Faenskap fra Finnmark, Bygdetrap og GiddyGang: Dette hører vi på nå
Finnmarksbandet Ondt Blod er tilbake som en Bauta. Foto: Ole Onstad
Dette er musikken som snurrer i vår skalle.
Ondt Blod – Bauta (album)
Finnmarksbandet Ondt Blod er plutselig tilbake igjen hele åtte år siden forrige album, med fullengderen Bauta.
Energiske utrop fra langt nedi magen, hissige riff som river i flesket, parert med fengende melodier med nikk til emo-punk, preger de ni sporene om knuste hjerter og knytta never.
Det sneies innom temaer som snøscootere, nordnorsk faenskap, samisk stolthet, legemidler og rus – og, selvfølgelig, bitterhet og sinne mot alt sør for Saltfjellet.
Gjengen fra Sør-Varanger har dessuten fått med seg gjester som Tromsø-rapperen Klish på FinnmarKING, og Nesna-væringen Ida Maria på emo-powerballaden Flamma.
Joker Nord er et av flere høydepunkter som maner til allsang med artige tekster på refrenget: «Hvis du begynne å bli lei, kan gå din egen vei/ Æ har forstått nu, den e grei, får tenke på det/ Har fått litt nok av knekte bein, har alltid vært litt sein/ Du kan hisse på dæ en stein».
– Ida Madsen Hestman
Olof Dreijer + Maman – Echoed Dafnio (singel)
Sammen med annonseringen av sitt (utrolig nok) aller første solo-album, har svenske Olof Dreijer gitt ut sin nyeste singel, Echoed Dafnio.
Låten er et blomstrende, knipsende stykke bassmusikk med gnistrende vokal fra sudanske MaMan.
Dreijer har siden 2023 sluppet en rekke låter, den ene mer fargerik enn den forrige, som nå samles til platen Loud Bloom den 8. mai.
Dreijer har i årevis samarbeid med artister fra hele verden, og både Echoed Dafnio og tidliger låter som Acuyuye (med kolombianske Diva Cruz) peker mot et album med elektronisk musikk som vil være alt annet enn en bekreftelse av eurosentrisk status quo.
– Martin Midtbø Rokkones
Niilas – Nama Haga (album)
Niilas er en av våre lureste produsenter, som vet å gifte løpske trommer med originale samples og glitrende synther på en måte som infiserer føttene med noe de ikke klarer å motstå.
Ta for eksempel høydepunktet Can Dance på hans nye plate Nama Haga. Det er en låt med kultstatus-potensiale som forhåpentligvis kan høres på dansegulv over hele landet i tiden fremover.
Men, det er også noe annet som dukker opp på hans nye plate. En utilslørt åpenhet, en rastløs utforskning, som gir albumet en luftig og deilig tone. Det høres i munnharpen som preger låta Crossroads, eller vokalsamplene på Team Rokket.
Hvor skal Niilas hen? Jeg tar meg selv i å lure på dette flere ganger mens jeg hører på Nama Haga – som er samisk for «uten tittel».
Samplene med barnestemmer på avslutningslåta Tirrati peker på en forsiktig nysgjerrighet som passer et nytt kapittel i Niilas sin diskografi veldig godt.
Hvor han skal vet ikke jeg, men jeg er sikker på at vannet glinser, solen skinner og folk danser hvor enn det er.
– Martin Midtbø Rokkones
Subaru + HC (Bygdetrapen) – Carglass
Bygdetrapen er akkurat det du tror: et mystisk og rått trap-prosjekt fra bygda.
Lite vites om disse kara som kaller seg Subaru, HC og med Gud som produsent og komponist, men de sokner visstnok til Telemark.
De har allerede opparbeidet seg en sterk CV av særegne kremlåter med vers på bred og mindre bred dialekt.
De blander fete og artige rapvers med lokale referanser og namedropping av snøscooter-merker over atmosfæriske produksjoner.
Carglass er intet unntak, med sin minimalistiske arrangement og finurlige samples som danner cinematiske lydbilder.
Bygdetrapen fortjener flere fans. Sjekk de ut her:
Lamisi – Let Us Clap (Album)
Ghanesiske Lamisi sitt nye album åpner med noe som høres mistenkelig ut som en seljefløyte. Det viser seg å være en telenka-fløyte fra Romania, et lite nikk til den romansk-ghanesiske produsenten Wanlov the Kubolor som står bak albumet.
Albumet er en treffende kombo av tradisjonell akustisk instrumentasjon, populær digitalt affekterte vokaler og klappende perkusjon hentet fra Zebilla i det nord-østlige Ghana.
Rytmene på albumet kryper under huden som kraftlinjer før Lamisi sin elektriske stemme tenner de på og aktiverer et afrofuturistisk lyshsow som får nattetimene til å glitre. Lamisis ble nylig sluppet til Roskilde-festivalen, og skal du der er dette en konsert du ikke vil gå glipp av!
– Martin Midtbø Rokkones
Arif + Eddy & Zino – Block 10
Etter et større låtslipp og en håndfull konserter, har Arifs mystiske prosjekt nå materialisert seg i et 14 spor langt albumprosjekt med et knippe artister på gjestelista og en håndfull produsenter: Mannen som døde stående.
Block 10 er blant høydepunktene som har vært spilt i konsertformat før det kom på plate. De karakteristiske logdrumsene bygger en nesten hypnotisk groove som umiddelbart etablerer atmosfæren. Arif veksler uanstrengt mellom sang og rap, leker med fraseringer og lar vokalen gli mellom melodi og bars på en måte som føles både kontrollert og intuitiv.
Casting-valget av Eddy & Zino kunne ikke vært bedre som varierer med sine tydeligere vokalteksturer. Resultatet er en dynamikk som gjør at låta hele tiden tilbyr noe nytt. Midt i det hele ligger også en homage til Sean Pauls dancehall-klassiker Gimme the Light.
Block 10 illustrerer også noe av kjernen i Mannen som døde stående, nemlig hvordan Arif stadig finner nye måter å være leken og nyskapende på, samtidig som han beholder sitt eget sound og uttrykk.
– Ida Madsen Hestman
GiddyGang & Vuyo – After All (Album)
Har GiddyGang & Vuyo nådd Unc-status?
Noe av det mest slående med gruppa sitt nyeste album After All er en ro som peker på erfaring, levde liv og modenhet. GiddyGang trenger ikke lenger jakte på en Giddy Good Time, nå tar de seg god tid til å reflektere og nyte resultatene av år med dedikert arbeid.
Tid avler perspektiv, og det slår meg på låta Survivor’s Guilt at rapper Ole Vuyo Smaage sine tekster er den type vitnesbyrd som kommer til å studeres 100 år frem i tid.
Sammen med Sarah Vestrheim, en av de beste RnB-vokalistene vi har i landet, og en gang som beveger seg sømløst mellom jazz, soul, gospel og hiphop, har de avlet frem et jordsmonn som det kan høstes frukter fra i lang tid fremover.
Internasjonale RnB-veteraner Braxton Cook og Mac Ayers gjester albumet og peker på at GiddyGang har tatt et steg opp. Hvem andre har plugs’n’connections som dette?
«Too many people care about the sunset, they don’t really wanna see the sunshine» maler Vestrheim mot slutten av plata.
De er som en gjeng uncs og aunties som smiler lurt fra strandstolene sin med brillene på nesetippen mens de ser på en yngre generasjon lære av sine feil.
GiddyGang har kanskje nådd unc-status, men de er langt fra ferdig, de har så vidt begynt på et nytt kapittel, mer komfortable og selvsikre enn noensinne.
– Martin Midtbø Rokkones
Folk & Røvere – Å, stille ensomheit (Vise fra Utanmyra)
Folk & Røvere har revitalisert denne regntunge svenske visen med ensom cowboy-gitar og Vigra-mål.
Anita Valderhaug leverer beskjeden om at hun kommer til å sulte seg til døde om hun ikke får den hun elsker med en iskald oppgitthet. Imens uler Sjur Miljeteig sin trompet stille i bakgrunnen som et døende dyr til stor effekt.
Dette er andre singel fra Folk & Røvere sitt kommende album Jazzbombe som utgis 8. april. Albumet har fort blitt en av av de norske utgivelsene jeg gleder meg mest til i år.
– Martin Midtbø Rokkones
Følg spillelista vår her:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ: