Dette mener Venstres kulturpolitiske talsperson om kulturpolitikk

Det var ingen spørsmål om norsk kulturpolitikk i årets valgomater. Vi tok derfor på oss oppgaven med å sende hvert partis kulturpoltiske rådgivere noen spørsmål om kulturpolitikk. Dette er hva de svarte. 

Hvem: Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre og leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

1. Hvorfor er det så lite vekt på kultur i årets valgkamp, tror du?

– Jeg tror dessverre at kulturpolitikken drukner litt i årets valgkamp fordi den globale situasjonen er mer urolig enn den har vært på lenge. Det gjør at utenrikspolitiske spørsmål kommer høyt på agendaen hos medier og folk. Samtidig er det jo nettopp da det er kulturpolitikerens rolle å forklare hvorfor kulturpolitikken fortsatt er relevant. For meg er kunst og kultur demokrati i praksis. Kulturlivet skaper arenaer for debatt og refleksjon. Kunsten presenterer og belyser ulike måter å leve på, være på og tenke på. Den utfordrer og utvider vår aksept for mangfold. Det er livsviktig i tiden vi lever i, hvor sensur av ytringer og polarisering er blitt hverdagskost.

2. Hva er de viktigste kulturpolitiske visjonene til ditt parti?

– Venstre ønsker å gi et helhetlig løft for kreativ næring. Norge har mange gode forutsetninger for utvikling av kreative næringer. Vi har en sterk kunstnerisk grunnmur og en etablert infrastruktur gjennom mange år med institusjonsbygging, i tillegg til flere konkurransedyktige kompetanse- og utviklingsmiljøer. Samtidig opplever flere bedrifter og kulturgründere at de mangler de samme mulighetene og ressursene som sine kollegaer og konkurrenter i andre land. Det etterlyses stadig en helhetlig målrettet næringssatsing for å utløse vekstpotensialet i disse næringene, bedre samspill mellom ansvarlige forvaltningsorganer, nye virkemidler og en bedre tilrettelegging av eksisterende virkemiddelapparat. Behovet for bedre kapitaltilgang er stort, og bedre samhandling kan også gjøre det lettere for vekstbedrifter å finne finansiering.

– Mer konkret, hva består dette i?

– Venstre vil opprette et eget investeringsfond for kreative næringer, for å gi kunstnere bedre tilgang på kapital. Vi mener også at det er behov for en samlet eksportsatsing for kreative næringer som kan fungere som en drivkraft for inngående investeringer i Norge.

– Venstre vil også styrke kunstnerøkonomien gjennom et bedre sosialt sikkerhetsnett. Den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere er selvstendig næringsdrivende og frilansere, og mange av disse har både et lavt og et svært volatilt inntektsnivå, preget av syklus- og lappeteppeøkonomi. De tar en høy personlig risiko både økonomisk og karrieremessig. Sårbarhetene og manglende i de sosiale rettighetene blir ekstra synlige ved svangerskap, sykdom eller uforutsette økonomiske svingninger. Venstre vil gi flere kunstnere muligheter til å skaffe seg stabil inntekt og sosiale rettigheter. Det vil sikre større forutsigbarhet for dem og sørge for at flere orker å stå lenger i kulturyrker.

– På hvilke måter vil dere sikre større økonomisk forutsigbarhet for kulturarbeidere og kunstnere som er frilansere og har ustabil og uforutsigbar inntekt?

– Venstre vil gjøre inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere permanent. Vi vil øke kompensasjonsgraden i sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende, gi dem 10 sykt barn-dager i året og styrke deres rett til foreldrepermisjon og pensjon. Venstre mener også at det er nødvendig å styrke utstillingshonorar-ordningen betraktelig. Den synliggjør ansvaret institusjonene har for å sikre at kunstnerne får forsvarlig betalt, samtidig som den bidrar til å styrke kunstnerøkonomien. Venstre mener at det bør vurderes en mer permanent fordelingsmodell av utstillingshonorar, og at ordningen bør utvides til å omfatte enda flere statlig finansierte institusjoner.

3. Hvilke kulturområder brenner du for?

– Hvilke kulturområder er det jeg ikke brenner for? Jeg er en grådig kulturkonsument, som leser hver dag, elsker musikk, drar på teater, musikaler og kunstutstillinger. Jeg mener også dataspill er en undervurdert kunstform. Mange reduserer dataspill ufortjent til en svett hobby i kjellerleiligheten. Men det er en fantastisk måte å formidle historier på. Norske dataspill gjør det bra, men er glemt av mange som er glade i kultur. 

4. Hvordan vil du beskrive norsk kulturliv i 2025?

– Fantastisk mange gode eksempler på store bragder, som forhåpentligvis gir mye inspirasjon. Samtidig er det tydelige tegn på ting som bør bekymre alle som er opptatt av kultur. Eksempelet på det er de lave produksjonstallene i film- og TV-bransjen.  

5. Hva er den beste med måten norsk kultur forvaltes på? 

– Sterk offentlig støtte, men ikke stram statlig styring. Kulturen og kunsten er mest mulig fri, og det er kunstnere og bransjen selv som er premissleverandørene. Samtidig kan man legge langt bedre til rette for at private både enkeltpersoner og næringsliv kan bidra mer med ressurser.

– Og den verste?

– Det verste med måte norsk kultur forvaltes på, med den sittende regjeringen, er Arbeiderpartiets aversjon mot at private givere skal kunne være med å bidra inn i finansieringen av norsk kulturliv. Venstre mener at kulturen trenger flere økonomiske ben å stå på, og at staten bør gi private givere insentiver til å være med på å finansiere norsk kunst og kultur. Derfor vil Venstre gjeninnføre gaveforsterkningsordningen, slik at private pengegaver til kunst- og kulturinstitusjoner blir forsterket gjennom et påslag fra staten. Vi vil også øke skattefradraget for private givere, for å gjøre det mer attraktivt å tiltrekke seg privat kapital til kulturinstitusjoner.

6. Hvordan er film- og kinopolitikken til ditt parti?

– Venstre vil gradvis øke filminsentivordningen, med mål om å gjøre den regelstyrt. Det er for meg og Venstre fullstendig ubegripelig at regjeringen ikke forstår hva slags uforløst potensial som ligger i filminsentivordningen. Ordningen bidrar til å tiltrekke seg flere store internasjonale produksjoner til Norge. Den bidrar til å sysselsette norske filmskuespillere, regissører og manusforfattere, og andre yrker i filmbransjen, og den bidrar til å øke kompetanse og kunnskap i bransjen. I tillegg nyter hotell- og servicenæringen godt av ordningen, fordi produksjonene som kommer hit har behov for å ta inn på hotell og bestille catering og utstyr av lokale aktører. Det legges igjen store penger her i landet, som gjør at mange næringer går godt, og som utgjør substansielle bidrag til statskassa. Hvis vi ikke styrker ordningen, kan vi risikere at store internasjonale produksjoner velger bort Norge som innspillingsland, til fordel for andre land med bedre ordninger.

– Filmbransjen står også overfor utfordringer knyttet til kunstig intelligens, hvor Venstre vil føre enn mer proaktiv politikk enn Arbeiderpartiet. Det er åpenbart at utviklingen som kommer med kunstig intelligens totalt vil endre spillereglene for filmbransjen. For bransjen er det avgjørende at vi er påkoblet de prosessene som pågår nå. Derfor er det synd at vi i alt for stor grad er prisgitt hva EU til enhver tid kommer med, når vi burde sittet rundt dette bordet selv. Det å utelukkende diskutere retningslinjer og standarder her hjemme er ikke godt nok dersom vi skal konkurrere internasjonalt. 

7. Og hva er din favorittfilm?

– La La Land.

8. Hva var din forrige kulturopplevelse?

– Jeg besøkte Frida Kahlo-museet på ferien i sommer, det har stått høyt på ønskelisten lenge. Den siste i Norge var en rekke av konsertene i Pride park under Oslo Pride.

9. Hvordan har kultursynet ditt blitt påvirket av å sitte i Kulturkomiteen?

– Jeg tror jeg har fått øynene opp for hvor mye talent det faktisk er i norsk kulturliv. Jeg føler nok enda sterkere på at bare vi hadde vært flinkere til å gi riktig støtte, så ville langt flere fått mulighet til å blomstre og vist frem kunsten sin. 

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

LES OGSÅ: