert levert.
– Ida Madsen Hestman
Karakter:
9 / 10
Schoolboy Q
Arena, fredag
Doechii the don?
Anmeldelse av Doechii kommer her!
Karakter:
X / 10
Doechii
Orange, fredag
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: