Frøkedal: – Verden trenger ikke at jeg legger ut en selfie i dag. Og heller ikke i morgen.

Albumaktuelle Frøkedal og Familien vil finne tilbake til felleskapet med spirituelle kampsanger og tilhørende sangbok

– Som artist synes jeg det er mer og mer pinlig å være noe som folk betrakter fra avstand. Det kan høres ut som jeg er veldig jovial. Jeg er egentlig ikke det. Verden trenger ikke at jeg legger ut en selfie i dag. Og heller ikke i morgen.

Anne Lise Frøkedal prater om sitt aktuelle album. Flora er et kollektiviseringsprosjekt om felleskap, av Frøkedal og familien – i og gjennom musikken.

– Det er et ønske om at musikk skal være tilgjengelig for folk og knytte et bånd til. Det er det viktigste for meg. Jeg tror vi alle søker felleskapet, selv om vi er mer isolert enn noen gang. Selv om vi ikke vet om det selv en gang. Og selv om du har snevre interesser, så søker du felleskap. Selv om du ikke kjenner det.

Det kan høres ut som jeg er veldig jovial. Jeg er egentlig ikke det.

Anne Lise Frøkedal

Motgift og løsning

Albumtittelen Flora handler også om felleskap, ifølge Frøkedal:

–– Flora er natur, men også mangfold og alt det vi er. For meg handler det litt om en underliggende ensomhet og motgiften og løsningen som må til for å finne tilbake til der vi hører til. Kanskje fordi man har mista litt tilknytning og må prøve å finne tilbake. 

– Hvordan er natur fellesskap? Jeg tenker at det er byen som symboliserer felleskap og plasser der folk finner sammen, men som paradoksalt nok har fått et ufortjent dårlig rykte i kulturens skildringer av den. Mens naturen og skogen veldig ofte romantiseres, men da som et sted der man først og fremst søker ro og ensomhet – ikke felleskap?

– Jeg tenker mer på det å gå tilbake til å være mer i kontakt med seg selv – sin egen natur. Det er ikke sånn at man uti skogen. Noen av sangene er spirituelle og peker ut en vei tilbake til oss selv, andre skildrer en følelse av isolasjon og fremmedgjøring.

Foto: Vidar Landa

Kampsang om frihet

– Noe her gir meg litt Pocahontas assosiasjoner, med linjer som «You didn’t notice/ the whispers in the moss/ the creatures in the river/ calling our name» på Set Your Spirit Free?

– Jeg innså at jeg har brukt litt mye brukt mye naturbilder på å illustrere det å være et søkende menneske. På Set Your Spirit Free, er temaet at vi er fanget i en verden som er kald og brutal, og konstruert av mennesker. Den er litt sånn kampsang om å finne tilbake til vår egen frihet.  

Det er livsfarlig å snakke om sangtekster!

Anne Lise Frøkedal

– Hvilken frihet?

– Det er livsfarlig å snakke om sangtekster! Og jeg vet ikke hvordan vi skal gå inn i denne, men det er mye teknologi-angst og angst for det moderne, både i mitt hode og på plata. Men også om avstanden mellom oss mennesker – og at vi ikke alltid kan eller vil forstå hverandre. Så den handler bare om en av flere løsninger på hvordan man kan bryte med mønsteret. 

– Nå får jeg også assosiasjoner til diverse sci-fi-fremtidsdystopier. Er du pessimistisk om fremtida?

– Det er holdbarhetsdato på alle mennesker og mitt eget liv. Og når jeg er på mitt mest pessimistiske, tenker jeg at «jaggu bra jeg skal dø en dag». Da tenker jeg mer på det å bli gammel og at det en dag kommer til å være vanskelig å forstå hvordan verden fungerer, for den har forandret seg så mye.

Motgift og løsning

Men Frøkedal tror også verden i det store og hele går fremover.

– Men det er noen ting som skremmer meg som skjer nå. Det er litt fordi vi bruker teknologi som fulle sjøfolk, pluss alle de andre overhengende verdensproblemene som ikke jeg snakker noe bedre om enn andre. Pandemien har jo speeda opp digitaliseringsprosessen noe voldsomt.

Jeg trenger ikke regnskapet ditt, det er ikke det du betyr for meg.

Anne Lise Frøkedal

Selv om dette albumet riktignok ble laget i mai i fjor, synes Frøkedal det føles som noen av tendensene som var der fra før nå har blitt forsterka:

– Bare dette med hvor opphengte vi er i klikk og popularitet; Ivan Ave, han sa på en intapost at det er merkelig at alle salgs artister skulle legge ut masse tall hele tida. At det er veldig merkelig å fokusere så mye på det. Jeg merker at jeg blir bittelitt skuffa hvis det er noen jeg liker som legger ut «nå har jeg 9000 streams!» Jeg trenger ikke regnskapet ditt, det er ikke det du betyr for meg.

Men denne plata handler først og fremst om løsninger og felleskap, bedyrer hun. 

– Det er ikke sånn deppe-opplegg. Jeg hadde ikke lyst til å lage noe veldig sosialrealistisk, men heller noe som som skaper drømmer. Som også innebærer å fri sjela litt.

Foto: Vidar Landa

Forhåndstestede låter

Felleskap er også nøkkeltema for prosessen og hvordan estetikken ble til. Låtene ble for eksempel forma i ulike felleskap: I forkant av innspillingen har Frøkedal og Familien prøvd ut alle slags odde versjoner av låtene på konserter. Slik har de landa på de versjonene som ble spilt inn live på ti dager, alt i ett take. Det sier seg selv at det medfører en del skjønnhetsfeil og skjevheter på kjøpet. Det er jo del av sjarmen. Men det er helt klart fordeler med å teste ut musikken i felleskap før du spiller det inn enn å spille det for seg selv i et rom, mener Frøkedal.

– Vi lager musikk som ikke nødvendigvis er så tilgjengelig for folk, eller står lettere på radio, ikke like tilgjengelig i struktur og form, og prøver nå å lage tilhørighet til musikken selv om det ikke er helt mainstream.

Og bare for å dra felleskapstematikken enda litt lenger, har bandet laget tilhørende sangbok til plata, så du kan synge og spille låtene i – ja, nettopp – fellesskap.

– Det handler mer om den eksistensielle krisen min i forhold til det å være artist, som kan være utrolig navlebeskuende. Men musikk er jo egentlig en samlende kraft. Derfor ble en sangbok en fin løsning.

Frøkedal og Familien har laget sangbok med litt fun facts, blant annet om instrumentene cümbüs og baglamas.
Grafisk design: Erlend Ringseth, foto: Vibeke Heide

Isdronning

Hun tror noe av ideen kom fra folk hun og Familien har spilt for. Flere ganger har folk kommet etter en konsert og fortalt at de spiller musikken hjemme. At de har selv laga egne coverversjoner. På sekkepipe og så videre.

– Bare i går kom en fyr bort til meg bare for å si at jeg måtte si ifra om jeg ville ha noe trekkspill på neste konsert, for det hadde han sittet og øvd på hjemme. Og det er det beste komplimentet jeg kan få. Og det handler ikke om at man bare skal spille selv, men også forstå musikken på en annen måte gjennom tekst, illustrasjoner og historier fra studio. En sangbok gir mulighet til å gå inn i den verdenen på en måte, forteller hun.

Da jeg først begynte å spille i band, ble jeg omtalt som isdronning

– Jeg tror mye av den fellesskapsfølelsen man kjenner på, kommer fra publikum selv, som har blitt med og laget coverversjon eller sluppet seg fri underveis på konserter. 

Selv har Frøkedal også fått mindre behov for å holde avstand til folk i rommet.

– Jeg har blitt mer opptatt av at det er viktig at folk bryter tausheten. Mye mer. Da jeg først begynte å spille i band, ble jeg omtalt som isdronning. Og det tror jeg heller handlet om at jeg egentlig er introvert og prøvde å ha kontroll på alt som skjedde. Nå er jeg mer opptatt av å miste kontroll på scenen. Det er da du slipper andre folk inn. 

Frøkedal og Familien – Flora er tilgjengelig i fysisk format og kommer på strømming i nær framtid.

Foruten Frøkedal selv på vokal og gitar, består Frøkedal og Familien av Olav Christer Rossebø (fele, oktavfele, mandola og cümbüş), Ingeleiv Berstad (fele, oktavfele, baglamas, guiro og vokal), Erlend Ringseth (roland rs-09, prophet, pianet, og pumpeorgel), Elisabeth Mørland Nesset (trommer, perkusjon og vokal), Olaf Olsen (trommer, perkusjon og vokal) og Eirik Øien (bass og kontrabass).

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *